Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik, fra
Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders
B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Eva Kristin Andersen,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, viser til forslag i Dokument 8:62 S (2015–2016).
Komiteen viser til at Statens
barnehus skal gi barn, unge og personer med utviklingshemning som
er utsatt for, eller som har vært vitne til vold eller overgrep,
oppfølging og hjelp. Barnehusene skal ha høy faglig kompetanse og
sikre et likt tilbud til alle utsatte barn og unge. Geografi skal
ikke være avgjørende for hvor god hjelp man får.
Komiteen viser til at det dessverre
ikke er en ny problemstilling forslagsstillerne tar opp. Det har
i lang tid pågått et arbeid for å få på plass nasjonale retningslinjer.
En samlet komité sa følgende i Innst. 269 S (2013–2014):
«Det er også viktig å få på plass retningslinjer som
sikrer enhetlig og samordnet bruk av barnehusene. Komiteen viser
til at det for tiden er satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide
forslag til slike retningslinjer, men vil påpeke viktigheten av
at disse kommer på plass så raskt som mulig.»
Komiteen understreker derfor
at det er helt avgjørende at retningslinjene nå kommer på plass. Komiteen viser
til svarbrev datert 11. april 2016 fra justis- og beredskapsministeren
(vedlagt) vedrørende representantforslaget hvor han skriver blant
annet:
«Det skal være høy kvalitet på de tjenestene barnehusene
yter og brukere av barnehusene skal få det samme tjenestetilbudet
uavhengig av hvor i landet vedkommende er bosatt. I dag er det forskjeller
mellom barnehusene med hensyn til både kvaliteten og omfanget av
det tilbudet som gis.
For å sikre at barnehustilbudet
fungerer etter intensjonen er det sentralt at det foreligger retningslinjer
for driften som er forankret i en felles forståelse av hva et barnehus
skal være og hvilke tilbud som må være på plass, men jeg kan opplyse
om at grunnlaget for et slikt arbeid er igangsatt.»
Komiteen mener derfor at de nasjonale
retningslinjene må komme på plass slik at alle barn og unge som
utsettes for vold og overgrep eller som har vært vitne til dette,
får god hjelp og oppfølging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at justis- og beredskapsministeren i sitt svarbrev til komiteen
av 11. april 2016 også deler oppfatningen om at det er sentralt
at det foreligger retningslinjer for driften av barnehusene som
skal være forankret i en felles forståelse av hva et barnehus skal
være og hvilke tilbud som må være på plass. Politidirektoratet har
på oppdrag fra departementet fått utarbeidet to rapporter som gir
et godt grunnlag for utarbeidelsen av nasjonale retningslinjer for
organiseringen av og tilbudet i barnehusene.
Flertallet viser til at flere
av forslagene fra rapportene allerede er fulgt opp gjennom Politidirektoratets
handlingsplan.
Komiteen viser til
at det er uholdbart at tilbudet om medisinsk undersøkelse er så
fragmentert, og er glad for at det har blitt satt i gang et arbeid
med å sikre nok sosialpediatere. Komiteen mener regjeringen
må følge dette arbeidet nøye. Medisinske undersøkelser er svært
viktige fordi det bidrar til å avdekke eventuelle skader eller overgrep
som barnet har blitt utsatt for. Samtidig bidrar det til å gi det
enkelte barn trygghet. Dette er noe Barneombudet også tok opp i sin
høringsuttalelse til komiteen i forbindelse med representantforslaget. Komiteen mener derfor
det er viktig å få på plass krav om medisinsk undersøkelse på barnehusene. Komiteen viser
i denne sammenheng til Innst. 315 S (2014–2015) hvor en samlet komité
fattet følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide retningslinjer
for medisinske undersøkelser/tannhelseundersøkelser ved barnehusene.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå betalingspraksisen
for medisinske undersøkelser ved barnehusene for å sikre likhet
mellom barnehusene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer
at regjeringen har satt i gang et viktig arbeid for å få styrket
de medisinske undersøkelsene ved barnehusene, og at Helse- og omsorgsdepartementet
har stilt krav til de regionale helseforetakene i 2015 om at den sosialpediatriske
kompetansen må styrkes i alle barneavdelinger, og at det etableres
kombinerte stillinger med sosialpediatrisk kompetanse ved barnehusene
og de lokale barneavdelingene.
Videre registrerer flertallet at
det i 2016 er stilt krav til de regionale helseforetakene om at det
skal være ansatt sosialpediatere i alle barneavdelinger og at overgrepsutsatte
barn som avhøres ved Statens barnehus skal tilbys medisinsk undersøkelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at justis- og beredskapsministeren
i sitt svarbrev 11. april 2016 oppsummerer at det på det nåværende
tidspunkt ikke er riktig å konkludere med lov- eller forskriftshjemling
av retningslinjer for barnehusene. Disse medlemmer mener
det nå er riktig tidspunkt for å utarbeide slike, da man vil forebygge
en for oppsplittet praksis og for stor geografisk forskjell mellom
barnehusene når det gjelder kvalitet og innhold. I den sammenheng
er disse medlemmer uenig i justis- og beredskapsministerens
tanke om at «dette vil kunne hindre nødvendig fleksibilitet og reglene
vil kunne virke hemmende for utvikling». Disse medlemmer mener
det handler mer om hvordan retningslinjene utformes. Man har god kunnskap
og erfaring om hva som er god kvalitet på barnehusene, og det vil
være viktig å legge til rette for at alle barnehus utvikler seg
i tråd med felles kvalitetsmål og at innholdet ikke utvikler seg
i så forskjellig retning at tilbudet blir ulikt avhengig av hvor
barna bor. Disse medlemmer viser også til høringen
på Stortinget 5. april 2016 og den støtte til utarbeidelsen av nasjonale retningslinjer
som der ble fremført. Å utarbeide retningslinjer vil etter disse
medlemmers oppfatning under ingen omstendighet være hemmende
for utviklingen av god kvalitet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram lovforslag
om et felles nasjonalt regelverk for Statens barnehus.
Regelverket skal sikre kvaliteten i tilbudet
som gis brukerne og et likeverdig og godt tilbud ved de ulike barnehusene.
Regelverket må komme i tillegg til og bygge på forskrift av 24. september 2015
nr. 1098 om avhør av barn og andre særlige sårbare fornærmede og
vitner (tilrettelagte avhør).
Et nasjonalt regelverk skal sikre god, helhetlig og
tverrfaglig oppfølging av brukerne ved barnehuset. Regelverket bør
inneholde konkrete kvalitetskrav som sikrer god, helhetlig og tverrfaglig
oppfølging av brukerne ved barnehusene. Regelverket bør inneholde
konkrete kvalitetskrav til gjennomføring av medisinske undersøkelser.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer
for Statens barnehus innen 1. november 2016.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker
at erfaringer og råd fra barn og unge som har vært på barnehus,
må tas med når retningslinjene skal utarbeides.