Bakgrunn

Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union vedtok 16. april 2014 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 515/2014 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av fondet for indre sikkerhet, og om oppheving av vedtak nr. 574/2007/EF. De vedtok samtidig Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 514/2014 av 16. april 2014 om fastlegging av alminnelige bestemmelser for asyl, migrasjons- og integreringsfondet og for ordningen for økonomisk støtte til politisamarbeid, forebygging og bekjempelse av kriminalitet og krisehåndtering. Rettsaktene innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket og erstatter det såkalte Yttergrensefondet som gjaldt for perioden 2007–2013, jf. Prop. 60 S (2009–2010).

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 515/2014 oppretter under fondet for indre sikkerhet, ordningen for økonomisk støtte av forvaltningen av de felles yttergrensene og den felles visumpolitikken (heretter «grense- og visumordningen»). Hovedformålet med grense- og visumordningen er å bidra til å sikre et høyt sikkerhetsnivå i EU. Innenfor rammen av dette skal grense- og visumordningen i tråd med EUs prioriteringer i relevante strategier og programmer m.m. bidra spesielt til å støtte den felles grenseforvaltning og visumpolitikk. For perioden 2014–2020 er grense- og visumordningen i utgangspunktet på 2 760 mill. euro (senere redusert av Europaparlamentet til 2 716 mill. euro). I tillegg kommer bidragene fra de Schengen-tilknyttede statene. Hovedformålet med Europaparlaments- og rådsforordning nr. 514/2014 er å gi de generelle reglene for gjennomføringen av fondene, herunder grense- og visumordningen. Prinsippet om byrdefordeling og ansvarsdeling mellom Schengen-statene er en av grunnkomponentene i EUs felles politikk for forvaltningen av de felles ytre grensene. Selv om utgangspunktet er at grensekontroll, visumutstedelse og utgiftene forbundet med dette er et nasjonalt ansvar og anliggende, erkjennes gjennom fondets prinsipp om solidaritet, at Schengen-regelverket også forvaltes på vegne av andre medlemsstater.

Videre er det framforhandlet en avtale mellom Norge og EU om tilleggsregler med hensyn til ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av Det indre sikkerhetsfondet (ISF) for perioden 2014 til 2020, med tilhørende erklæring om Kommisjonens adgang til tilbakesøking av midler. Avtalen er ennå ikke undertegnet. Dette henger sammen med at Kommisjonen tolker Schengen-tilknytningsavtalen slik at Norge først er forpliktet til å meddele godkjennelse av Schengen-rettsaktene. Norge har fremholdt at rettsaktene og tilleggsavtalen utgjør et hele som må forelegges Stortinget samlet. Det er funnet en løsning som innebærer at Kommisjonen i brev gir utrykk for at den ikke har til hensikt å endre den fremforhandlede avtalen om tilleggsregler. Undertegning vil således finne sted når Stortinget har samtykket til godtakelse av rettsaktene og inngåelse av avtalen.

Vurdering

Hovedformålet med grense- og visumordningen under fondet for indre sikkerhet er å bidra til å sikre et høyt sikkerhetsnivå i EU, samtidig som legitim reisevirksomhet fremmes gjennom en ensartet kontroll på høyt nivå på yttergrensen, og å bidra til å sikre en effektiv visumbehandling. Gjennom kriteriene for tildeling av midler støttes særlig de medlemsstatene som har en tung og vedvarende finansiell byrde med gjennomføringen av de felles standardene for kontroll og overvåking på de ytre grensene og i visumpolitikken. Grense- og visumordningen skal med andre ord bidra til å gjennomføre det felles Schengen-regelverket for grensekontroll og visumsamarbeid og politisk vedtatte føringer. Prosjektene som finansieres av grense- og visumordningens midler skal bl.a. bidra til økt kvalitet på yttergrensekontrollen. Dette vil gi positive virkninger for Norge. Samarbeidet vil bidra til å redusere omfanget av ulovlig grensepassering og dermed sekundærforflytning av personer innenfor Schengen-området.

Forordningene om grense- og visumordningen og om fastleggingen av alminnelige bestemmelser for asyl, migrasjons- og integreringsfondet og for ordningen for økonomisk støtte til politisamarbeid, forebygging og bekjempelse av kriminalitet og krisehåndtering, medfører heller ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Det berører i første rekke praktisk og budsjettmessig samarbeid mellom myndighetene som er ansvarlige for grensekontroll og visumpolitikk.

Gjennomføring av rettsaktene og avtalen om tilleggsregler krever bevilgningsvedtak og anses også å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til godtakelse av rettsaktene og inngåelse av avtalen er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår godtakelse av forordning (EU) nr. 515/2014 om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum og forordning (EU) nr. 514/2014 om fastlegging av alminnelige bestemmelser for asyl, migrasjons- og integreringsfondet og for ordning for økonomisk støtte til politisamarbeid m.m.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår videre inngåelse av avtale mellom Norge og EU om tilleggsregler med hensyn til ordningen for økonomisk støtte til ytre grenser og visum, som en del av Det indre sikkerhetsfondet for perioden 2014 til 2020.

Utenriksdepartementet slutter seg til dette.