Jeg viser til representantforslag 27 S (2010-2011)
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Dagrun Eriksen,
Geir Jørgen Bekkevold og Hans Olav Syversen om nasjonalt mål for
reduksjon av matavfall og gjennomgang av merkeordningen for næringsmidler.
Det foreslås at regjeringen skal arbeide for
et mål om at matavfall i Norge skal reduseres med 25 pst. innen
2015, og iverksette tiltak i tråd med dette. Det foreslås også en
gjennomgang av merkeordningen for næringsmidler, med formål å hindre
unødig kasting av mat som er spiselig. Videre foreslås det at regjeringen
iverksetter og støtter informasjonstiltak som kan bidra til å redusere
kasting av mat. Til slutt oppfordres regjeringen til å arbeide aktivt
internasjonalt for å få på plass felles tiltak for reduksjon av
matavfall.
Jeg mener forslaget berører svært viktige problemstillinger.
Temaet er sist omtalt i Meld. St. 9 (2011-2012): Landbruks-
og matpolitikken - Velkommen til bords, som ble oversendt
Stortinget 2. desember 2011. Reduksjon av matavfall vil også være
et viktig tema i den nye stortingsmeldingen om avfallspolitikken
som regjeringen arbeider med.
Det skal også etableres et program for forebygging
av avfall som skal ta utgangspunkt i de viktigste miljøeffektene
i hele livsløpet, når vi gjennomfører EUs rammedirektiv for avfall.
Her vil også reduksjon av matavfall være en relevant problemstilling.
Det ligger betydelige miljøgevinster i å redusere mengden
mat som kastes. Produksjon av mat legger beslag på store naturressurser
og med en voksende befolkning er behovet for mat økende. Økt matproduksjon
vil legge et enda større press på naturressursene og bidra til større
klimagassutslipp. Når vi bruker arealer til matproduksjon, påvirker
vi hele økosystemet, og leveområdene for mange plante- og dyrearter
blir redusert.
Ved å begrense tap og kasting av mat gjennom hele
verdikjeden, kan de ressursene som allerede er i bruk, utnyttes
mer effektivt og den maten som produseres kan mette flere munner.
Globalt blir fortsatt mye matavfall lagt på avfallsfyllinger hvor
det avgir klimagassen metan. I Norge er dette forbudt, og matavfallet
blir stort sett forbrent eller kompostert. Kasting av mat er likevel
en betydelig utfordring i Norge.
Stortinget har vedtatt, jf. Innst. S. nr. 256
(1999-2000), et mål om at veksten i avfallsgenereringen totalt sett
skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. Med grunnlag
i dette målet og for å redusere miljøeffektene knyttet til at mat blir
kastet, ga Miljøverndepartementet Klima- og forurensningsdirektoratet
i oppdrag å vurdere behovet og potensialet for virkemidler rettet
mot forebygging av matavfall. Klima- og forurensningsdirektoratet
har derfor sammenstilt informasjon om matavfall i Norge og miljøbelastninger
knyttet til dette. De har også beskrevet hvilket arbeid som pågår
internasjonalt, lagt fram generelle problembeskrivelser og således
formulert et grunnlag for videre arbeid.
Et viktig element i det videre arbeidet med reduksjon
av matavfall er prosjektet ForMat (2010-2013) der dagligvarebransjen, næringsmiddelindustrien
med flere samarbeider om å redusere det nyttbare matavfallet i Norge. Myndighetene
ser dette som et betydningsfullt initiativ, og prosjektet har i
2011 mottatt økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet, Landbruks-
og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri-
og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet. Målet med prosjektet
er, som det også refereres til i forslaget fra energi- og miljøkomiteen,
å bidra til å redusere det nyttbare matavfallet i Norge med 25 %
innen 2015. ForMat - prosjektet har bidratt til å belyse problematikken rundt
matavfall i Norge. Prosjektet har kartlagt hvilke sektorer som genererer
mest matavfall, og årsaker til at mat kastes. Jeg ser det som svært positivt
at næringslivet selv har tatt initiativ til å redusere kastingen
av mat gjennom ForMat-prosjektet, og håper at hele matvarebransjen slutter
opp om det arbeidet som gjøres.
Et virkemiddel som er tatt i bruk i en rekke
land er etablering av matsentraler som kan fordele spiselig overskuddsmat
fra produsenter og butikker, til ideelle organisasjoner som leverer
den ut til trengende. Matsentralene har gjerne nettsider og kan
dokumentere antall måltider og tonn redistribuert. I Norge samarbeider
nå Kirkens Bymisjon, dagligvarebransjen og matmyndighetene om å
se på mulighetene for å etablere en norsk matsentral. Andre tiltak
kan være logistiske forbedringer (for eksempel ”a la carte” bestillinger
på sykehus), informasjonsverktøy som håndbøker og kampanjer overfor
husholdninger, kantiner, skoler og restauranter. En rekke tiltak kan
vurderes hos matvareprodusenter, dagligvarehandelen og i restaurantbransjen.
Samarbeid mellom ulike ledd i verdikjeden kan gi bedre planlegging
av produksjon og innkjøp. Bedre logistikk og smarte emballasjeløsninger
kan bidra til mindre svinn i handelen og lengre holdbarhet for forbrukerne.
Mye matavfall oppstår fordi forbrukere kjøper for store enheter
og lager for mye mat der en del blir kastet. Informasjon kan være et
viktig virkemiddel for å redusere mengden matavfall. Flere nettsteder
som Matportalen, Matprat, Grønn hverdag og ForMats nettside matvett.no
gir informasjon om tiltak for å redusere mengden matavfall, blant
annet gjennom restematoppskrifter, gode råd om oppbevaring av matvarer,
i tillegg til veiledning om datomerking. Miljøverndepartementet
bidrar aktivt i kommunikasjonsarbeidet i ForMat, hvor det blant
annet er under utvikling en nettbasert kampanje rettet mot forbrukere.
Manglende kunnskap om forskjellen på datomerkingen
«Siste forbruksdag» og «Best før» bidrar til at nyttbar mat kastes.
Produsentene har ansvaret for at maten er trygg og at produktene
er riktig merket, så det er produsentene som selv bestemmer kriterier
og merker med holdbarhetsdatoen. Gjennomgangen av fastsettelsen
av datomerkingen som næringen og ForMat har initiert, er et positivt
bidrag til arbeidet med å forhindre at nyttbar mat kastes. Blant
annet har TINE nå endret merkingen på sine søte og syrlige meieriprodukter
fra «Siste forbruksdag» til «Best før» og Nortura har endret merkingen
på flere av sine kjøttprodukter fra «Siste forbruksdag» til «Best
før».
Det pågår en internasjonal debatt om matavfall, en
debatt Norge deltar i. Norge tok i mai 2011 til orde for at matavfall
skulle inn som tema i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD).
En rekke prosesser rettet mot forebygging av- og utnyttelse av
matavfall er ellers igangsatt for å styrke den nasjonale og internasjonale
arbeidet med å redusere matavfall, herunder blant arbeid gjennom
Nordisk Ministerråd.
Som nevnt i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken, forventer
Regjeringen at aktørene i verdikjeden vil bidra til at ForMats mål om
å redusere mengden nyttbart matavfall med 25 pst. innen 2015 kan
nås. Vi vil komme tilbake med en vurdering av om eksiterende initiativ
er tilstrekkelige, og behovet for ytterligere innsats for å redusere
mengden matavfall, i Regjeringens varslede melding til Stortinget
om avfall.