Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til at krav til underhold ved familieinnvandring er hjemlet i lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), behandlet i Stortinget 8. april 2008 (jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) og Innst. O. nr. 42 (2007–2008)), og i tilhørende forskrift (utlendingsforskriften). Det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet instruerte UDI om å øke kravet til sikret underhold ved familieinnvandring, fra lønnstrinn 1 til lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ, med virkning for søknader innkommet til UDI etter 21. juli 2008 (jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) for budsjettåret 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet, side 326). Videre ble det innført en rekke andre innstramninger i underholdskravet i forbindelse med iverksetting av ny utlendingsforskrift 1. januar 2010.

Da Stortinget startet behandlingen av Representantforslag 50 S (2011–2012), tilsvarte lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ et inntektskrav på 232 400 kroner. Komiteen viser til at resultatet av lønnsoppgjøret i staten 2012 er til uravstemning i LO Stat og YS Stat med frist 22. juni 2012, og at de nye lønnstabellene for staten er foreløpige inntil Stortinget har godkjent årets lønnsoppgjør (jf. Prop. 128 S (2011–2012) Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2012 mv.), som er planlagt behandlet i Stortinget 14. juni. Komiteen viser til at den foreløpige hovedlønnstabellen (A-tabell) med virkning fra 1. mai 2012 starter på lønnstrinn 19 med årlig bruttolønn på 275 500 kroner. Komiteen forutsetter at regjeringens gjennomgang av regelverket for familieinnvandring, som omtales nedenfor, også vil omfatte en vurdering av hvordan kravet til underhold ved familieinnvandring skal reguleres i framtida.

Komiteen viser til at formålet med innstramningene i underholdskravet ved familiegjenforening blant annet var å motvirke tvangsekteskap og å øke sannsynligheten for at referansepersonen faktisk kan forsørge søkeren og ikke trenger støtte fra det offentlige. Det ble blant annet innført en ny regel om at det også skal stilles krav til tidligere inntekt og at underholdskravet i hovedsak også skal gjelde når referansepersonen er norsk borger. Videre stilles det vilkår om at referansepersonen som hovedregel ikke må ha mottatt sosialstønad det siste året. Ytelser etter lov om folketrygd teller som hovedregel med som inntekt, men med unntak for arbeidsavklaringspenger.

Selv om utlendingsforskriften oppstiller et vilkår om at tidligere inntekt skal være dokumentert gjennom likningsattest, godtar UDI nå i praksis framlegging av selvangivelse som tilstrekkelig dokumentasjon.

Forslagsstillerne mener at dagens regelverk er altfor strengt og gir utilsiktede virkninger, for eksempel overfor studenter. De viser også til noen konkrete saker omtalt i Aftenposten 22. januar 2012 og fremmer forslag om å åpne for større grad av skjønn i vurderingen av om underholdskravet er oppfylt, slik Utlendingsdirektoratet (UDI) har tatt til orde for i sin effektrapportering på underholdskravet i gjeldende utlendingslov, og som statsråden refererer til i sitt brev til komiteen av 24. februar 2012.

Komiteen viser også til regjeringens gjennomføringsplan for utlendingsfeltet av desember 2010 (www.regjeringen.no), punkt 8.2.2 om vurdering av eventuelle utilsiktede konsekvenser av ny utlendingslov, der det heter:

«I forbindelse med tildelingsbrevet for 2010 er UDI bedt om å rapportere om eventuelle utilsiktede effekter av ny utlendingslov. Herunder er det særskilt bedt om at direktoratet skal rapportere om utilsiktede effekter av de innstramningene som er foretatt i underholdskravet ved familieinnvandring. Departementet vil blant annet med grunnlag i rapporteringen fra UDI foreta en gjennomgang for å sikre at dagens regelverk ikke virker urimelig begrensende for barns rett til familiegjenforening med foreldrene. Departementet vil vurdere å justere ned underholdskravet, samt vurdere om dagens ordning for dokumentasjon av inntekt er hensiktsmessig. Departementet vil også vurdere om underholdskravet i visse situasjoner kan slå unødig strengt ut for blant annet studenter.»

Komiteen er enig i forslagsstillernes premiss om at det er en viktig del av integreringspolitikken at personer som bor i Norge kan forsørge seg selv og sin familie, men at endringer bør vurderes dersom regelverket gir urimelige og utilsiktede virkninger.

Komiteen viser til statsrådens to brev av 24. februar og 9. mai 2012, der det går fram at regjeringen allerede er i gang med en evaluering av i hvilken grad regelverket har gitt utilsiktede virkninger. Komiteen har videre merket seg at evalueringen snart forventes å være ferdig, at et mer skjønnsmessig underholdskrav vil bli vurdert sammen med et alternativ med flere unntaksregler, at det tas sikte på visse justeringer gjennom instruks allerede før sommeren og at forskriftsendringer planlegges sendt på høring før eller like over sommeren 2012.

Komiteen har merket seg at barns rett til familiegjenforening med foreldrene vil være et tema. Komiteen viser også til statsrådens deltakelse på UDIs vårkonferanse i Oslo 22. mai 2012, med familieinnvandring som tema. Statsråden nevnte der også andre sider ved regelverket som eventuelt bør vurderes, herunder en vurdering av regelverket i et kjønns- og likestillingsperspektiv.

Komiteen viser til at representantforslaget allerede er til vurdering i regjeringens pågående arbeid med mulige justeringer i regelverket.

Komiteen imøteser justisministerens varslede evaluering av de spørsmål forslagsstillerne tar opp med hensyn til familiegjenforeningsreglene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil tillate seg å påpeke at lønnstrinn 8 i Statens lønnstabell har falt bort som følge av forhandlinger mellom partene i forbindelse med årets lønnsoppgjør. Laveste lønnstrinn i Staten er nå lønnstrinn 19, som for tiden tilsvarer en årlig brutto lønn på 275 500 kroner.

Disse medlemmer mener at underholdskravet bør oppjusteres til dette nivået, som en følge av lønnsutviklingen i det norske samfunn, samt inflasjonen. Dissemedlemmer mener videre at man bør gå over til folketrygdens grunnbeløp (G) ved fastsettelse av underholdskrav ved saker som gjelder familiegjenforening, og vil komme tilbake til dette gjennom et representantforslag i høstsesjonen 2012.

Disse medlemmer stiller seg positive til at det i utlendingsforvaltningen utøves et visst skjønn for å unngå klare urimeligheter. Dog vil disse medlemmer fremheve at skjønnet ikke bør utøves på en måte som svekker de premisser Stortinget la til grunn ved behandlingen av utlendingsloven i 2008. Disse medlemmer har merket seg at det er en meget stor tilstrømning av mennesker til Norge, noe som vil presse landets ressurser innen de fleste områder, og som følgelig burde tilsi en relativt restriktiv innvandringspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det må være et prinsipp at all innvandring til Norge som ikke gjelder beskyttelse mot forfølgelse, skal forutsette at man er i stand til å forsørge seg selv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at reglene om inntekt (underholdskrav) i dag er for strenge og for lite fleksible. Dette medlem deler Utlendingsdirektoratets tidligere direktør Ida Børresens syn om at reglene slår urimelig ut og mener det nå er på tide å endre reglene slik at skjønnsrommet blir større. Dette medlem mener utlendingsmyndighetene må gis anledning til i større grad å bruke skjønn dersom det rigide regelverket slår urimelig ut.

Dette medlem mener underholdskravet fremdeles må tilsvare det som tidligere utgjorde lønnstrinn 8, nemlig 232 400 kroner, og at eventuelle økninger av underholdskravet ikke bør gå ut over lønnsveksten for øvrig. Dette medlem mener det derfor bør vurderes å knytte underholdskravet til grunnbeløpet.