Utenriksdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til ny lov om utenrikstjenesten. Loven har til hensikt å angi formålet
med utenrikstjenesten og organiseringen av utenriksstasjonene, deres
personale, krav, plikter og utøvelse av myndighet ved utenriksstasjonene.
Forslaget til ny lov regulerer de samme områdene
som i gjeldende lov om utenrikstjenesten fra 2002, men det er gjort
endringer særlig når det gjelder definisjonene av ulike personellgrupper
og deres plikter. Det er også gjort redaksjonelle endringer for
å gi loven en logisk oppbygging, og språket er modernisert.
Den nye loven fastslår i likhet med gjeldende
lov at formålet med utenrikstjenesten er å fremme norske interesser
og yte bistand til norske borgere. I tillegg presiseres det at utenrikstjenestens oppgaver
også innebærer ivaretagelse av støtte til norsk næringsliv i utlandet.
Lov om utenrikstjenesten er av særlig betydning for
å avklare de ulike personellgruppene på utenriksstasjonen. For å
gi en mer oversiktlig fremstilling er det gitt definisjoner av de
enkelte personellgrupper. Det viktigste skillet går mellom utsendt
og lokalt ansatt personell. Loven medfører en forenkling ved at
benevnelsene fagtjenestemann og utsendt administrativt personell
bortfaller, men omfattes av samlebegrepet utsendt utenrikstjenestemann.
Dette gir særlig utslag ved at flytteplikten er utvidet til å gjelde alle
som er fast ansatt i Utenriksdepartementet som reiser ut for mer
enn ett år, og således styrker det handlingsrom departementet trenger
for å besette stillinger på utenriksstasjonene. Likeså kan departementet
hjemkalle alle utsendte utenrikstjenestemenn, herunder spesialutsendingene fra
andre fagetater når tjenestlige hensyn tilsier det. Det åpnes videre
for å ansette på åremål til sammen inntil åtte år i stillinger der
utenriksstasjonen forvalter oppgaver for andre statlige etater.
Spesialutsendingene er utsendinger fra andre statlige
etater som er utsendt for å ivareta særlige formål ved utenriksstasjon.
Opprettelse av slike stillinger skjer i nært samråd med og ved rammeoverføring
fra det berørte departement. Det presiseres at for spesialutsendingene
fra forsvarsmyndighetene kan det gjøres unntak fra kravet om at
disse skal ansettes midlertidig i Utenriksdepartementet. Dette er
en videreføring av ordningen i nåværende lov, men som her nedfelles
i lovteksten.
Lokalt ansatte ved utenriksstasjonene ivaretar
i dag et bredt spekter av oppgaver ved utenriksstasjonene. I ny
lov er det derfor foreslått å fjerne dagens formelle begrensning
der disse kun er å anse som administrativt personell. Det presiseres
i ny lov at de er ansatt direkte ved utenriksstasjon.
I ny lov er begrepet valgt utenrikstjenestemann endret
til honorær representant for å harmonere bedre med Wien-konvensjonen
om konsulært samkvems begrepsbruk, samt å avgrense mot tjenestemannsbegrepet.
Paragrafen om hvilket verneting som gjelder
i tjenesterelaterte saker er endret slik at lokalt ansatte og honorære
representanter som hovedregel vil ha verneting i det landet der
de har sitt arbeidssted, men at partene kan avtale annet verneting
etter at en tvist er oppstått. Endringen er i tråd med internasjonal
rettsutvikling på området.
For en nærmere omtale av lovforslaget, vises
det til proposisjonen.