Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Olivia Corso Salles, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 98 L (2015–2016)
Endringer i energiloven (utenlandskonsesjon) og forslag om endring
av § 4-2 første ledd med sikte på at andre enn systemansvarlig kan
eie og drive utenlandsforbindelser.
Komiteen støtter bygging av
samfunnsøkonomisk lønnsomme utenlandsforbindelser. Disse bidrar til
verdiskaping i det norske kraftsystemet samtidig som det gir forsyningssikkerhet
i tørrår.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til Prop. 98 L (2015–2016) Endringer i energiloven
§ 4-2 første ledd, hvor det foreslås at konsesjon for å eie eller
drive utenlandsforbindelser kan gis til andre aktører enn den systemansvarlige
eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Flertallet mener
det vil være positivt at flere private aktører deltar i utbyggingen
av utviklingskapasitet, og mener derfor at det er riktig å fjerne
dagens eierskapsbegrensninger. Flertallet mener konkurranse
bidrar til økt verdiskaping gjennom innovasjon og mer kostnadseffektiv
utbygging av utenlandsforbindelser.
Flertallet legger videre til
grunn at kravene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal være like streng
for alle søknader som underlegges konsesjonsbehandling uavhengig
av hvem som søker. Flertallet legger
til grunn at konsesjonsbehandlingen sikrer at det kun er prosjekter
som er samfunnsøkonomisk lønnsomme som tildeles konsesjon.
Flertallet vektlegger behovet
for en kontrollert utvikling av infrastruktur for utveksling av
elektrisk energi mellom Norge og utlandet. Flertallet viser til at myndighetene
gjennom konsesjonsbehandlingen fremdeles skal ha kontroll over hvilke prosjekter
som skal gis konsesjon. Flertallet legger
til grunn at eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser
eid av andre aktører enn den systemansvarlige bør tilfalle fellesskapet.
Flertallet mener at nettkostnader
på land kan dekkes gjennom anleggsbidrag, og at kostnadene knyttet
til selve utenlandsforbindelsen heller ikke bør belastes nettkundene. Flertallet legger
til grunn at en grundig gjennomgang og en helhetlig avveining av
samfunnets kostnader og nytte fortsatt skal ligge til grunn for
vurdering av om konsesjon skal gis.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvordan eventuelle ekstraordinære
inntekter fra utenlandsforbindelser eid og drevet av andre aktører
enn den systemansvarlige, kan tilfalle fellesskapet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet de Grønne viser til at med dagens regime hvor
Statnett som systemansvarlig står for norsk eierskap og drift av
disse forbindelsene, blir inntektene tilbakeført til kundene i transmisjonsnettet
gjennom redusert nettleie, jf. brev fra statsråden til komiteen
datert 29. august 2016.
Disse medlemmer viser til at
det i Prop. 98 L (2015–2016) ikke gis noen føringer på hvordan pengestrømmene
i fremtidige utenlandsforbindelser hvor systemansvarlig ikke står
som eier, vil bli regulert. Dette er store summer som under dagens
regelverk bidrar til bl.a. å skjerme norske transmisjonsnettkunder
fra kostnader med nettforsterkninger i tilknytning til utenlandsforbindelsene.
I brev til komiteen datert 29. august 2016 opplyser statsråden at:
«Etter dagens regelverk
kan nettselskapet ved investeringer i masket nett kun fastsette
anleggsbidrag i ekstraordinære tilfeller.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at dette er det gjeldende regelverk som disse medlemmer må legge til grunn
i sin saksbehandling av lovendringsforslaget. Med den foreslåtte
lovendring og med dagens bestemmelser om anleggsbidrag i masket
nett er det derfor all grunn til å frykte at kostnader med nødvendig
nettforsterkning i tilknytning til nye utenlandsforbindelser vil
falle på kundene i transmisjonsnettet, mens inntektene fra drift
av forbindelsen vil gå til eierne av forbindelsen.
Disse medlemmer viser til at
det er snakk om store inntekter. Totalt for perioden 2013–2015 ble
2 250 mill. kroner i inntekter fra utenlandsforbindelsene tilbakeført
til kundene i transmisjonsnettet gjennom redusert nettleie, jf.
statsrådens brev til komiteen av 28. september 2016. Den høye inntjeningen
på slike forbindelser vises også i tallene for NorNed-kabelen, jf.
statsrådens brev til komiteen av 29. august 2016, hvor det heter:
«Ved utgangen av
2015 var Statnetts andel av de akkumulerte bruttoinntektene på NorNed-kabelen om
lag 2 590 millioner kroner. Statnett opplyser at om lag 590 millioner
kroner er tilbakeført kundene i transmisjonsnettet gjennom redusert
nettleie. De resterende 2 000 millioner kronene har gått til å dekke
akkumulerte avskrivninger og avkastning på kapital, løpende drift-
og vedlikeholdskostnader og finanskostnader.»
Disse medlemmer viser
til at EU i forordning 714/2009 setter strenge rammer for unntak
fra bestemmelser om eiermessig skille, regler for tariffering og
bruk av flaskehalsinntekter når det gjelder mellomlandsforbindelser.
Regjeringens forslag gjør i realiteten det som er unntak i EU til
å bli regelen i Norge uten at det foreligger noen vurdering av hvilke konsekvenser
dette vil få.
Disse medlemmer merker seg
at Statnetts rolle i et fremtidig regime hvor de skal vurdere og
bistå kommersielle kabelprosjekter samtidig som de skal konkurrere
med andre aktører om eierskap til utenlandsforbindelser, i liten
grad klargjøres av departementet, mens en rekke høringsinstanser
har tungtveiende merknader som peker på behovet for dette. Disse medlemmer vil
peke på at Statnetts rolle som forvalter av hele transmisjonsnettet
inkludert utenlandsforbindelser, endres betydelig når de også skal
opptre som konkurrent til privateide forbindelser.
Disse medlemmer viser til at
Norge har hatt kraftutveksling med naboland siden 60-tallet, og
at utvekslingskapasiteten per i dag er 20 pst. av produksjonskapasiteten.
Utbygging av nye forbindelser gir store virkninger for kraftsystemet
og bakenforliggende nett. De nye kablene til Tyskland og Storbritannia vil
øke overføringskapasiteten opp til 30 pst., det dobbelte av det
EU har satt som mål innen 2030.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil peke på at nye forbindelser
inn i de samme markedene hvor en allerede har etablerte utenlandsforbindelser,
svekker lønnsomheten og verdien i de eksisterende forbindelsene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet de Grønne viser til departementets antagelse
om at «et mer mangfoldig aktørbilde vil kunne drive frem prosjekter
for sammenlikning og i konkurranse med hverandre» og vil peke på
at dagens lovverk ikke er til hinder for at andre aktører enn systemansvarlig
kan «drive frem prosjekter» og mener at en lovendring med denne
begrunnelsen er helt unødvendig.
Disse medlemmer merker seg
også at mens regjeringen har store forventninger til positive effekter
av konkurranse på dette feltet, går Konkurransetilsynet i sitt høringssvar
mot den foreslåtte lovendring og mener at
«retten til å eie
og drive utenlandsforbindelser bør reserveres en systemoperatør
som Statnett for å sikre samfunnsøkonomisk effektiv drift og utbygging.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
enig i regjeringens betraktning slik den fremkommer i Meld. St.
25 (2015–2016) Kraft til endring. Energipolitikken mot 2030, om
at «det er behov for å høste erfaringer og gjøre grundige analyser
før utvekslingskapasiteten økes ytterligere».
Disse medlemmer viser også
til at det europeiske kraftmarkedet gjennomgår store endringer, som
også innebærer at rammebetingelsene og det økonomiske fundamentet
for utenlandsforbindelser endres. Disse medlemmer ser derfor
ingen grunn til å gjøre endringer i lovverket vedrørende eierskap
og drift på det nåværende tidspunkt. De foreliggende endringsforslagene
vil etter disse
medlemmers oppfatning kunne føre til at kundene i det norske
transmisjonsnettet påføres store kostnader med nettforsterkninger
for å realisere utenlandsforbindelser hvor overskudd av inntektsstrømmen
går rett til eierne i stedet for som nå til kundene i transmisjonsnettet
i tillegg til at verdien av de eksisterende forbindelsene reduseres.
Lovendringene vil videre kunne føre til behov for omorganisering
og byråkratisering av Statnetts rolle.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn avvise regjeringens forslag om endringer i energiloven
§ 4-2.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne konstaterer likevel at det er flertall
i Stortinget for disse endringene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener
at en rekke avklaringer må gjøres før en lovendring vil gi det resultat
som flertallet peker på som målsetting. Regler for regulering av
dekning av kostnader i sentralnettet både på drift og investeringer
som følge av nye utenlandsforbindelser, regler for regulering av
inntekter fra forbindelsene, avklaring av regelverk for eiermessig
skille mellom produksjon og transmisjon, og avklaring av Statnetts
rolle og organisering som følge av at de ikke lenger er monopolist
med kun et samfunnspolitisk oppdrag, må komme på plass før lovendringen
trer i kraft.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om regler
for regulering av dekning av kostnader i sentralnettet både på drift
og investeringer som følge av nye utenlandsforbindelser, regler
for regulering av inntekter fra forbindelsene, regelverk for eiermessig
skille mellom produksjon og utenlandsforbindelser, og avklaring av
Statnetts rolle og organisering i forhold til private utenlandsforbindelser,
slik at Stortinget kan behandle disse før en lovendring i energiloven
§ 4-2 trer i kraft.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om
utenlandskabler i Innst. 401 S (2015–2016) ved behandlingen av Meld.
St. 25 (2015–2016) Kraft til endring.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne vil understreke viktigheten av
at vi får en utbygging av kabler til kontinentet og Storbritannia
som ivaretar samfunnsøkonomiske hensyn, og som bidrar til nasjonal
verdiskaping. Europas mulighet for å lykkes på sin store satsing
for å øke sin fornybare energiproduksjon vil være avhengig av at
de løser utfordringen knyttet til å sikre energiforsyningen i perioder
hvor vinden ikke blåser og solen ikke skinner. Et tettere integrert
distribusjonsnett for elektrisitet vil kunne være avgjørende for
å sikre dette. Dette
medlem vil derfor understreke viktigheten av en aktiv norsk
holdning knyttet til ytterligere satsing på utenlandskabler. En
slik satsing vil også kunne bidra til nasjonal næringsutvikling
og arbeidsplasser.
Dette medlem er oppmerksom
på at dagens organisering kan medføre at lønnsomme kabelprosjekter
ikke realiseres. Samtidig er statlig eierskap til infrastruktur
av stor samfunnsmessig betydning et viktig premiss som bidrar til
å sikre rasjonelle strukturer hvor forskjellige aktører ikke diskrimineres,
og hvor de samfunnsmessige konsekvensene av forslag er grundig vurdert.
Dette medlem er imidlertid
opptatt av å få fortgang i kabelutbyggingen til kontinentet. Dette medlem vil
derfor oppfordre regjeringen til å være mer aktiv i dens krav overfor
Statnett for å sikre ytterligere kabelutbygginger.
Dette medlem avviser regjeringens
forslag om endringer i energiloven § 4-2.