Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Lise Christoffersen, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Eivind Nævdal-Bolstad
og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel
Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Jørgen Bekkevold, viser til Representantforslag 36
S (2012–2013) fra stortingsrepresentantene Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim om å styrke norsk språk i offentlig
tjenesteutøvelse og til vedlagte svarbrev fra fornyings-, administrasjons-
og kirkeministeren, datert 22. mars 2013.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at det å beherske norsk er viktig for en god kommunikasjon
mellom ansatte og brukere av ulike offentlige tjenestetilbud.
Når forslagsstillerne viser til at
innvandringen til Norge påvirker sammensetningen av ansatte i offentlig
tjenesteyting, vil komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, samtidig understreke at det også
er tilfelle for sammensetningen av brukerne av de ulike tjenestene.
I Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig
integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap, jf. Innst. 248 S (2012–2013),
ble det lagt vekt på at dagens norske befolkning har en kunnskaps-
og erfaringsbase, ikke minst når det gjelder språk og kultur, som
er langt bredere enn tidligere i historien, og at dette er et fortrinn
og en mulighet for Norge. Flertallet mener dette
også er et fortrinn når det gjelder å yte likeverdige tjenester
til hele befolkningen.
Forslagsstillerne ønsker at regjeringen skal fremme
generelle krav til norskkunnskaper som skal gjelde alle ansatte
i offentlig sektor, i både stat og kommune, og samtidig iverksette
tiltak for språkopplæring for ansatte i offentlige virksomheter. Flertallet viser
til statsrådens svarbrev, der hun påpeker at det er den enkelte virksomhet
selv som vurderer kvalifikasjonene til dem de ansetter, og som har
ansvar for kompetanseutvikling for egne ansatte. Flertallet ser,
i likhet med statsråden, ingen grunn til å endre på dette.
Videre har flertallet merket
seg statsrådens henvisning til tiltak som er iverksatt, og som planlegges
iverksatt, for å styrke innvandreres språkkompetanse, både generelt
og for yrkesgrupper innen helsevesenet spesielt. Flertallet viser
også til den kommende handlingsplanen for bedre bruk av innvandreres
kompetanse, der språkopplæring vil få en sentral plass, som varslet
i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold
og fellesskap.
Flertallet viser til at Fremskrittspartiets
stortingsgruppe i brev til statsråden, datert 4. april 2013, har
stilt tre nye spørsmål om hvordan offentlig ansattes språkferdigheter
vurderes. Flertallet viser i den forbindelse til
vedlagte svarbrev fra statsråden, datert 8. mai 2013.
Flertallet er enig med forslagsstillerne
i at det i møtet mellom brukere av offentlige tjenester og offentlig
ansatte er viktig at det ikke er språklige hindringer i forståelsen
mellom partene. Det å beherske norsk er viktig for en god kommunikasjon
mellom ansatte og brukere av ulike offentlige tjenestetilbud. Flertallet er
av den oppfatning at det er den enkelte virksomhet selv som skal
vurdere kvalifikasjonene til dem de ansetter, og som har ansvar
for kompetanseutvikling for egne ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
generelle krav til kunnskaper i norsk språk er av avgjørende betydning
for et godt møte mellom brukere og tjenesteytere i offentlig sektor. Disse
medlemmer viser til at norsk er landets offisielle språk
og at flertallet av brukerne av offentlige tjenester er norske språkbrukere,
enten som morsmål eller foretrukket førstespråk.
Disse medlemmer vil her fremheve
at når det gjelder befolkningen over 70 år, er befolkningssammensetningen
av de som er over denne alderen mer homogen enn resten av befolkningen. Disse
medlemmer viser til at mange av disse etter hvert møter
offentlige tjenesteytere innen spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten,
det være seg enten gjennom kontakt med fastlege, praktisk bistand
og/eller hjemmesykepleie eller heldøgns omsorg. Dette er en hurtig
voksende gruppe av brukere, og som i større grad enn andre aldersgrupper
bruker norsk. Disse medlemmer peker på at sikker og
tydelig formidling og forståelse i kommunikasjonen mellom brukere
og tjenesteytere handler om flere momenter: trygghet for liv og helse,
personlig sikkerhet og integritet, og rettssikkerhet. Manglende
språkkunnskaper vil i verste fall kunne føre til tap av menneskeliv.
Disse medlemmer mener offentlig
sektor må være påpasselige ved ansettelse av personer som ikke har
norsk som morsmål, eller norsk som foretrukket språk, at de kan
kommunisere med brukere og publikum på en sikker og trygg måte. Disse
medlemmer mener man skal kunne forvente at en offentlig
ansatt skal kunne kommunisere med brukere og publikum ikke bare om
fagspesifikke ting, men også kunne kommunisere mer hverdagslige
ting i møte med brukeren, så som å kunne ta imot en telefonbeskjed, redegjøre
for hvor man skal gå for å få hjelp, å finne riktig kontor og så
videre. Personell i tunge velferdsområder må kunne forventes å kunne forholde
seg både til brukere og kolleger i løpet av arbeidsdagen og kommunisere
med hverandre slik at problemstillinger og utfordringer løses, og disse
medlemmer vil påstå at hverdagsspråket er viktig for å kunne
utøve sitt fag, enten det er som lege, sykepleier, barnepleier,
ergonom, renholder eller saksbehandler. Disse medlemmer er
gjort kjent med flere tilfeller, også i media, der brukere av offentlige tjenester
ikke har kunnet kommunisere med ansatte, fordi den ansatte ikke
har hatt tilstrekkelige ferdigheter på norsk. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt at offentlig ansatte ikke kan kommunisere med
brukere og/eller pårørende til brukere av offentlige tjenester. Disse
medlemmer er derfor skuffet over at statsråden og komiteens
flertall ikke synes å være av samme oppfatning.
Disse medlemmer mener krav til
gode språkkunnskaper har en integrerende effekt, og viser til at
blant annet Finland gjennom flere år har hatt tydelige krav til
sikker og trygg språkføring for offentlige ansatte for å sikre individuelle
rettigheter og godt helse-, miljø og sikkerhetsarbeidd (HMS).
Disse medlemmer merker seg at
statsråden i sitt svarbrev til komiteen av 22. mars 2013 fremhever
at regjeringen har satt i verk tiltak som kan gjøre det lettere
for arbeidsgiverne å vurdere norskkunnskaper ved tilsetting. Det
vises til at det etter 1. september 2013 blir slik at innvandrere
som har rett og/eller plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap,
må gå opp til obligatorisk avsluttende prøver. Dette vil angivelig
føre til at kandidatene derved får dokumentert sine norskkunnskaper,
og at dokumentasjonen vil være en hjelp for arbeidsgivere til å sikre
at den de ansetter har et tilfredsstillende kunnskapsnivå i norsk. Disse
medlemmer er tilfreds med at dette innføres, men mener at denne
dokumentasjonen også bør innebære karaktersetting eller bedømming
av kursdeltakers språkkunnskaper. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at man i den finske anbefalingen for læreplan
«Integrationsutbildningen för vuxna invandrare» gjør en bedømming
av kursdeltaker, jf. Bilaga 4: «En allmän beskrivning över färdighetsnivåerna
i svenska språket hos vuxna invandrare». Man tar der utgangspunkt
i den skalaen som inngår i den allmenneuropeiske referanserammen
for undervisning, innlæring og bedømming av språk som er blitt utviklet
av Europarådet. Disse medlemmer mener en tydelig
bedømming av språkferdighetene til de som er omfattet av introduksjonsordningen,
og de innvandrere som faller utenfor denne ordningen, er viktig
når man skal dokumentere sine kunnskaper og ferdighetsnivå.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til sine merknader i forbindelse med behandlingen av
Prop. 79 L (2010–2011), jf. Innst. 370 L (2010–2011).
Disse medlemmer vil også påpeke
at gode språkkunnskaper i norsk er særs vesentlig hva angår rettssikkerhet. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng vise til et oppslag på
NRKs nettsider 28. oktober 2012 (http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8372156)
der det fremkommer at en meddommer i en straffesak som var til behandling
i Borgarting lagmannsrett, hadde så dårlige kunnskaper i norsk at
vedkommende ikke greide å gjøre seg forstått. Selv om det ikke er
kjent om denne personen var ansatt i en offentlig etat eller ikke,
vil disse medlemmer påpeke at vedkommende var blitt
godkjent som meddommer av en kommune og at det ifølge domstolloven
§ 70 er slik at meddommere må ha tilstrekkelige norskkunnskaper
og for øvrig være personlig egnet til oppgaven. Disse medlemmer viser
også til at det i det samme oppslaget på NRKs nettsider fremkommer
at heller ikke vedkommende domstol kontrollerer meddommernes språkkunnskaper. Disse
medlemmer mener dette kan tyde på at bevisstheten om hva som
er «tilstrekkelige norskkunnskaper» ikke fremkommer tydelig nok.
På denne bakgrunn viser disse medlemmer til
representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag om krav til at utenlandske borgere som ansettes i offentlig
sektor, har tilfredsstillende kunnskaper i norsk språk slik at de
er i stand til å kommunisere på en trygg måte.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for utenlandske ansatte i offentlige virksomheter slik at de oppnår
et tilfredsstillende kunnskapsnivå i norsk språk.»