I det følgende vil jeg redegjøre for relevante
sider ved forsvarssektorens rolle og ansvar knyttet til samfunnssikkerhet,
om Forsvarets ressurser til støtte for sivile myndigheter og om
hjemmelsgrunnlaget for slik støtte. Deretter vil jeg gi en framstilling
av forsvarssektorens håndtering den 22. juli og de påfølgende dagene.
Enkelte spørsmål har fått stor offentlig oppmerksomhet. De vil jeg
derfor belyse særskilt. Jeg vil også redegjøre for strakstiltak
som er iverksatt etter terroranslagene 22. juli. Regjeringen vil
også legge fram ny langtidsplan for Forsvaret til våren. Sivil-militært
samarbeid vil være en viktig del av denne planen. Noen problemstillinger
vil nok også måtte avvente 22. juli-kommisjonens rapport.
Forsvaret har som en av sine oppgaver å bidra
til ivaretakelse av samfunnssikkerheten og andre sentrale samfunnsoppgaver
ved ulykker, kriser, naturkatastrofer og terroranslag. Den kapasitet Forsvaret
har til å løse sine primæroppgaver, kan på anmodning stilles til
rådighet for politiet når det er behov for bistand.
Samtidig er det viktig å minne om at Forsvarets hovedoppgave
er å hevde Norges suverenitet og forsvare oss mot ytre angrep. Følgelig
har Forsvaret også primæransvar for å håndtere terroranslag som
konstateres å være et væpnet angrep i henhold til FN-paktens artikkel
51.
Politiet og Forsvaret er statens to sentrale
maktmidler. Sammen må politiet og Forsvaret tilrettelegge for at
deres virkemidler til enhver tid og på en mest mulig effektiv, samfunnsøkonomisk
og legitim måte kan møte de utfordringer vi står overfor.
Det er samtidig viktig å understreke at enkelte prinsipielle
og formelle forhold må ivaretas. De kan etter omstendighetene faktisk
hindre at den ene etaten bistår den andre. Forsvarets bistand til politiet
må som hovedregel ha et hjemmelsgrunnlag i formell lov. Dette følger
av Grunnloven § 99 annet ledd, som bestemmer at:
«Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts Anvendelse
mod Statens Medlemmer, uden efter de i Lovgivningen bestemte Former».
Grunnlovsbestemmelsen er tolket slik at bistand til
terrorbekjempelse faller utenfor dette alminnelige forbudet. Bistand
i form av logistikk og administrativ støtte, eller bistand i forbindelse med
ulykker og naturkatastrofer, faller også utenfor bestemmelsens saklige
ramme om forbud mot anvendelse av militær makt.
Når det gjelder ettersøking, pågripelse og lignende
tiltak overfor farlige personer, kan det vises til lang og etablert
praksis for bistand fra Forsvaret, og at grunnlovsforbudet var myntet
på helt andre situasjoner. Dette medfører også at slik bistand er
ansett å falle utenfor bestemmelsens rekkevidde.
Bistand til enkelte andre former for kriminalitetsbekjempelse
krever imidlertid klar lovhjemmel. Menstadslaget i 1931 står fortsatt
i manges bevissthet som en viktig historisk hendelse som satte bruk
av såkalt militært ordensvern i nasjonale konflikter i fokus. Enheter
fra Hæren og Marinen ble mobilisert, men ble ikke satt inn som maktmiddel
i arbeidskonflikten den gang. Grunnlovsbestemmelsen har også vært gjenstand
for fokus i nyere tid, bl.a. i forbindelse med demonstrasjonene
i Stilla mot utbygging av Altavassdraget på begynnelsen av 1980-tallet.
På noen områder er det i dag etablert et særskilt lovgrunnlag
for militær bistand, bl.a. gjennom tolloven, kystvaktloven og politiloven.
For eksempel åpner politiloven for at den militære grensevakten
kan bistå politiet med grenseoppsyn på den norsk-russiske landgrense.
Innenfor disse prinsipielle og overordnede rammer
er samarbeidet mellom politiet og Forsvaret viktig for å kunne møte
dagens og morgendagens trusler. Ansvarsforholdene er klargjort de senere
år.
Samarbeidet mellom Forsvaret og politiet er
regulert gjennom bistandsinstruksen, fastsatt ved kongelig resolusjon
i 2003. Instruksen forvaltes av Forsvarsdepartementet. I instruksen
skilles det mellom ulike former for bistand: Med administrativ bistand
menes transport, utlån av teknisk utstyr og annen administrativ
støtte. Med operativ bistand menes bistand ved ulykker og naturkatastrofer
samt bistand som innebærer uskadeliggjøring og fjerning av eksplosiver
o.l. Håndhevelsesbistand omfatter ettersøking og pågripelse av farlige
personer samt bistand i situasjoner hvor det foreligger fare for
anslag av særlig skadevoldende karakter rettet mot vesentlige samfunnsinteresser.
Ved terrorhendelser kan militært personell benyttes til direkte bekjempelse
av terroristene som håndhevelsesbistand.
Administrativ og operativ bistand kan etter
anmodning fra vedkommende politimester klareres av Forsvarets operative
hovedkvarter. Håndhevelsesbistand krever klarering på politisk nivå.
I slike tilfeller sender Justisdepartementet en anmodning til Forsvarsdepartementet,
som godkjenner denne. I hastetilfeller etableres direktekontakt
mellom politiet og aktuell bistandsenhet for straks å starte planlegging,
uten å avvente formell beslutning om at bistand kan ytes. I nødssituasjoner
kan enhver sjef treffe innledende tiltak uten hensyn til den formelle
klarering for å unngå at verdifull tid går tapt.
Det er viktig å understreke at de formelle krav
til politisk godkjenning av håndhevelsesbistand ikke skal være til
hinder for raske og løpende avklaringer og godkjenninger underveis
når situasjonen krever det. En slik tilnærming ble lagt til grunn
22. juli.
Samarbeidet mellom justis- og forsvarssektoren i
krisesituasjoner og øvelser er forbedret i de senere årene. Dette
gjelder bl.a. hva angår prosedyrer og rutiner for bistandsanmodninger. Det
er opprettet god kontakt mellom Politidirektoratet og Forsvarets
operative hovedkvarter og mellom Politidirektoratet og Forsvarsstaben.
Fra 2007 har en liaison fra Forsvaret tjenestegjort i Politidirektoratet.
Noe senere ble en tilsvarende ordning fra Politidirektoratet til
Forsvarets operative hovedkvarter opprettet. Liaisonfunksjonen har
styrket kontakten mellom justis- og forsvarssektoren og spiller
en viktig rolle med hensyn til gjensidig oppdatering, informasjonsutveksling
og koordinering. Erfaringene fra 22. juli bekrefter at utveksling
av liaisonoffiserer er et viktig tiltak.
Også samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og
Politiets sikkerhetstjeneste er styrket betraktelig de senere årene.
E-tjenestens hovedoppgave knyttet til terror er å identifisere grupper eller
individer i utlandet som har kapasitet til og intensjon om å angripe
Norge eller norske interesser. E-tjenesten støtter Politiets sikkerhetstjeneste
i saker som har spor til utlandet. Støtten skjer i hovedsak ved
innhenting av informasjon fra utlandet, teknisk støtte og analysekapasitet. Det
leveres i tillegg såkalt overskuddsinformasjon, bl.a. informasjon
fra samarbeidende tjenester om individer med tilknytning til Norge
eller norske forhold. Analytikere fra E-tjenesten og PST møtes jevnlig
for faglige diskusjoner og koordinering i pågående saker, eksempelvis knyttet
til trusselvurderinger ved VIP-reiser til utlandet og vurderinger
om internasjonal terrorisme.
22. juli var det tidlig klart at vi sto overfor
meget alvorlige kriminelle handlinger, og at hovedansvaret for å
håndtere situasjonen derfor lå hos politiet. Forsvarets oppgave
ble dermed å bistå politiet på best mulig måte.
Forsvarsdepartementet og Forsvaret har foretatt en
grundig gjennomgang av egen håndtering 22. juli og de påfølgende
dagene. Dette er grunnlaget for den redegjørelsen jeg gir i dag.
Dette grunnlaget danner også basis for Forsvarets innspill til den
pågående evaluering i politiet og 22. juli-kommisjonens arbeid i
tillegg til vårt eget oppfølgingsarbeid i kjølvannet av terroraksjonene.
Jeg bruker tidspunkter som er oppført i Forsvarets logger. Disse
må likevel tas med et visst forbehold, da de ikke nødvendigvis er
ført i sanntid på grunn av stort tidspress og høyt aktivitetsnivå.
Dette er forhold som 22. juli-kommisjonen og politiets egen evaluering
vil gå nærmere inn i.
Jeg vil gjøre oppmerksom på at personell fra Forsvarsdepartementet
etablerte seg i Forsvarsstabens situasjonssenter den 22. juli fra
kl. 15.30. Situasjonssenteret understøtter i kriser både Forsvarsdepartementet
og Forsvarsstaben. Hovedoppgaven er å etablere og formidle situasjonsforståelse,
herunder loggføring.
Bomben gikk av i regjeringskvartalet kl. 15.26. Klokken
15.32 hadde jeg den første kontakten med eget departement. Forsvarsdepartementet og
Forsvarsstaben etablerte umiddelbart et krisehåndteringsapparat
basert på vaktbemanning, forsterket av det personellet som fortsatt
var på jobb da bomben smalt, samt innkalte forsterkninger. Det ble
iverksatt varsling til Forsvarets politiske og militærstrategiske
ledelse, og kl. 15.50 var alle varslet i henhold til varslingslisten.
Vaktpersonell ved Hans Majestet Kongens Garde
reagerte umiddelbart på eksplosjonen i regjeringskvartalet, og ca.
kl. 15.40 er det registrert kontakt mot Den Kongelige Politieskorte. Fra
kl. 15.51 er det loggført at Garden har fulgt sin egen varslingsplan
og iverksatt forsterkning av vaktholdet ved de kongelige residenser
på Slottet, Bygdøy og Skaugum i henhold til deres stående oppdrag.
Forsvaret har et selvstendig ansvar for å sikre militære
mål, også i fredstid. Forsvaret iverksatte således egne terrorberedskapstiltak
ved avdelinger over hele landet, herunder vakthold og sikring av
Forsvarets ledelsesbygg på Akershus, i tillegg til de nevnte kongelige
residenser.
E-tjenesten opprettet kontakt med Politiets
sikkerhetstjeneste ca. kl. 15.40. E-tjenestens situasjonssenter
er bemannet på døgnkontinuerlig basis. I tillegg kalte E-tjenesten
inn ekstra personell for å undersøke eventuelle spor fra utlandet og
begynne analysearbeidet innenfor eget ansvarsområde. En liaison
fra E-tjenesten var på plass hos Politiets sikkerhetstjeneste 22. juli
kort tid etter kl. 17.00.
Forsvarsdepartementet ga tidlig tilbud om at Regjeringens
kriseråd og Krisestøtteenheten kunne ta sete i Forsvarsdepartementets
lokaler da Krisestøtteenhetens lokaler i Justisdepartementet måtte
evakueres.
Klokken 16.21 ga jeg klar beskjed til Forsvarsdepartementet
om at alle anmodninger fra politiet om bistand skulle etterkommes
raskt og effektivt. Dette ble videreformidlet til Forsvaret.
Mange av Forsvarets avdelinger iverksatte egne interne
forberedelser i påvente av mulig anmodning fra politiet. Mange avbrøt
på eget initiativ ferie og meldte seg til tjeneste ved sin avdeling. Det
ble svært raskt opprettet kontakt på taktisk nivå mellom politiet
og enkelte avdelinger i Forsvaret som er spesielt forberedt på støtte
til politiet.
Forsvarets faste liaison i Politidirektoratet
tok plass i direktoratets lokaler kl. 16.55. I tillegg ble det kl.
21.50 etablert liaison fra Forsvarets operative hovedkvarter ved
Oslo politidistrikt.
Oppsummert mottok Forsvarsdepartementet i alt fem
formelle anmodninger fra politiet om håndhevelsesbistand. Alle anmodningene
ble først varslet muntlig per telefon til Forsvarsdepartementet
og Forsvarsstaben. Det ble varslet tilbake at anmodningene ville
bli innvilget. Forsvaret hadde allerede igangsatt klargjøring av
de relevante ressurser før politiet anmodet om disse. I etterkant
ble det framsendt skriftlige anmodninger, og disse ble formelt skriftlig
besvart.
Jeg vil nå redegjøre for disse fem anmodningene om
håndhevelsesbistand. Det er altså tidspunktene som er loggført i
Situasjonssenteret, som oppgis.
Den første skriftlige bistandsanmodningen er loggført
mottatt i Situasjonssenteret kl. 19.09, og skriftlig innvilget av
Forsvarsdepartementet kl. 19.33. Denne omhandlet håndhevelsesbistand fra
Forsvarets spesialkommando. Situasjonssenteret har i tillegg loggført
at denne anmodningen ble mottatt muntlig kl. 18.44, og muntlig innvilget
kl. 19.06. Forsvaret var på forhånd kjent med at den ville komme
gjennom muntlig dialog, og forberedelser var allerede iverksatt
på dette tidspunktet. Styrker fra Forsvarets spesialkommando sto
i beredskap fram til 24. juli, men ble ikke satt i aksjon.
Den andre skriftlige bistandsanmodningen er loggført
mottatt i Situasjonssenteret kl. 19.26, hvor det i tillegg ble anmodet
om håndhevelsesbistand fra helikopter og eksplosivryddetjenesten.
Denne ble skriftlig innvilget av Forsvarsdepartementet kl. 20.06.
Situasjonssenteret har loggført at denne anmodningen ble mottatt
muntlig kl. 18.14. Da var allerede eksplosivrydderessurser i operativ
bistandsstøtte til politiet i Oslo sentrum, og helikopterressursene
var under full klargjøring. Situasjonssenteret har loggført at anmodningen
ble muntlig innvilget kl. 19.22.
Jeg kommer tilbake til helikopterberedskapen senere
i redegjørelsen. La meg først utdype videre når det gjelder eksplosivryddetjenesten.
Cirka kl. 15.35 ringte sjef Forsvarets ammunisjons-
og eksplosivryddeskole til Forsvarets operative hovedkvarter for
å diskutere mulig behov for bistand fra eksplosivryddetjenesten
i Forsvaret. Forsvarets operative hovedkvarter besluttet meget hurtig
at slikt personell skulle sammendras og klargjøres på Sessvollmoen
raskest mulig. Cirka kl. 15.54 alarmerte Forsvarets operative hovedkvarter
Forsvarets eksplosivryddeberedskap. Beredskapen ble denne dagen
ivaretatt fra Ørland. Cirka kl. 18.00 var det første laget klart
for innsats fra Youngstorget. Andre lag var klart ca. kl. 18.45.
Det tredje laget ble transportert med Sea King-helikopter fra Ørland til
Oslo og landet ca. kl. 18.58. De ble deretter kjørt umiddelbart
til Oslo sentrum, og det fjerde laget kom noe i etterkant av dette.
Ressursene ble senere omdisponert fra Oslo sentrum til å bistå politiet
både på Utøya og på Åsta.
Den tredje skriftlige bistandsanmodningen er loggført
mottatt i Situasjonssenteret kl. 22.52, og skriftlig innvilget kl.
23.09. Denne gjaldt håndhevelsesbistand fra HV-02 til vakt og sikring
i Oslo på aktuelle objekter, herunder regjeringskvartalet og Stortinget.
Forsvaret har i tillegg loggført at denne anmodningen ble mottatt
muntlig kl. 22.24. Politiet var da kjent med at den ville bli innvilget.
Det ble senere avklart at Heimevernet skulle støtte politiet i objektsikring
av utvalgte objekter med virkning fra lørdag 23. juli kl. 06.00.
Den fjerde skriftlige bistandsanmodningen er loggført
mottatt i Situasjonssenteret kl. 23.09 og gjaldt håndhevelsesbistand
fra ytterligere tre Bell- og to Lynx-helikoptre for å kunne opprettholde
luftstøtte over tid. Denne anmodningen ble skriftlig innvilget fra Forsvarsdepartementet
kl. 23.56. Da var forberedelser allerede iverksatt, og politiet
var informert på forhånd.
Den femte skriftlige bistandsanmodningen er loggført
mottatt i Situasjonssenteret 23. juli kl. 02.15 og omhandlet håndhevelsesbistand
fra Garden til vakt og sikring på utvalgte objekter i Oslo sentrum.
Bistandsanmodningen ble skriftlig innvilget fra Forsvarsdepartementet
kl. 03.30. Anmodningen gjaldt objektsikring med spesiell vekt på
Utenriksdepartementet, regjeringskvartalet, Stortinget og Miljøverndepartementet,
med virkning fra 23. juli kl. 06.00.
Både Heimevernet og Garden var i stand til å iverksette
oppdragene til angitt tid grunnet de forberedelser som allerede
var iverksatt på forhånd.
Også i de påfølgende dagene, fra 23. til 25. juli, fortsatte
bistanden fra flere enheter i Forsvaret til politiet. Eksplosivryddelag
deltok i Oslo sentrum, på Utøya og på gjerningsmannens gård på Åsta.
Garden og Heimevernet opprettholdt vakt og sikring av sentrale bygninger
i Oslo sentrum. Ytterligere tre Bell-helikoptre og to Lynx-helikoptre
ble – som jeg nevnte – flyttet fra Bardufoss til Rygge for å stå
til disposisjon for politiet fra 23. juli. Disse ble ikke benyttet.
Analyseressurser fra E-tjenesten ble formelt avgitt
til PST med full instruksjonsmyndighet, bl.a. for å avdekke gjerningsmannens
eventuelle internasjonale nettverk og forbindelser. Personellet
var avgitt til PST i perioden 22. juli–9. august i år.
I tillegg bisto en rekke spesialister innen
stressmestring, toksikologi og samband. En rekke andre relevante
kapasiteter fra alle forsvarsgrener ble klargjort for mulig bistand,
men ikke alle ble benyttet.
Totalt var ca. 530 mannskaper involvert i støtte til
politiet i perioden 22.–25. juli, i tillegg til at en rekke stabsfunksjoner
i Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Forsvarets operative hovedkvarter
og E-tjenesten ble forsterket.
Også i perioden etter den akutte krisehåndteringen
har Forsvaret bidratt med bistandsressurser, bl.a. i forbindelse
med de overlevendes og pårørendes besøk til Utøya 19. og 20. august.
I tillegg deltok personell fra Forsvaret i forbindelse med planleggingen
og gjennomføringen av den nasjonale minneseremonien i Oslo Spektrum
21. august. Forsvaret har også bistått med mye støtte til traumebehandling
og oppfølging av berørt personell i sivil sektor gjennom deltakelse
fra flere av Forsvarets stressmestringsteam.
Fram til sommeren 2009 opprettholdt Forsvaret en
beredskap med Bell-helikoptre på Rygge. Denne helikopterkapasiteten
kunne etter anmodning også bistå politiet med administrativ transportstøtte
og håndhevelsesbistand.
I 2009 ble det besluttet å forlenge det norske
helikopterbidraget i Afghanistan, det såkalte Norwegian Aeromedical
Detachment – vi kjenner det som NAD. Regjeringen konsulterte Stortinget
om denne forlengelsen som også ville redusere beredskapen i Norge,
2. april 2009. Det ble presisert i brev til Justisdepartementet
i september 2009 at beredskapen på Rygge ville bli avviklet, og
at Forsvaret ikke lenger hadde helikoptre som til enhver tid ville
være klare innenfor en gitt beredskapstid. Det ble samtidig understreket
at enhver anmodning om helikopterstøtte vil bli behandlet på vanlig
måte, men vil være avhengig av den til enhver tids- og stedsmessige
tilgjengelige kapasitet.
Bell-helikoptrene på Rygge hadde altså ikke
beredskapspålegg 22. juli i år. På tross av dette, og ferietid,
var helikoptrene i lufta før den formelle skriftlige anmodningen
om bistand forelå.
Så la meg derfor redegjøre for den aktiviteten som
er registrert forut for dette: Allerede kl. 16.20 varslet Forsvarets
operative hovedkvarter luftvingen på Rygge om å skaffe oversikt
over tilgjengelige helikoptre og mannskap. Fra kl. 16.36 ble innkalling
av mannskaper iverksatt. Forsvaret har loggført at Politiets beredskapstropp
tok kontakt med Bell-skvadronen på Rygge ca. kl. 16.50 for å få
tilbakemelding på hva som kunne forventes av luftstøttekapasitet.
På dette tidspunkt var ingen helikoptre klargjort, men det ble opplyst
at de ville bli gjort tilgjengelige for politiet så raskt som mulig.
Bell-helikoptre tok av fra Rygge kl. 18.57, 19.18 og 19.37.
Etter terroren 22. juli har Justisdepartementet
og Forsvarsdepartementet i fellesskap vurdert tiltak for på kort
sikt å bedre helikopterberedskapen til støtte for politiet. Ett
av tiltakene er etablering av militær beredskap med to Bell-helikoptre
på Rygge fra 1. oktober i år som etter anmodning kan støtte politiet
innen to timer med transport i akutte situasjoner. Med betydelig
velvilje fra et hardt presset miljø og tilførsel av nyutdannet personell
er det nå mulig å etablere denne beredskapen. Kapasiteten er begrenset
til administrativ transport og omfatter ikke håndhevelsesbistand.
Ordningen skal foreløpig gjelde fram til 1. august 2012. Forlengelse utover
dette vil bli vurdert.
Heimevernets struktur og kapasitet er etablert for
å løse de militære oppgavene. Heimevernet har i dag et territorielt
ansvar og løser oppdrag som bl.a. militært vakthold og sikring av
viktige objekter og infrastruktur. Heimevernet vil også kunne yte
bistand til politiet på anmodning. Heimevernets innsatsstyrker trener
på slike oppdrag og er derfor særlig relevante for slike oppgaver. Det
var innsatsstyrkene fra HV-02, lokalisert i Oslo, og HV-05, lokalisert
på Elverum, i tillegg til Garden som bisto politiet med objektsikring
i Oslo sentrum hele den aktuelle helgen. Dersom det hadde vært behov
for ytterligere styrker, ville innsatsstyrker fra andre heimevernsdistrikter
i regionen samt Sjøheimevernskommandoen også kunne blitt satt inn.
Det er verdt å merke seg at Heimevernet stilte godt innenfor de
beredskapstider som er satt, selv om det var midt i fellesferien.
Spørsmål vedrørende Heimevernets tilgang på våpen
og ammunisjon har også vært omtalt i det siste. Det har framkommet
påstander om at den korte reaksjonstiden 22. juli medførte utfordringer
i forbindelse med uttak av tennstempler og ammunisjon fra lager.
HV skal ha våpen og ammunisjon tilgjengelig innenfor gitte tidsrammer.
Da operasjonene 22. juli krevde raskere responstid enn hva disse
rammene forutsetter, hadde HV begrensede mengder ammunisjon tilgjengelig
i Oslo. Jeg kan bekrefte at noen av HVs personell innledningsvis
ble oppsatt med skarp ammunisjon opprinnelig beregnet for øvingsformål.
Forsvarets bruk av denne ammunisjonstypen er tillatt i operasjoner
i fredstid.
Den korte reaksjonstiden innebar en utfordring med
hensyn til tennstemplene. La meg minne om at etter flere tilfeller
av tyverier av våpen fra HV-soldatenes bopel og enkelte tilfeller
av affektdrap hvor heimevernsvåpen var benyttet, vedtok Stortinget
gjennom Budsjett-innst. S. nr. 7 for 2006–2007 at inndragning av
våpnenes tennstempel skulle gjøres til en permanent ordning. Jeg
vil forsikre meg om at det i framtiden finnes ordninger som ikke
unødig forsinker HVs evne til å stille klar.
I kjølvannet av terrorangrepene 22. juli er
det naturlig at alle sider ved forsvarssektorens støtte til sivile
etater ved alvorlige hendelser, ulykker og katastrofer gjennomgås,
med den målsetting å sette Forsvaret enda bedre i stand til å yte
støtte til det sivile samfunn. Både beredskap, ressurser og samarbeidsordninger
med sivil sektor må gjennomgås.
Noen tiltak er allerede iverksatt. Helikopterberedskapen
er, som jeg nettopp nevnte, styrket for å gi bedre evne til å bistå
politiet. I samarbeid med Justisdepartementet ble det allerede før 22. juli
igangsatt et arbeid for å gjennomgå gjeldende prinsipper for politiets
og Forsvarets utpeking, klassifisering og sikring av objekter med sikringsstyrker.
Erfaringene fra 22. juli vil bli trukket inn i dette arbeidet.
Videre vil det i samarbeid med Justisdepartementet
bli gjennomført en vurdering av bistandsinstruksen med fokus på
å vurdere dens anvendelsesområde, prosedyrer og kommandoforhold.
Jeg ga den 12. september forsvarssjefen en presisering
av mandatet for hans pågående arbeid med det fagmilitære rådet til
kommende langtidsplan. Han fikk her i oppdrag å vurdere hvordan Forsvarets
ressurser kan innrettes og disponeres mer hensiktsmessig med tanke
på å yte bistand til politiet innenfor gjeldende oppgaver og ansvarslinjer.
Jeg mottar det fagmilitære rådet 24. november i år.
Det vil bli vurdert om det i Forsvarets egne prosedyrer
bør innarbeides et krav om at det straks settes i gang interne forberedende
aktiviteter dersom en alvorlig krisesituasjon oppstår eller man
har mistanke om at en slik kan oppstå, og det kan bli aktuelt med
bistand fra Forsvaret. En slik proaktiv tilnærming vil imidlertid
ha ressursmessige konsekvenser og må nøye vurderes i det videre
arbeid.
Likeledes bør det fra politiets side vurderes
om det i manualene bør innarbeides mer konkrete krav om proaktiv
varsling til Forsvaret i krisesituasjoner der det senere kan oppstå
et behov for bistand.
Forsvarsjefens fagmilitære råd inngår i grunnlagsmaterialet
for regjeringens arbeid med ny langtidsplan for Forsvaret. Denne
vil bli lagt fram våren 2012. Regjeringen vurderer ytterligere tiltak
som kan ha konsekvenser for Forsvarets kapasiteter, struktur og
organisasjon. Det er derfor nødvendig å se disse tiltakene i en
mer helhetlig ramme.
I henhold til gjeldende langtidsplan for Forsvaret 2009–2012,
St.prp. nr. 48 for 2007–2008, skal Forsvarets bidrag til ivaretakelse
av samfunnssikkerheten gjennomføres med utgangspunkt i den struktur,
kompetanse og de kapasiteter som er etablert for å løse Forsvarets
primæroppgaver knyttet til militært forsvar. Det er i utgangspunktet
ikke satt av øremerkede midler til samfunnssikkerhetsoppgavene.
De er som sådan ikke dimensjonerende for Forsvarets innretting.
Imidlertid har flere av deloppgavene i denne
kategorien for alle praktiske formål betydning for sammensetning
og utvikling av begrensede deler av Forsvarets operative struktur.
Eksempler på dette er allerede nevnt. Det er Kystvaktens bistand
innen fiskerioppsyn, kystberedskap og slepebåtberedskap, og også
Forsvarets spesialkommando med støttehelikopter på beredskap for
maritim kontraterror.
I den videre utvikling av Forsvarets struktur
og organisasjon vil det bli tatt høyde for at Forsvaret kan bli
pålagt flere eksplisitte, men begrensede oppgaver knyttet til ivaretakelse
av samfunnssikkerheten. Disse oppgavene kan for alle praktiske formål
få en enda større betydning for Forsvarets videre utvikling enn
tilfellet har vært hittil.
Ytterligere tiltak som følge av anbefalingene
fra 22. juli-kommisjonen kan heller ikke utelukkes. Jeg vil alt
nå understreke at vi må evne å håndtere det uventede. Det er derfor
viktig å videreutvikle robuste og fleksible ordninger for beredskap
og krisehåndtering hvor alle samfunnets ressurser kan opptre i samspill,
og som øves regelmessig. Bare slik kan vi være best mulig forberedt
til å håndtere bredden av de sikkerhetsutfordringer framtiden kan
bringe.
Kommisjonen har et bredt mandat for sitt oppdrag
og vil også kunne komme opp med synspunkter og anbefalinger som
angår rollefordelingen mellom forsvarssektoren og sivile aktører
i krisehåndteringssammenheng. Dette er i så fall en debatt jeg hilser
velkommen.
Avslutningsvis vil jeg gjerne få benytte anledningen
til å takke alle som gjorde en innsats den 22. juli – både forsvarssektoren
og hele samfunnet for øvrig. Vi vet allerede at det ble gjort innsats
som reddet liv, som bisto både dem som ble rammet, og deres pårørende,
og som beskyttet samfunnets interesser, verdier og holdninger.
Vi vet også at vi helt sikkert har lærdommer
å ta med oss fra det som skjedde, og hvordan hendelsene ble håndtert.
I tillegg til den viktige jobben kommisjonen nå gjør, er jeg derfor
glad for å få lov til å redegjøre her i Stortinget i dag sammen
med justisministeren.
Min svenske kollega besøkte justisministeren
og meg selv for to uker siden. Han minnet oss på hvordan Sverige
fortsatt har usikkerhet og granskninger rundt det som skjedde ved
Estonia-ulykken. Dette viser at usikkerhet ofte vedvarer i lang
tid etter slike nasjonale katastrofer. Målet vårt må være å etablere
så mye fakta og informasjon tidlig, at de som blir rammet, og deres pårørende
ikke føler at usikkerheten vil følge dem i lang tid framover, og
at vi så raskt som mulig har sikret at vi har en samlet ressursbruk og
beredskap som gjør oss best mulig rustet for framtiden.