Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Benjamin Grønvold, Gunnar Gundersen og Charlotte Spurkeland, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre, Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Siv Elin Hansen, støtter intensjonen bak forslaget om at pollinerende insekter er helt avgjørende for landbruksnæringen og for å opprettholde et levende kulturlandskap med et stort artsmangfold. Komiteen ser viktigheten og verdien av et mangfoldig landskap. Mangfoldet er en verdi i seg selv, og god balanse mellom artene er viktig.

Komiteen mener at tilbakegangen av pollinerende insekter er en utfordring som må tas på alvor. Mange av villbiene pollinerer bare noen spesielle planter. Som det kommer frem i forslaget, er en del nyttevekster og ville vekster avhengige av visse arter av villbiene for å formere seg. Tilbakegang av pollinerende insekter kan derfor få en rekke negative konsekvenser på norsk natur og landbruk. Kunnskapen om årsaken til tilbakegangen er også mangelfull.

Komiteen mener derfor at det er viktig å iverksette tiltak for å bevare villbier og ande pollinerende arter. Komiteen er derfor tilfreds med at regjeringen på flere områder, både i privat og offentlig regi, har iverksatt tiltak for å bidra til bevaring av biene gjennom blant annet å utplante bievennlige blomster.

Videre mener komiteen at det er viktig å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler for å minimere risikoen for miljø og helse. Komiteen viser til brev fra statsråden, datert 29. oktober 2015 (vedlagt), hvor det fremkommer at regjeringen arbeider for å nå disse målene blant annet gjennom regelverk og oppfølging av handlingsplan på plantevernmiddelområdet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser imidlertid til brev fra statsråden hvor det fremkommer at man er av den oppfatning at

«arbeidet med bevaring av villbier og andre pollinerende insekter, må integreres i allerede etablerte strategier og tiltak for bevaring av artsmangfold i Norge, et arbeid som berører og involverer flere ulike sektorer i samfunnet. Jeg tror derfor at det ikke er hensiktsmessig på nåværende tidspunkt å utarbeide en egen strategi for villbier og andre pollinerende insekter».

Disse medlemmer mener derfor det er hensiktsmessig at strategien for bier og pollinering legges inn i en mer omfattende handlingsplan for naturmangfold. Dette er tiltak som rammer og berører flere departementer og sektorer, derav Samferdsels- og Klima- og miljødepartementet. Fremfor å utarbeide flere separate dokumenter og strategier mener disse medlemmer at det er mest hensiktsmessig i et bredere perspektiv å få dette inn i et større og mer helhetlig dokument for bevaringen av naturmangfold, utarbeidet på tvers av departementene. I den forbindelse viser disse medlemmer nok en gang til brevet fra statsråden hvor bevaring av truede arter vil være et viktig tema i denne helhetlige strategien. Disse medlemmer er av den oppfatning at et godt samarbeid på tvers av sektorene, og departementene, vil være nødvendig for å utarbeide de beste tiltakene for å bevare villbier og andre pollinerende arter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener bier spiller en avgjørende rolle i økosystemet, blant annet gjennom pollinering av blomster og andre planter. Disse medlemmer viser til at i de senere årene har vi fått dramatiske nyheter om biedød og økning i forekomsten av «Colony Collapse Disorder», hvor hele biesvermer forsvinner fra sine kuber for aldri å vende tilbake. Det er usikkert hva de bakenforliggende årsakene til en slik kolonikollaps er, men det er bred enighet blant forskere og naturvernere om at en reduksjon i verdens biebestand vil ha alvorlige konsekvenser for livet på jorda.

Disse medlemmer viser til at det har blitt gjennomført en rekke positive og suksessfulle tiltak rundt om i landet for å stanse svekkelsen av bestanden av pollinerende insekter, men det er behov for en nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av alle pollinerende insekter, det vil si bier, humler, sommerfugler og pollinerende fluer.

Disse medlemmer viser til at viktigheten av pollinerende insekter er omtalt i stortingsmeldingen om naturmangfold, men med få konkretiseringer av politikk. Det haster med målrettet og tverrsektoriell handling for å sikre levevilkårene for villbiene våre. Disse medlemmer mener det er lave kostnader med å lage en strategi nå, fremfor de kostnadene som kan påløpe dersom villbiepopulasjonene går ned. Disse medlemmer viser til at i deler av Kina må man håndpollinere epletrær. Det viser at det er viktig å sette inn målrettede tiltak i tide. Disse medlemmer mener problemet er tverrsektorielt, og det er derfor nødvendig med mange tiltak på mange sektorer.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:6 S (2015–2016). Disse medlemmer viser til at forslagene inkluderer avsetning av en tilstrekkelig andel dyrket/dyrkbart areal som forvaltes slik at det fremmer seminaturlige blomsterenger, det vil si ugjødslet, slått og tørket på stedet. Disse medlemmer mener det må vurderes om et slikt krav skal stilles til det enkelte gårdsbruk, eller om kommunene pålegges å sikre dette gjennom sine landbruksplaner.

Disse medlemmer mener de samlede vegkantene både langs riks-, fylkes- og kommunale veger utgjør et stort areal. Disse medlemmer mener en forvaltning av disse som fremmer de ønskede blomsterplantene, vil være positivt både for pollinerende insekter og for å skape et vakkert landskap. Disse medlemmer viser til at dette er arealer som uansett skal såes til og vedlikeholdes av trafikksikkerhetshensyn, og bruk av seminaturlig blomstervegetasjon på fattig jordsmonn vil også kunne være økonomisk fordelaktig.

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen nå, etter påtrykk, har besluttet at de skal slutte å bruke sprøytemidler langs norske veger. I stedet skal det klippes der det før ble sprøytet. Disse medlemmer mener dette er positivt og må etableres som fast praksis også for andre typer veger som ikke sorterer under Statens vegvesen.

Disse medlemmer mener kommunale parker og grøntarealer bør ha krav om en andel vekster som er viktige for pollinerende insekter.

Disse medlemmer mener dagens ordning med utvalgte kulturlandskap må utvides fra 22 til 100 områder.

Disse medlemmer mener det må bli forbudt å importere fremmede humlearter som utkonkurrerer og/eller på andre måter skader de norske humlene.

Disse medlemmer mener en variert bruksstruktur og mulighet til også å drive mindre landbrukseiendommer, med mangfoldig drift, er viktig også i denne sammenhengen.

Disse medlemmer mener en nasjonal strategi bør inneholde en informasjonsplan for hvordan forbrukere kan tilrettelegge for pollinerende insekter i hager og andre private eiendommer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter forslaget om en nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter. Dette medlem vil ikke nå konkludere med hvilke tiltak som bør inn i en slik strategi, men vil ta stilling til det etter at regjeringen har utredet og kommet tilbake med forslag til tiltak. Strategien må ivareta de næringsmessige behovene til blant annet gartneri- og birøkternæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme en sak om nasjonal strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at det iverksettes tiltak omkring de utfordringene som tilbakegangen av pollinerende insekter representerer.

Disse medlemmer mener imidlertid at en må ha et fornuftig helhetsperspektiv for å styrke den samlede matproduksjonen og forvalte ressursene på den optimale måten.

Disse medlemmer mener at en ny strategi for å sikre fortsatt mangfold av villbier og andre pollinerende insekter vil være svært ressurskrevende. Regjeringen har en rekke meldinger og andre oppgaver som krever stor oppmerksomhet. Nok en nasjonal strategi kan ta bort ressurser fra det øvrige arbeidet og svekke planer og utarbeidelser av strategier.

Disse medlemmer mener at en mer helhetlig strategi for bevaringen av naturmangfold vil være betydelig mer hensiktsmessig for å styrke artsmangfoldet og for en maksimering av ressursene for å øke matproduksjonen i Norge.