Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt, Ragnar
Nordgreen og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos,
Per Arne Olsen og Erlend Wiborg, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja
Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy,
viser til representantforslaget, Dokument 8:121 S (2010–2011) om
tiltak for å styrke kapasiteten og kvaliteten i den kommunale jordmortjenesten.
Komiteen mener som forslagstillerne
at det er behov for å gjøre den lokale jordmortjenesten mer tilgjengelig. Komiteen viser
til at Stortinget ved behandling av St.meld. nr. 12 (2008–2009),
En gledelig begivenhet, fattet følgende anmodningsvedtak:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til
tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet
og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form.»
Komiteen viser til statsrådens
brev av 4. mai 2011 der det redegjøres for regjeringens arbeid for
å styrke jordmortjenesten. Komiteen merker seg at
Helsedirektoratet på oppdrag fra helsedepartementet i mai 2010 overleverte
rapporten «Utviklingsstrategi for jordmortjenesten» (IS-1815), og
at oppfølging av anmodningsvedtaket ble omtalt i Prop. 1 S (2010–2011).
Komiteen slutter seg til statsrådens
beslutning om å gjennomgå takstsystemet for jordmødre og vurdere
dette ut fra formålet og eventuelt i sammenheng med tilsvarende
systemer for andre yrkesgrupper. Komiteen er enig
i at dagens takstsystem kan virke begrensende på jordmødrenes yrkesutøvelse,
og som økonomisk insitament kan det virke mot sin hensikt. Komiteen vil
understreke at finansieringsordningen må bygge opp under å sikre
kvaliteten i tilbudet og at helsefremmende og forebyggende arbeid
skal lønne seg.
Komiteen mener at tilbud som
gruppeveiledning (foreldreforberedende samtaler mv.) og livsstilsveiledning
er viktige forebyggende arbeid som må utvikles. Større vektlegging
av forebyggende helsetjenester i kommunene er også et sentralt mål
i samhandlingsreformen.
Komiteen vil vise til høringsinnspill
fra Den norske legeforening om at samarbeidet mellom fastleger og
jordmødre rundt oppfølgingen av den gravide må styrkes og samordnes.
Slik organisering gir gode muligheter for samarbeid mellom profesjonene.
Komiteen vil understreke at det
er svært uheldig at mange kommuner i dag av økonomiske årsaker gjerne
baserer svangerskapsomsorgen på fastlegene alene, i stedet for å
styrke jordmortjenesten. Det fører til at gravide ikke kan velge
å gå til kontroll hos jordmor.
Komiteen viser til den forventede
økningen i antall fødte, den svake utviklingen i antall jordmorårsverk
de senere år og den lave jordmordekningen med gjennomsnitt 0,6 årsverk
i hver kommune, og er enig i at behovet for å øke utdanningskapasiteten
må vurderes. Komiteen viser til at aktivitetskravet
til utdanningsinstitusjoner innen jordmorutdanningen ble økt med
15 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett 2009. Komiteen registrerer
at det er god søkning til studieplassene.
Komiteen viser til at det i statsrådens
brev av 4. mai 2011 (vedlagt) uttales at departementet løpende utfører
vurderinger av kapasiteten til de ulike utdanningene. Kunnskapsdepartementet har
også et pågående arbeid med en stortingsmelding om velferdsutdanningene. Komiteen er
tilfreds med at statsråden er tydelig på at hun vil følge med på
utviklingen og ved behov vurdere å øke utdanningskapasiteten i samarbeid med
kunnskapsministeren.
Komiteen merker seg Den norske
jordmorforening sine høringsuttalelser om at resultater fra medlemsundersøkelsen
fra 2010 viste en gjennomsnittlig stillingsprosent for jordmødre ansatt
i kommuner på 43 prosent. 87 prosent jobber deltid. Det viser, etter komiteens syn,
at det er svært viktig å øke stillingshjemlene, hindre uønsket deltid,
redusere frafall fra yrket og sikre nyutdannede jordmødre jobb etter
endt utdanning. Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet
har stilt krav til de regionale helseforetakene om å sørge for at
de som hovedregel bruker faste stillinger og begrenser bruken av
midlertidige stillinger og deltid til et nødvendig minimum. Arbeidet
skal følges opp gjennom månedlig rapportering fra de regionale helseforetakene. Komiteen viser
også til at regjeringen og KS gjennom kvalitetsavtalen forplikter
seg til å legge forholdene til rette for å redusere utfrivillig
bruk av deltidsstillinger. Dette vil særlig være viktig innenfor
den kommunale pleie– og omsorgssektoren, der rundt 2/3 av de sysselsatte
er deltidsansatte. Komiteen merker seg at statsråden
i sitt brev av 4. mai 2011 (vedlagt) skriver at hun vil fortsette
arbeidet for større stillingsbrøker og understreker at det er viktig
at jordmødre sikres gode ansettelsesfold. Komiteen forutsetter
at Stortinget informeres om oppfølging og utviklingen på dette området
på egnet måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at jordmortjenesten er sentral for å styrke både svangerskaps-,
fødsels- og barselomsorgen, og viser til at det er fremmet forslag
om lovfestet rett til jordmortjeneste for gravide. Flertallet vil
presisere at det er ikke bare gravide, men også barselkvinner som
har behov for en styrket kommunal jordmortjeneste. Flertallet er
av den oppfatning at jordmortilbudet i kommunene skal kunne utvikles
og styrkes med andre virkemidler enn å innføre en lovfestet rett. Flertallet viser til
Prop. 91 L (2010–2011), forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
m.m. I lovforslaget tydeliggjøres behovet for å styrke det kommunale
jordmortilbudet, og det foreslås en lovregulering som er profesjonsnøytral. Flertallet vil
understreke at bestemmelsene om faglig forsvarlighet i tjenesten
legger klare føringer på kommunen og sikrer at tjenesten bemannes
med kvalifisert personell. Departementet har foreslått at det i
forskrift kan settes krav om innhold i tjenesten, herunder bestemmelse om
kompetansekrav for ulike typer tjenester. Flertallet viser
også til Helsedirektoratets arbeid med felles faglige retningslinjer
for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er nødvendig
å sikre befolkningen tilgang på gode jordmortjenester. Det forutsetter etter disse
medlemmers syn en styrking av jordmortilbudet gjennom både
tydeligere juridiske føringer og økonomiske insitamenter. Disse
medlemmer viser til at det er avdekket, bl.a. av Statens
helsetilsyn, at det er stor variasjon i kvaliteten på svangerskaps-,
fødsels- og barselomsorgen i Norge.
Disse medlemmer viser til Prop.
91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
Loven er i stor grad lagt opp som en profesjonsnøytral lov med begrenset
regulering av organiseringen av og kompetansen i tjenestene kommunene
plikter å tilby sine innbyggere. Disse medlemmer er
skeptiske til profesjonsnøytralitet som prinsipp i dette lovverket
og frykter det vil lede til en redusert satsing på kvalitet og kompetanse
i helse- og omsorgstjenesten. Å sikre rekruttering og utdanning av
fagfolk er etter disse medlemmers syn en nøkkelutfordring
i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener
derfor at det er uheldig med den svekkelse av kompetansekrav som
følger av å utforme en profesjonsnøytral regulering av helse- og
omsorgstjenestene i kommunene. Disse medlemmer merker
seg at det åpnes for nærmere regulering av tjenestenes utforming
gjennom forskrift, men oppfatter dette som spørsmål som hører hjemme
for behandling i Stortinget. Disse medlemmer er av den
oppfatning at et godt barselomsorgstilbud for alle best kan sikres
om det innføres en lovfestet rett til jordmortjenester dersom gravide selv
ønsker dette.
Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 424 L (2010–2011) om å lovfeste retten til jordmortjeneste.
Komiteen viser til
at forslagstillerne foreslår at det må utvikles og etableres samhandlingsmodeller
som fremmer helhetlige tjenester innen svangerskap, fødsel og barseltid. Komiteen er enig
med forslagstillerne i at det bør legges til rette for at lokal
jordmortjeneste kan ha en sentral rolle i oppfølgingen i barseltiden. Komiteen mener
at den lokale jordmortjenesten i samarbeid med helsesøster, fastlege
og spesialisthelsetjenesten bør gi tilbud om å følge opp mor og
barn hjemme etter fødselen. Komiteen mener det allerede
finnes gode samhandlingsmodeller for å fremme slike helhetlige tjenester på
dette området. Mulige samhandlingsmodeller er også omtalt i St.meld.
nr. 12 (2008–2009). Et eksempel på samhandlingsmodell er samarbeidsprosjektet
«Tidlig heim» i Fjell kommune utenfor Bergen. Friske barselkvinner
og barn får der tilbud om å reise tidlig hjem fra kvinneklinikken.
De får god faglig oppfølging av lokale jordmødre i stedet. Erfaringene
er positive, og tilbudet er populært.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt brev av 4. mai 2011 (vedlagt) redegjør for at det er påbegynt
flere arbeider for å se svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen
i sammenheng. I Helsedirektoratets rapport «Utviklingsstrategi for
jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet» (IS -1815) er det
anbefalt flere tiltak og forslag for å styrke tjenesten og bedre
samhandlingen mellom nivåer. Det vises også til at de regionale
helseforetakene er pålagt å utarbeide flerårig, helhetlig og lokalt
tilpasset plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i regionen. Komiteen vil
understreke at det er viktig å følge opp de regionale planene, spesielt med
tanke på svangerskaps- og barselomsorgen, da disse synes å ha fått
mindre fokus enn selve fødselsomsorgen. Komiteen viser
og til at det i forslag til ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov
er foreslått å stille krav til inngåelse av lokale avtaler mellom
kommuner og helseforetak. Komiteen forutsetter at
avtalene må omhandle samarbeid om jordmortjeneste, følgetjeneste
for fødende og samarbeid om forebygging.
Komiteen vil understreke at ansvaret
for følgetjenesten og nødvendig beredskap for gravide og fødende
ble overført til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2010. Komiteen vil
vise til høringsuttalelser fra Den norske jordmorforening om at
det fortsatt mangler forpliktende avtaler mellom helseforetak og
kommuner om beredskap og følgetjenester, og at det ikke er etablert
noen tilfredsstillende beredskap for vurdering av om en kvinne er
i fødsel, og om hun trenger følge av jordmor under transport. Komiteen vil
be statsråden påse at helseforetakene tar ansvar for følgetjenesten,
og sikre at det snarest blir utarbeidet avtaler med kommunene om hvordan
ordningen skal praktiseres.
Komiteen foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.