Det vises til brev fra Familie- og kulturkomiteen av
23.03.11 til Statsråd Kristin Halvorsen der det bes om departementets
vurdering av representantforslag fra stortingsrepresentantene Linda
C. Hofstad Helleland, Sonja Irene Sjøli, Svein Harberg og Olemic
Thommessen om styrket kontakt med hjemmet og mer tid til barna gjennom
bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen.
Forslagsstillerne peker på behovet for forskning på
hvilke tiltak som kan heve kvaliteten i barnehagene. Forslagsstillerne
ønsker et forsøksprosjekt med innføring og utprøving av digitale hjelpemidler
i barnehagen, og at dette følges opp med forskning for å se på eventuelle
kvalitetseffekter. Forslaget knyttes ikke her, i følge min vurdering,
til kvalitet på det pedagogiske arbeidet gjennom økt bruk av digitale
verktøy, men fokuserer på mulighetene for forbedring og effektivisering
når det gjelder informasjon, dokumentasjon og administrasjon i barnehagen
og mellom barnehage-hjem. Forslagsstillerne mener økt bruk av digitale
hjelpemidler innenfor barnehagens drift og praktiske arbeid kan
bidra til å bedre informasjonsflyten mellom barnehage og foresatte,
forbedre og forenkle rapporteringsrutiner, samt bedre oppfølgingen
av det enkelte barn.
Stortinget har i behandlingen av kvalitetsmeldingen
om barnehager gitt en tilslutning til å tilrettelegge for høy og
likeverdig kvalitet i alle barnehager, jf. Innst. 162 S (2009-2010),
jf. St.meld. nr. 41 (2008-2009). Jeg er fornøyd med at vi har en
felles forståelse av kvalitet i barnehagen. Det gir et godt grunnlag
for å utvikle gode kvalitetsutviklende løsninger i og for sektoren.
Flere tiltak i St. meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet
i barnehagen er viktige når foreliggende forslag skal vurderes.
Arbeidet med å utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av
kvaliteten i barnehagesektoren og videreutvikling av den nasjonale
statistikken i KOSTRA og det elektroniske rapporteringssystemet BASIL
er igangsatt, men vil ta noe tid å få på plass. Faglige kriterier
for å sikre god kvalitet i dokumentasjonsarbeidet av barnehagens
pedagogiske virksomhet, samt bestemmelser om dokumentasjon og vurdering
av enkeltbarn og barnehagenes pedagogiske arbeid er et annet område
som nå følges opp av departementet. Som redegjort i møte med komiteen
den 15. mars, jf. interpellasjon fra representanten Hofstad Helleland,
så har regjeringen satt i gang en rekke tiltak for heving av personalets
kompetanse. Vi kan være enige om at personalets kompetanse er avgjørende
for å nå målet om høy kvalitet i alle barnehager.
Godt samarbeid med barnas hjem er viktig i arbeidet
for å utvikle gode barnehager for barn. Personalet i barnehagen
har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon og invitere
foreldre til medvirkning. God informasjonsflyt mellom hjem og barnehage
er viktig både for barna, foreldrene og for barnehagens virksomhet.
Den 1.august 2010 etablerte vi et Foreldreutvalg for
barnehagene (FUB). Utvalget skal arbeide aktivt for å ivareta foreldrestemmen
i barnehagepolitiske saker, og være et rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet
i saker som gjelder samarbeid mellom hjem og barnehage. Utvalget skal
også gi foreldrene informasjon og veiledning om deres rettigheter
og muligheter til medvirkning på lokalt plan.
FUB har en viktig rolle i tilrettelegging for
mer medvirkning og for informasjon mellom barnehage og foreldre.
I utviklingen av hjem-barnehage-samarbeidet og bruk av digitale hjelpemidler,
vil det være hensiktsmessig å se på ulikheter, men også parallelle
utfordringer og løsninger som det som finnes i hjem-skole-samarbeidet.
FUG har blant annet en egen omtale av digitalt skole-hjem-samarbeid.
Det er stor variasjon i hvordan barnehagene bruker
IKT. En kartlegging av barnehagens digitale tilstand fra 2009
Bølgan, N. Barnehagens digitale tilstand,
FAD/HiO/Synnovate 2009 viser at selv om de aller fleste
barnehager har digitale verktøy og at mange er tilfreds med den digitale
situasjonen i barnehagen, så er det ingen selvfølge at verktøyene
blir brukt i en pedagogisk sammenheng. De fleste av de som svarte,
sa at de ønsket opplæring i hvordan de kan bruke digitale verktøy
i det pedagogiske arbeidet med barn. En rapport fra første fase
i Kompetansestrategien for barnehagesektoren (2007-2010)
Asplan Viak AS/Fafo, Strategi for kompetanseutvikling
i barnehagesektoren. Rapport fra første fase, 2008 viste
at IKT har inngått i lokale kompetansetiltak i mange kommuner.
En rekke barnehager benytter IKT både pedagogisk
og administrativt, og svært mange barnehager formidler informasjon
om virksomheten gjennom nettsider og på annen måte. Bevissthet omkring
nettsikkerhet, personvern og andre forhold er viktig i denne forbindelse.
Til sammenligning er det også stor variasjon
i hvordan skolene bruker IKT, både pedagogisk, administrativt og
i skole-hjem-samarbeidet. Mange skoler legger ut informasjon til
foreldrene i skolens læringsplattform (LMS) i tillegg til informasjonen
som legges på skolens hjemmeside. Bruk av mobiltelefon/sms, e-post
og digitale fotografier er også vanlig brukt i foreldresamarbeidet.
Samtidig krever det at foreldrene har tilgang til IKT, samt at de
tar initiativ til å sjekke skolens nettsted jevnlig. Det kan være
en utfordring at ikke alle foreldre har like god kunnskap om og
tilgang til IKT, noe skolen må ta hensyn til. Kunnskapsdepartementet(med underliggende
virksomheter) har i lengre tid vært opptatt av hvor grensen går
med hensyn til personvern, data-/informasjonssikkerhet og foreldrenes
behov for informasjon. Til støtte for skoleeier har staten bidratt
med midler til nettstedet Personvernskolen.no, som er utarbeidet
av Senter for rettsinformatikk ved UiO (SERI) i samarbeid med et
nyopprettet Senter for IKT i utdanningen. Personvernskolen.no
inneholder en egen omtale av skole-hjem-samarbeid og personvern.
Senter for IKT i utdanningen ble
opprettet 1. januar 2010. Senteret har ansvar for å formidle forsknings-
og praksisbasert kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring til alle
aktørene i utdanningsløpet, inklusive barnehage. Til dette ligger
at det skal formidle, veilede om og tilrettelegge kunnskap om bruk
av IKT i utdanningen. De skal vurdere ny teknologi og digitale medier
og analysere deres pedagogiske potensial.
Som del av sitt oppdrag skal de blant annet
utvikle tjenester og utnytte teknologien for å styrke kvaliteten
i det pedagogiske og administrative arbeidet, og de har et ansvar
for kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling på dette området. Senteret
skal bidra til å fremme utviklingen av digital kompetanse for barnehage-
og skoleledere og i førskolelærer- og lærerutdanningen, herunder
bruk av IKT i tilpasset opplæring.
I samarbeid med Foreldreutvalget for opplæringen(FUG)
og det nyopprettede foreldreutvalget for barnehager (FUB), skal
senteret veilede skole- og barnehageeiere om bruk av IKT i foreldresamarbeid.
Flere prosjekter under forskningsprogrammene PraksisFoU,
PRAKUT og Utdanning2020 i regi av Norges forskningsråd tar for seg
kvalitet på det pedagogiske arbeidet og bruk av IKT. Gjennom forskning
finansiert over disse programmene kan det forventes å komme forskningsresultater
som dekker det forskningsbehov forslagsstillerne viser til hva gjelder
digitale hjelpemidlers effekter på kvalitet og innhold i barnehagene.
Utvikling av forskningsbasert kunnskap om hvordan barnehagenes praksis
og læringsmiljø påvirkes og utvikles ved hjelp av digitale verktøy
vil være viktig som grunnlag for policy- og praksisutvikling.
Forslagsstillerne foreslår at Kunnskapsdepartementet
skal foreta en uavhengig vurdering av barn og foresattes personvern
og rettssikkerhet, samt regelverk for håndtering, lagring og sletting av
data i forbindelse med bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen.
Bruk av digitale verktøy berører personvernet og rettsikkerheten. I
barnehageloven reguleres barnehageeiers ansvar i § 7. Av denne bestemmelsen
fremgår det at barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar
med gjeldende lover og regelverk. Bestemmelsen gjelder både kommunale
og ikke-kommunale barnehageeiere. Eier har ansvar for at virksomheten
følger de krav barnehageloven setter og at barnehagen følger de
krav som annet regelverk setter. Barnehageeier har selv ansvaret for
å holde seg oppdatert på de lokale og sentrale krav som til enhver
til stilles til barnehagedrift. Etter vår vurdering er det barnehageeiers
ansvar å sikre bevissthet rundt regelverket knyttet til personopplysninger.
Formålet med personopplysningsloven er å beskytte
den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling
av personopplysninger og loven skal bidra til at personopplysninger
blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder
behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig
kvalitet på personopplysninger, jf. § 1 Lovens formål. Datatilsynet
er blant annet gitt i oppgave å bidra til at personopplysningsloven
blir fulgt og har mye informasjon om hvordan barnehagen skal behandle
opplysninger om barn på sine nettsider. Datatilsynets veileder I beste mening .. et veiledningshefte om bilder
av barn på nett er også gjort tilgjengelig for barnehagene
på departementets nettsider. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet
et temahefte om IKT i barnehagen der personvern i barnehagen er omtalt
i et eget kapittel. Det skisseres der ulike situasjoner der personvern
blir aktuelt og hva barnehagen bør være oppmerksomme på i slike tilfeller.
Jeg er helt enig i at fokus på personvern i
barnehagen er viktig. På bakgrunn av det ovenstående ser jeg likevel
ikke behovet for å ta initiativ til en uavhengig vurdering av personvern
i forbindelse med bruk av digitale hjelpemidler på det nåværende
tidspunkt.
I et digitalisert samfunn legger jeg til grunn
at barnehagene i økende grad vil gjøre bruk av digitale hjelpemidler,
både i det pedagogiske arbeidet og i kommunikasjon internt og utad.
Jeg ser utviklingen på dette området i sammenheng med arbeidet med
utvikling på andre områder knyttet til kvalitet. Når det gjelder
bruk av digitale hjelpemidler i barnehage-hjem-samarbeidet og i
barnehagene, vil Kunnskapsdepartementets etablering av FUB og Senter
for IKT i utdanningen være tiltak som over tid vil bidra til utviklingen
på dette området. Min vurdering er derfor at det ikke er nødvendig
med nye særskilte, sentralt initierte tiltak på dette feltet.