Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Fredric Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og
Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve
Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet,
Tor André Johnsen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf
Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk
Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til at forslagsstillerne
foreslår å gi unge under 25 år, som ikke er i skole eller arbeid,
rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet og/eller jobbtilbud
innen tre måneder.
Komiteen viser at forslagsstillerne
trekker frem at selv om arbeidsløsheten blant ungdom er lav i Norge
sammenlignet med de fleste andre land, så er det mange unge mennesker
som sliter med å få plass i arbeidslivet. Ledigheten er lav, men
likevel for høy.
Komiteen er som forslagstillerne
enig i at det:
«Å sikre at unge mennesker som ikke er i skole eller
arbeid, raskt blir fanget opp og gis tilbud om meningsfull og kompetansehevende
aktivitet eller arbeid, er nødvendig.».
Komiteen viser til
at ventetiden for riktige og målrettede tiltak i mange tilfeller
er altfor lang, og slutter seg til forslagsstillernes syn om at
lediggang ikke gjør noen godt.
Komiteen viser til at behovs-
og arbeidsevnevurderingene som gjøres ved Nav-kontorene, legger grunnlaget
for at ressursene brukes på dem som faktisk har et behov for bistand
for å komme i arbeid. Komiteen viser videre til at
statsråden skriver at dette også er utgangspunktet for de garantiordningene
som ble innført av regjeringen Stoltenberg i forbindelse med 2013-budsjettet,
og som i dag gjelder for unge.
Komiteen viser videre til at
unge ledige i alderen 20–24 år er garantert en aktivitetsplan innen
en måned etter at de har fått et vedtak fra Nav som tilsier at de
har behov for arbeidsrettet bistand. Komiteen viser
til at det fremgår av svarbrevet fra statsråden at blant unge med
nedsatt arbeidsevne i alderen 20–29 år, er det satt som mål at 90
pst. av målgruppen til enhver tid skal ha en godkjent aktivitetsplan,
og at det er selve oppfølgingen som er poenget – ikke nødvendigvis
tiltaket. Videre at det kan være aktuelt med tiltak som omfatter
et bredt register av virkemidler, som tiltak rettet mot helse eller
den sosiale situasjonen den enkelte ungdom kan befinne seg i. I
tillegg gjelder fortsatt garantien om arbeidsrettede tiltak for unge
ledige under 20 år.
Komiteen vil videre vise til
at statsråden skriver at det er et samarbeid mellom ulike departement for
å få flere til å fullføre videregående opplæring, og for å følge
opp ungdom som faller fra. Videre at målet med den kommende meldingen
om livslang læring og utenforskap, er å utvikle en ny og helhetlig politikk
for voksne med svake grunnleggende ferdigheter. Komiteen viser
til statsråden som varsler at tiltak for unge voksne som verken
er i jobb eller i utdanning vil bli drøftet i dette arbeidet.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
om at det er viktig å medvirke til at flest mulig unge som ikke
er under utdanning, blir en del av yrkeslivet.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er derimot enig
med statsråden om at det ikke er mest formålstjenlig å innføre en
rettighet som skal gjelde alle unge under 25 år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre støtter regjeringens
EØS-strategi. EØS-avtalen er med på å sikre norske bedrifter et
stort marked for sine produkter og er av avgjørende betydning for
høy sysselsetting i Norge.
Fri mobilitet av arbeidskraft kan også bety
at unge mennesker fra Norge kan få arbeid i andre EØS-land.
Flertallet mener at en rettighet
ikke løser de grunnleggende problemene ungdom under 25 år står overfor.
Flertallet mener at regjeringens
arbeidslinje der man ønsker å få flere i arbeid gjennom enklere
regler og tilrettelegging, kan gi flere unge under 25 år arbeid.
Flertallet mener at regjeringens
satsing på utdanning og styrking av skolen vil gi flere mulighet
til å fullføre utdanning og færre vil falle ut av ordinær skolegang.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
i denne sammenhengen er utfordringen å få ungdom under 25 år – med
ikke nedsatt arbeidsevne – i arbeid. Disse medlemmer mener
det derfor må gjøres økonomisk attraktivt for både offentlige og
private arbeidsgivere å ansette ungdommer under 25 år, som verken
er under utdanning eller i arbeid, som lærekandidater der det for
disse ungdommene lønner seg å jobbe.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i den kommende meldingen
om livslang læring og utenforskap konkretisere et nytt alternativ
som gir arbeidsgivere incentiv til å ansette ungdommer under 25
år som er bosatt i Norge, jf. lov om folkeregistrering, og som verken
er under utdanning eller i arbeid, som lærekandidater.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den
tidligere nevnte styrkingen av Ungdomsgarantien regjeringen Stoltenberg
II foretok i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, der man bevilget
30 mill. kroner for å sikre raskere og bedre oppfølging av ungdom
i alderen 20–29 i møtet med Nav. Disse medlemmer peker på
at den styrkede garantien, kalt Ungdomsløftet, skulle gi de unge
hjelp og bistand skreddersydd ut fra sin situasjon, at de innen
en måned skal ha utarbeidet en aktivitetsplan som viser veien til
arbeid. Disse medlemmer peker på at intensjonen i
den nye satsingen var å snu unge i døren hos Nav, og gjennom tettere,
raskere og mer relevant oppfølging kunne få dem ut i arbeid og aktivitet,
samt oppnå kortere stønadsopphold for dem som måtte trenge det.
Ungdomsløftet er basert på intensjonen i Nav-reformen om at ingen
er like, og at alle trenger tilpasset individuell oppfølging, enten
dette er cv-kurs, rusbehandling, medisinsk behandling, arbeidstrening-
eller tiltak. Disse medlemmer peker på at de som
i dag kan nyttegjøre seg av arbeidsmarkedstiltak på veien til arbeid,
har allerede rett og krav på dette. Ventetidene er for lange og
må reduseres, og ventetiden i overgangen mellom tiltak må likeså.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet peker videre på at dersom regjeringen sørger
for at Ungdomsløftet realiseres ute i fylkene, vil intensjonene
i representantforslaget realiseres.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslagsstillerne
viser til at mange unge mennesker sliter med å få plass i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
formålet med avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet
(EØS), til liks med formålet til Den europeiske union (EU), er fri
flyt og ekstrem lønnskonkurranse. Dette er en villet politikk. Disse
medlemmer viser til at dette for Norge har resultert i at omfanget
av utenlandsk arbeidskraft i Norge fra EØS-området de siste 10 årene
har økt svært mye som følge av svært store forskjeller i lønns-
og arbeidsvilkår mellom Norge og særskilt EU-land i Øst-Europa. Disse
medlemmer viser videre til at en av konsekvensene av denne
økte tilstrømmingen av personer fra EU-land i Øst-Europa er at ung,
norsk arbeidskraft presses ut av deler av det norske arbeidsmarkedet.
Dette skjer fordi mange arbeidsgivere i deler av privat sektor,
hvor kravene til utdanningslengde er lavest, finner det mer attraktivt
å ansette ung, utenlandsk arbeidskraft som arbeider under dårligere vilkår
enn norske lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg reduseres organisasjonsgraden
og dermed svekkes også mulighetene for at utviklingen i lønns- og
arbeidsvilkår i disse bransjene følger med utviklingen i lønns-
og arbeidsvilkår i bransjer som på grunn av blant annet språk er
mer eller mindre skjermet mot dette negative presset på lønns- og
arbeidsvilkår. Videre reduseres følgelig også attraktiviteten hos
norske ungdommer til å arbeide i slike bransjer. Disse medlemmer mener
dette er en viktig årsak til at det er, som forslagsstillerne skriver:
«… mange unge mennesker som sliter med å få plass
i arbeidslivet.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at økt deltakelse i arbeidslivet blant ungdom er et viktig bidrag
i arbeidet med å hindre fattigdom. Selv om mange unge har godkjent
aktivitetsplan, er ventetiden for meningsfull kompetansehevende
aktivitet eller arbeid altfor lang. Derfor trengs en forsterket
ungdomsgaranti som vil gi ungdom hjelp til å komme i arbeid eller
utdanning. Ungdom er en spesiell gruppe som må tas tak i raskt. Derfor
må en ungdom som blir arbeidsløs ha rett til de nødvendige tiltak
innen en frist som hindrer passivitet og som gir dårligere muligheter
i arbeidslivet. Det er nødvendig med en garanti for å utløse en
statlig garanti av finansiering av tiltak rettet mot ungdom.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre rett til
utdanning, kompetansegivende aktivitet og/eller veiledning og arbeidstilbud
innen tre måneder for ungdom under 25 år som ikke er i utdanning
eller arbeid. Denne retten skal ikke erstatte ordinær studiefinansiering.»