Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet
Dette dokument
- Innst. 356 S (2011–2012)
- Kildedok: Prop. 88 S (2011–2012)
- Dato: 31.05.2012
- Utgiver: energi- og miljøkomiteen
- Sidetall: 4
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Til Stortinget
Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen godkjennelse av plan for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet.
På vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelse 338 har operatøren Lundin Norway AS overlevert plan for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet. Rettighetshaverne er Lundin Norway AS (50 pst.), Wintershall Norge ASA (30 pst.) og RWE Dea Norge AS (20 pst.).
Edvard Grieg-feltet ligger i den midtre delen av Nordsjøen i blokk 16/1 om lag 180 kilometer vest for Stavanger. Havdypet ved feltet er 109 meter. Det ble påvist i 2007. Feltet planlegges bygget ut med en bunnfast innretning med brønner, prosessanlegg, hjelpesystem og boligkvarter. Det er foreslått en eksportløsning for olje via Grane Oljerør til Stureterminalen. Løsning for gasseksport vil være via Sleipner eller SAGE (Scottish Area Gas Evacuation).
På oppdrag fra Olje- og energidepartementet vurderer Gassco for tiden alternative evakueringsløsninger for olje og gass på nytt for denne delen av Utsirahøyden i lys av det store funnet Johan Sverdrup. Endelig eksportløsning for olje og gass med plan for anlegg og drift vil bli fremlagt for, og behandlet av Kongen i statsråd høsten 2012.
Det har fremkommet at det er betydelige samordningsgevinster og kostnadsbesparelser ved en samordnet utbyggingsløsning for Edvard Grieg-feltet og nabofunnet Draupne. Rettighetshaverne i de to utvinningstillatelsene har derfor inngått en avtale om en samordnet utbygging som legger til rette for at produksjonen fra en fremtidig Draupne-innretning kan sluttprosesseres og eksporteres via innretningen på Edvard Grieg-feltet.
Utvinnbare reserver i feltet er anslått til 29,1 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Dette tilsvarer 183 millioner fat oljeekvivalenter. Om lag 90 pst. av de utvinnbare reservene er olje, mens resten er gass. Planlagt produksjonsstart er 4. kvartal 2015, og forventet produksjonsperiode er 20 år.
Totale investeringer for utbyggingen er av operatøren anslått til 24,2 mrd. 2012-kroner. De forventede årlige driftskostnadene varierer, men vil i gjennomsnitt være om lag 800 mill. 2012-kroner i driftsfasen.
Operatørens økonomiske analyse viser at utbyggingen har en forventet nåverdi før skatt på 33,3 mrd. 2012-kroner. Balanseprisen for prosjektet før skatt er 42 US dollar per fat oljeekvivalenter.
Det er gjennomført konsekvensutredning for Edvard Grieg-feltet (daværende Luno). Konsekvensutredningen har ifølge departementet ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover de som ligger til grunn i utbyggingsplanen.
Kraftbehovet til feltet skal dekkes med egenprodusert kraft. Tiltakskostnadene for en samordnet løsning for kraft fra land med Draupne er, i henhold til rapport utarbeidet av Statoil, Det norske og Lundin, vurdert til i overkant av 1 500 kroner per tonn CO2. Tiltakskostnaden tilsier at tiltaket ikke er hensiktsmessig å gjennomføre for disse feltene alene.
Departementet viser til at en samordnet løsning, som også omfatter funnet Dagny, også er utredet. Inkluderes dette funnet vil tiltakskostnaden reduseres ned mot 700 kroner per tonn CO2, avhengig av valgte utbyggingsløsninger for Draupne og Dagny. I lys av det store Johan Sverdrup-funnet i samme område har departementet bedt rettighetshaverne på denne delen av Utsirahøyden om på nytt å studere mulighetene for og konsekvensene av en samordnet kraft fra land-løsning for dette området. Statoil leder dette arbeidet og planlegger å etablere et grunnlag for investeringsbeslutning mot slutten av 2012. Edvard Grieg-innretningen vil bli tilrettelagt for å kunne ta imot kraft fra land, dersom dette skulle bli en aktuell løsning i fremtiden.
Det er sannsynlig at forsyningsbase og helikopterterminal legges til Stavanger, men kontrakter er ennå ikke tildelt. En fremskutt driftsenhet vil bli lokalisert i Stavangerområdet. En gruppe for operasjonell støtte vil samlokaliseres med operatørens hovedkontor på Lysaker i Akershus.
Basert på operatørens beregninger, anslag gjort av Oljedirektoratet og vurderinger gjort av Petro-leumstilsynet, fremstår utbyggingen av Edvard Grieg-feltet ifølge departementet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og økonomisk robust prosjekt, som kan gjennomføres innenfor akseptable rammer med hensyn til sikkerhet, arbeidsmiljø, det ytre miljø og fiskeriinteresser.
Olje- og energidepartementet foreslår å godkjenne plan for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet i samsvar med planene operatøren har fremlagt, de merknader som fremgår av denne proposisjonen, og på følgende vilkår:
Brønnkontroll gjennom tilgang til tilstrekkelig pumpe- og væskekapasitet skal ivaretas også når den flyttbare boreinnretningen ikke er til stede. Det vises til krav i innretningsforskriften § 51 andre ledd.
Rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet skal bidra aktivt i arbeidet med utredning av en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden. Rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet skal også dekke sin forholdsmessige andel av kostnadene til utredningen.
Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning, med mindre departementet av særskilte grunner bestemmer noe annet.
Dersom departementet finner at en samordnet kraft fra land-løsning for den sørlige delen av Utsirahøyden skal realiseres, og Edvard Grieg-feltet tilknyttes, skal rettighetshaverne i Edvard Grieg-feltet dekke sin forholdsmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved en slik løsning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Prop. 88 S (2011–2012) Utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet, hvor Olje- og Energidepartementet ber Stortinget godkjenne planen med de forutsetninger som framgår av forslaget.
Komiteen viser til at Edvard Grieg-feltet har anslåtte utvinnbare ressurser på 29,1 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, som tilsvarer 183 millioner fat oljeekvivalenter. Om lag 90 pst. av dette er olje. Operatør for feltet er Lundin (50 pst.), de andre rettighetshaverne er Whintershall Norge ASA (30 pst.) og RWE Dea Norge AS (20 pst.). Komiteen viser til at Oljedirektoratet og Olje- og Energidepartementet har funnet prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Komiteen registrerer at det er gjort flere drivverdige funn på den sørlige delen av Utsirahøyden, deriblant det store feltet Johan Sverdrup. Dette gir gode muligheter for samordnede løsninger. Komiteen viser videre til at Edvard Grieg-feltet blir viktig for gassevakueringen fra Draupne.
Komiteen registrerer at operatøren har foretatt investeringer i prosjektet før Stortinget har behandlet plan for utbygging og drift av Edvard Grieg. Komiteen viser til at Olje- og Energidepartementet etter petroleumsloven har adgang til å tillate slike investeringer under særlige forutsetninger.
Komiteen understreker at Stortinget ikke tar hensyn til dette i sin behandling av saken, og at operatører som gjør investeringer før Stortingets behandling, gjør dette helt og fullt på egen risiko.
Komiteen viser til at Edvard Grieg-feltet vil generere betydelig aktivitet i utbyggingsfasen og i driftsfasen. Operatøren beskriver i plan for utbygging og drift at utbyggingen vil gi 3 000–4 200 arbeidsplasser i utbyggingsfasen, og totalt 700–800 arbeidsplasser i driftsfasen.
Komiteen registrerer at operatøren har valgt en løsning med framskutt base i Rogaland, med en enhet for driftsstøtte lokalisert ved selskapets hovedkontor på Lysaker i Akershus. Komiteen understreker at petroleumsvirksomheten skal skape størst mulig verdier for samfunnet, og legger til grunn at man ved feltutbygginger legger til rette for positive, lokale og regionale ringvirkninger ved lokalisering av operasjonene (base og driftsorganisasjon).
Komiteen registrerer at feltet etter forventet levetid vil ha en utvinningsprosent på ca. 38 pst. Det er viktig å sikre at vi utvinner mest mulig fra de feltene som er åpnet. Slik får vi sikret størst mulig verdiskapning fra petroleumsindustrien. Komiteen understreker betydningen av et målrettet og langsiktig arbeid for å øke utvinningen på norsk sokkel. Komiteen viser i den forbindelse til Meld. St. 28 (2010–2011) Petroleumsmeldingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten, og dens målsetting om å øke bruken av kraft fra land.
Det er gjeldende politikk at kraft fra land skal utredes i forbindelse med alle nye felt. Komiteen merker seg at Operatøren har funnet prisen per tonn CO2-reduksjon for kraft på land til Edvard Grieg-feltet samordnet med Draupne og Dagny til å være om lag 700 kroner. Alene er kostnaden for Edvard Grieg-feltet beregnet til i overkant av 1 500 kroner. Komiteen trekker fram at det store feltet Johan Sverdrup kan gi god økonomi i en samordnet kraft fra land-løsning for hele den sørlige delen av Utsirahøyden.
Komiteen viser videre til at operatørene på den sørlige delen av Utsirahøyden er pålagt å utrede en samlet løsning for kraft fra land.
Komiteen viser til foreliggende plan for utbygging og drift for Edvard Grieg-feltet, hvor det framgår at dersom det blir en samlet løsning for kraft fra land på den sørlige Utsirahøyden, så skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning, så framt Olje- og energidepartementet ikke bestemmer noe annet. I så tilfelle skal Edvard Grieg-feltet dekke sin rettmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved løsningen. Komiteen vil derfor påpeke at også Edvard Grieg-innretningen skal bli tilrettelagt for å motta kraft fra land, dersom dette skulle bli en aktuell løsning.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Edvard Grieg-feltet skal bygges ut med et turbin-/generatoranlegg med kapasitet 2 X 30 MW, som i driftsperioden vil medføre årlige utslipp til luft på 70 000 tonn CO2 og 43 tonn NOx. Dette tilsvarer om lag 0,17 pst. av de samlede nasjonale utslippene av klimagasser. Kraftløsningen skal også forsyne Draupne-feltet med kraft.
Dette medlem er kritisk til at det legges til rette for store investeringer i gassdrevne turbiner parallelt med at det jobbes med en felles løsning for kraft fra land til alle feltene på sørlige del av Utsira-høgden. Dette medlem viser til Oljedirektoratets uttalelse om at initiell investering i turbiner og generatorer på feltet vil medføre at en samordnet kraft fra land-løsning for området vil bli mindre kostnadseffektiv og med økte tiltakskostnader som konsekvens. En kostnadsdeling for alle funnene inklusiv Edvard Grieg vil ifølge Oljedirektoratet være avgjørende for å kunne oppnå lønnsomhet for en felles kraft fra land-løsning for området. Dette medlem mener derfor at initiell investering i gassdrevne turbiner og generatorer ene og alene må stå for rettighetshavers regning og risiko, og at disse investeringene ikke bør inkluderes i fremtidige lønnsomhetsberegninger av en helhetlig løsning med kraft fra land til sørlige del av Utsira-høgden.
Dette medlem mener det er uheldig å vedta en slik utbyggingsløsning for Edvard Grieg og Draupne noen få måneder før rettighetshaverne under ledelse av Statoil skal legge frem grunnlaget for investeringsbeslutning for en samordnet kraft fra land-løsning for sørlige del av Utsirahøgden mot slutten av 2012.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet godkjenner plan for utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 31. mai 2012
Erling Sande |
Marianne Marthinsen |
leder |
ordfører |