Riksrevisjonen kontrollerer forvaltningen av statens
interesser i selskaper m.m., jf. lov om Riksrevisjonen § 9 andre
ledd. Kontrollen er utført i samsvar med lov og instruks om Riksrevisjonen
og Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for kontrollarbeidet.
Riksrevisjonens kontroll for 2013 har omfattet 44
heleide aksjeselskaper, 31 deleide aksjeselskaper, 7 allmennaksjeselskaper
(ASA), 4 regionale helseforetak, 8 statsforetak, 7 selskaper som
er organisert ved særskilt lov og 24 studentsamskipnader. En fullstendig
oversikt over selskapene som er kontrollert, finnes i vedlegg.
For 2013 har Riksrevisjonen funnet grunnlag
for merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser
under Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Videre har Riksrevisjonen merknader til gjennomføringen av regjeringens
eierpolitikk.
Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige
selskaper for 2013 har omfattet fem saksforhold. Kontrollene viser
at eierskapsutøvelsen på de undersøkte områdene bør styrkes både
gjennom bred oppfølging av fastsatte mål og krav og gjennom mer
erfaringsoverføring. Dette gjelder både der eierskapet forvaltes
direkte av departementene og der underordnede virksomheter og regionale
helseforetak forvalter eierskapet.
Nærmere om Riksrevisjonens sentrale funn:
Mange av selskapene
i statens selskapsportefølje har høy egenkapitalandel, og for flere
av de statlig heleide selskapene gir kapitalstrukturen i liten grad
disiplinerende insentiver til effektiv drift. Eierdepartementene
er i ulik grad aktive når det gjelder å skaffe seg kunnskaper om
kapitalstrukturen i selskapene og å gjennomføre analyser for å vurdere
om den er hensiktsmessig.
Helseforetakene mangler eller har mangelfulle risiko-
og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner for IKT, vann og strøm.
Disse innsatsfaktorene er avgjørende for sykehusdriften. Helseforetakene
gjennomfører få beredskapsøvelser, og ledelsen i helseforetakene
følger i liten grad opp dette arbeidet. Videre er helseforetakene
lite bevisst sin rolle som eier av dataene og databehandlingsansvarlig.
Selv om Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene
har lagt til rette for beredskapsarbeidet, har oppfølgingen vært
for svak.
Helseopplysninger er personidentifiserbar
taushetsbelagt informasjon som er underlagt streng lovregulering.
Når det gjelder elektroniske pasientjournaler (EPJ) viser undersøkelsen
at helseforetakene ikke i tilstrekkelig grad har implementert regelverket.
Blant annet har ansatte tilgang til helseopplysninger utover tjenstlig
behov. Helseforetakene har ikke på plass et systematisk kontrollregime
for oppfølging av tilgangsbruken, og de har heller ikke etablert
en tilstrekkelig internkontroll for tilgangsstyringen. Etter Riksrevisjonens
syn innebærer dette at administrerende direktør i helseforetakene
ikke vil være i stand til å overholde sin lovpålagte plikt som databehandlingsansvarlig.
Når det gjelder Norsk Tipping, indikerer
undersøkelsen at selskapet har et effektiviseringspotensial. Etter
Riksrevisjonens vurdering har Kulturdepartementet og selskapet ikke
tilstrekkelig informasjon til å følge opp om selskapet har effektiv
drift. Riksrevisjonen anbefaler at Kulturdepartementet etablerer
en tydelig målstyring av Norsk Tipping ved at det fastsettes mål
for effektiv drift og at måloppnåelsen følges opp. Videre anbefales
det at departementet sørger for at det utarbeides beregninger av
kostnader knyttet til ansvarlig spill, samt at rapporteringskravene
på effektiv drift videreutvikles slik at departementet har tilstrekkelig
grunnlag for å følge opp og vurdere om selskapet har effektiv drift.
Universiteter og høyskoler som forvalter
eierinteresser i selskaper, må styrke sin oppfølging av selskapene.
Dette gjelder særlig at selskapene oppnår de tilsiktede resultater
og at selskapene ikke subsidieres i strid med regelverket. Etter Riksrevisjonens
oppfatning kan Kunnskapsdepartementet bidra til bedre styring og
forvaltning av selskapene ved å legge til rette for økt erfaringsutveksling
av god praksis i eierstyringen mellom eierinstitusjonene.
Riksrevisjonen mottar statsrådens beretning
om forvaltningen av statens interesser for alle selskaper som Riksrevisjonen
fører kontroll med. I hovedsak mottas beretningene innenfor de fastsatte
fristene, og de inneholder i de fleste tilfeller tilstrekkelig informasjon
om de etterspurte emnene.
I den årlige kontrollen er det grunnlag for merknader
i fire saker under Helse- og omsorgsdepartementet.
Helseforetakenes
bruk av finansielle leieavtaler samsvarer ikke med regelverket.
Spesialisthelsetjenesten legger opp til
langvarige og omfattende regionale IKT-prosjekter, selv om det er
en klar ambisjon om å etablere flere nasjonale fellesløsninger.
I Helse- og omsorgsdepartementets resultatrapportering
i Prop. 1 S rapporteres det ikke på varslede styringsparametere,
da det ikke er mulig å publisere tallene i tide.
Helse Bergen HF har hatt svak oppfølging
av Innovest AS sin forvaltning av forskningsmidler.
Riksrevisjonen har fulgt opp syv saker som tidligere
har blitt rapportert i Dokument 3:2 (2010–2011), Dokument 3:2 (2011–2012)
og Dokument 3:2 (2012–2013). Av disse er seks saker avsluttet, mens
saken om helseforetakenes registrering av ventetider vil bli fulgt
opp.