Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at regjeringen foreslår
å gjøre endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven. Forslaget
innebærer at alle som skal yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven
i kommunene skal fremlegge politiattest.
Komiteen er fornøyd med forslaget
som regjeringen fremmer, hvor man foreslår et krav om at alt personell
som skal gi kommunale tjenester til pasienter og brukere, og som
omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven, skal fremlegge politiattest.
Komiteen vil peke på at det i
forslaget foreslås å utvide innholdet når det gjelder hva politiattesten
skal inneholde i forhold til en barneomsorgsattest. Dagens barneomsorgsattest
gjelder for personer som jobber med barn og unge, og er hjemlet
i politiregisterloven § 39 første ledd.
Komiteen påpeker at det i regjeringens
forslag legges opp til at i tillegg til informasjon som i en barneomsorgsattest,
som eksempelvis eventuelle siktelser og tiltaler, skal denne politiattesten
inneholde informasjon om legemsfornærmelse/kroppsskade, trusler,
frihetsberøvelse, vinningsforbrytelser og bedrageri.
Komiteen viser til at lovforslaget
innebærer at personer som skal jobbe i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
må fremlegge politiattest. En norsk politiattest vil i utgangspunktet
bare gi opplysninger om straffbare handlinger fra perioden en person
har vært registrert bosatt i Norge.
Komiteen peker på at kravet vil
gjelde uavhengig av hvilke pasient- og brukergrupper personellet
skal yte tjenester til, og vil også inkludere leger samt personell
som yter brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Komiteen peker
videre på at forslagene i proposisjonen ikke vil få betydning for
spesialisthelsetjenesten.
Komiteen merker seg at lovforslaget
ikke gjelder de som i dag arbeider i helsesektoren, men for de som
blir nyansatte, eller søker på ny stilling. Det blir heller ikke
krav om å levere politiattest på nytt i løpet av ansettelsesperioden. Komiteen viser
til at arbeidstaker må levere ny politiattest ved endring av stilling.
Komiteen viser til og er enig
i proposisjonen som peker på «at enhver som er siktet og eventuelt
tiltalt for en straffbar handling skal antas uskyldig inntil skyld
er bevist». Dette er et viktig prinsipp som komiteen deler. Komiteen deler
samtidig bekymringen om at det vil være uheldig for en arbeidsgiver
at denne type informasjon ikke er kjent ved en eventuell nyansettelse.
Komiteen viser også til at det
i forbindelse med høringen var lagt opp til at det kunne være en frivillig
ordning hvorvidt kommunene skulle kreve politiattest eller ikke.
I høringen mente et stort flertall at dette ikke skulle være frivillig,
og at alle kommunene skal innhente politiattest for personer som
skal jobbe innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteen vil vise
til at det i forslaget ikke er krav til politiattest for personer
som sporadisk yter tjenester og i alminnelighet ikke vil være alene
med pasienten og brukeren. Komiteen er enig i dette
unntaket, men vil presisere det samme som står i proposisjonen om
at personell som «sporadisk tjenestegjør som vikar må fremlegge
politiattest dersom arbeidsoppgavene innebærer at vedkommende vil
være alene med pasienten eller brukeren slik at overgrep kan finne
sted».
Komiteen vil også peke på at
det i proposisjonen er viet mye oppmerksomhet til internasjonale
konvensjoner (EMK) og til den enkeltes personvern. Komiteen er
enig i at forslaget har flere sider i forhold til at personer som
kan ha gjort noe galt tidligere, ikke nødvendigvis vil gjøre det
igjen. Komiteen viser også til at et av de bærende
prinsippene i Norge er at når man har sonet sin straff, skal man
få muligheten til å starte på nytt. Komiteen mener
derfor at det har vært svært viktig at disse forholdene har vært vurdert
godt; noe som er gjort i proposisjonen.
Komiteen vil også peke på at
de aller fleste høringsinstansene som har uttalt seg, er svært positive
til lovforslaget. Dette viser med all tydelighet at det er stor
støtte til forslaget som er fremmet. Komiteen vil
også peke på at dette forslaget er et, av mange tiltak for å sikre
at pasienter og brukere av de kommunale helse- og omsorgstjenester
skal sikres trygge, gode og verdige tjenester. Komiteen vil
peke på at noe av grunnen til at forslaget kommer, er at vi dessverre
har hatt flere saker hvor både overgrep, vold, tyverier osv. mot
svært sårbare mennesker har kunnet skje, fordi man ikke har kjent
til forhold som burde vært kjent, men som arbeidsgiveren ikke har
hatt mulighet til å vite om fordi det frem til nå ikke har vært
mulig å kreve politiattest. Komiteen mener at forslagene
vil sikre at færre pasienter og brukere i fremtiden vil bli forulempet.
Komiteen påpeker at det er viktig
å sikre at søknadene om politiattest blir behandlet raskt, og viser
til at politiet har lagt til grunn at behandlingstiden ikke skal
være lengre enn 4 uker. Komiteen viser til at det
er gjort et godt arbeid for å redusere ventetiden og at det ifølge
politiet nå tar rundt 2 uker å få behandlet søknaden. Komiteen merker
seg at de samlede kostnadene ved forslaget anslås til om lag 2,5
mill. kroner. Dette vil finansieres over helsebudsjettet innen gjeldende
budsjettrammer.
Komiteen er også tilfreds med
at det vil være gratis for den enkelte å få utstedt politiattest.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet støtter forslaget om å stille krav om politiattest
for personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester. Denne
saken har vært løpende diskutert i en årrekke. I forbindelse med
Stortingets behandling av Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse-
og omsorgstjenester, uttalte komiteen at også alvorlig syke, eldre,
demente, psykisk syke og andre pasientgrupper kan ha problemer med
å ivareta egne interesser og beskytte seg selv mot overgrep, så
vel fysiske, psykiske som økonomiske (Innst. 424 L (2010–2011)).
Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Høyre, ba den gang om at spørsmålet om å innføre
krav om politiattest for ansettelse i jobb med denne gruppen, ble
vurdert.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er svært tilfreds med at denne regjeringen
fremmer forslag om politiattest for personell som yter kommunale
helse- og omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at dette er en sak man har vært opptatt av å få på plass
i mange år. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
i forbindelse med behandlingen av Prop. 91 L (2010–2011), jf. Innst.
424 L (2010–2011), fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utvide kravet om politiattest,
slik at det også omfatter personer som skal jobbe med eldre i pleie-
og omsorgssektoren, etter modell fra kravet om vandelsattest for personer
som jobber i yrker som yter tjenester til barn og psykisk utviklingshemmede.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er opptatt av at pasient
og bruker skal føle trygghet i møte med helsepersonell, og mener
at kravet om politiattest er et viktig supplement, og ikke til hinder
for å iverksette og følge opp andre tiltak. Det er primært arbeidsgivers ansvar
å sikre gode rutiner ved ansettelse av personell, og så langt som
mulig sikre at den som ansettes ikke bare er kompetent, men også
egnet til å utføre de oppgaver som vedkommende skal settes til.
Det eksisterer en egen veileder om hvordan sikre gode ansettelser,
og veilederen inneholder en rekke tiltak for å bidra til å kvalitetssikre
rutinene og prosessene rundt tilsetting av personell i helse- og
omsorgssektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at proposisjonen ikke tar stilling til, eller omtaler,
hvorvidt flyktninger, innvandrere og asylsøkere stilles i en vanskelig
situasjon, gitt at deres bakgrunn er ukjent, og at det derfor kan
være vanskelig å utstede politiattest. Som Fagforbundet understreker
i sitt høringssvar, er vi avhengige av at denne gruppen får mulighet
til å utdanne seg og ta jobb i helse- og omsorgssektoren. Flertallet vil
understreke viktigheten av at departementet ser nærmere på denne
dimensjonen av forslagets konsekvenser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er kjent med at det under høringen er kommet innspill om at det
kan være vanskelig for flyktninger og innvandrere å få utstedt politiattest
grunnet ukjent bakgrunn. Dette flertallet påpeker
at man ønsker at flyktninger og innvandrere får mulighet til å utdanne
seg og ta jobb i helse- og omsorgssektoren. Intensjonen med lovforslaget
er å sikre tryggheten til en svært sårbar gruppe mennesker; de som
er avhengige av tjenestetilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, påpeker
at man allerede i dag har krav om politiattest for personer som
jobber med barn og ungdom, og legger til grunn at det er de samme
kravene som vil gjelde for ansatte i helse- og omsorgtjenesten og
for flyktninger og innvandrere for å få utstedt politiattest.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at intensjonen med lovforslaget
er å sikre tryggheten til en svært sårbar gruppe mennesker; mange
av de som er avhengige av ulike helse- og omsorgstilbud. Disse
medlemmer påpeker at man allerede i dag har krav om politiattest
for personer som jobber med barn og ungdom, og legger til grunn
at det er de samme kravene som vil gjelde når det gjelder politiattest
for ansatte i helse- og omsorgstjenestene.
Disse medlemmer viser til at
det i høringsrunden var 2 av 68 instanser som ikke støttet forslaget.
Det har tidligere vært uenighet knyttet til hvorvidt krav om politiattest
vil ekskludere for mange fra arbeidslivet, i tillegg til argumenter
om at krav om politiattest kan hindre resosialisering og at det
bryter med prinsippet i et humanitært samfunn om at den som har
sonet sin straff, kan legge lovbruddet bak seg. Dette er en argumentasjon disse
medlemmer har forståelse for og vil understreke som viktige
innvendinger.
Disse medlemmer har merket seg
innvendinger fra Fagforbundet knyttet til at kun et fåtall lovovertredelser
blir anmeldt, påtalt og straffet. De innvender også at en politiattest
ikke fanger opp overtredelser utenfor landets grenser. Krav om politiattest
kan slik skape en falsk trygghet.
Disse medlemmer vil fremholde
Fagforbundets argumenter om at det bør satses på internkontroll-
og kvalitetssikringstiltak som forebygger overgrep og vold, og fremmer
god kvalitet og trygghet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Disse
medlemmer mener dette må komme i tillegg til kravet om politiattest,
og forventer at forslag som kan underbygge denne dimensjonen blir
fulgt opp av regjeringen. Politiattest skal ikke erstatte gode ansettelsesrutiner,
et godt fungerende internkontrollsystem, veiledning og oppfølging
av ansatte mv., noe som ble understreket av blant annet Legeforeningen
og flere kommuner.
Komiteen er tilfreds
med at regjeringen vil innføre krav om politiattest for alle som
skal jobbe i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Komiteen mener
dette er et viktig grep for å bidra til at sårbare grupper skal
kunne føle seg trygge når man mottar tjenester. Komiteen vil
samtidig peke på at det er viktig at man har gode internkontrollrutiner,
kvalitetssystemer og gode rutiner i ansettelsesprosessene for å
sikre brukerne trygge og gode tjenester.
Komiteen viser samtidig til at
en norsk politiattest i utgangspunktet bare vil gi opplysninger om
straffbare handlinger fra perioden en person har vært registrert
bosatt i Norge. Det betyr at for utlendinger med kort registrert
botid vil norsk politiattest ha begrenset verdi. Dette er også gjeldende
rett for krav om barneomsorgsattester i dag. Dette er en utfordring,
ikke bare for helse- og omsorgstjenesten, men også for alle andre sektorer
hvor det er krav om politiattest, inkludert frivillige organisasjoner.