Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Åshild Karoline Haugland, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Ann-Hege Lervåg, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til at proposisjonen gjelder kostnader knyttet
til oljevernaksjonen etter forliset av det Antigua Barbuda-registrerte
containerskipet «Godafoss» da skipet gikk på grunn. Skipet grunnstøtte
ca. klokka 20.00, torsdag 17. februar 2011, på Kvernskjær, mellom
Asmaløy og Kirkøy i Hvaler i Østfold.
Komiteen mener det
er riktig at staten forskutterer kostnadene for denne type oppryddingsarbeid
knyttet til oljeforurensning. Komiteen vil peke på
at i henhold til forurensningsloven er det forurenser som er ansvarlig
for kostnadene for begrensning og opprenskning av oljesølet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at kjapp responstid er avgjørende for oljevernberedskapen, og at
det er om å gjøre å få lenser rundt utslippsstedet så fort som mulig. Flertallet vil
i den forbindelse påpeke at det etter «Godafoss»-forliset tok hele
6 timer før de første lensene kom på plass. Flertallet påpeker
at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre uttalte følgende allerede i sine merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008–2009) til statsbudsjettet for
2009 kun få måneder før «Full City»-havariet utenfor Langesund:
«Disse medlemmer er bekymret over Regjeringens
satsing på oljevernberedskap. Disse medlemmer legger vekt på føre-var-prinsippet
i miljøpolitikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på å forebygge
forurensning. Disse medlemmer vil også peke må at en må ha et apparat
med kort responstid og moderne utstyr for å bekjempe akutt forurensning,
dersom uhellet først er ute.»
Flertallet viser til at responstiden
i forbindelse med oljeutslipp kan kuttes betraktelig ved hjelp av
ny teknologi, og at Den svenske sjøredningen derfor har investert
i 25 speedlektere som kan slepes i inntil 30 knop. Flertallet viser
til at Redningsselskapet på bakgrunn av uttesting i forbindelse
med øvelser i Norge har slått fast at responstiden ved «Godafoss»-forliset
kunne ha blitt kuttet til en tredjedel.
Flertallet påpeker at responstiden
knyttet til «Godafoss»-forliset 17. februar 2011 viser at det fortsatt
er et stort forbedringspotensial.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011
legge frem for Stortinget en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap.
Stortinget legger til grunn at planen inneholder avklart og forpliktende
finansiering for oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.»
«Stortinget ber regjeringen snarest sikre en slepebåtkapasitet
langs hele norskekysten med en normal responstid på 6 timer og maksimalt
12 timer, basert på seilingsleden langs kysten.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en
oversikt over hvorvidt det er tilstrekkelig depotdekning, utstyr
og tilstand på materiellet som sikrer ønsket beredskapsnivå ved
alle kyststrekninger hvor skipstrafikken, vær- eller andre forhold tilsier
slik beredskap.»
Flertallet er svært opptatt
av riktig sikkerhet til sjøs og at rett kompetanse er tilgjengelig
på skipet og på land for å hindre at uhell og ulykker skjer. I den
anledning er det svært viktig å ta lærdom av de hendelser som oppstår
slik at en kan unngå tilsvarende i fremtiden. Åpenhet og erfaringsdeling
blant relevante aktører er av den grunn svært viktig.
Flertallet vil peke på at hendelsen
med «Godafoss» hadde potensial for alvorlig miljøskade og burde
av denne grunn være gjenstand for omfattende gransking for å sikre
nødvendig forståelse av hendelsesforløpet for å unngå at tilsvarende
hendelser med potensiell miljøskade skjer igjen.
Flertallet gjør oppmerksom på
at fylkesordførerne i hhv. Østfold og Vestfold har funnet grunn
til å sende fiskeriministeren et felles brev hvor de understreker
bekymringen for at Oslofjorden igjen er et skadested for nok et
forlis ved at «Godafoss» grunnstøtte ved ytre Hvaler nasjonalpark.
Oslofjorden er et område av nasjonal verdi, med område av nasjonalparkstatus,
mange og store verne- og friluftsområder for rundt 2 millioner mennesker.
Flertallet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en grundig
ekstern evaluering av oljevernsarbeidet og oljevernberedskapen i
forbindelse med ‘Godafoss’-forliset utenfor Hvaler.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i 2010 ble bevilget 105,9 mill. kroner til oljevernutstyr,
men at kun to av 43 oljeopptakere ble innkjøpt, og at 70 mill. kroner
av bevilgningen ikke ble brukt innenfor budsjettåret, jf. skriftlig
spørsmål Dokument nr. 15:993 (2010–2011) og Dokument nr. 15:940 (2010-2011)
fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen til fiskeri- og
kystminister Lisbeth Berg-Hansen.
Disse medlemmer viser til at
fiskeri- og kystministeren som svar på skriftlig spørsmål Dokument
nr. 15:985 (2010–2011) fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud uttalte
at dette vil bli tatt stilling til i forbindelse med Kystverkets
beredskapsanalyse som skal ferdigstilles medio juni 2011. Disse
medlemmer ser egentlig ikke noen grunn til at Norge skal
ligge langt etter Sverige, men ser frem til at analysen blir ferdigstilt.
Disse medlemmer viser til Representantforslag
13 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik
Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Harald T. Nesvik
om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Disse
medlemmer mener på bakgrunn av «Godafoss»-forliset at forslagene
i Representantforslag 13 S (2009–2010) er like aktuelle i dag som
rett etter «Full City»-havariet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil peke på at utvikling av nytt
oljevernutstyr for bruk i mørke og is bør være et hovedanliggende
for myndighetene etter erfaringene med «Godafoss».
Disse medlemmer mener det bør
satses tyngre på utvikling av oljevernutstyr for bruk i mørke og
is.
Videre vil disse medlemmer påpeke
behov for en avklart ansvarsfordeling mht. til oljeskadet fugl og
vask av disse, samt tydeliggjort ressurser stilt til rådighet.
Disse medlemmer er også gjort
kjent med at det pågår et arbeid med å avklare hva som er viktig
dyrevelferd for å håndtere oljeskadet fugl.
Disse medlemmer har merket seg
at oljeforurensning på land ble svært begrenset etter ulykken. Det
er opplyst at nødvendig aksjonering på olje på sjø og land ble gjennomført
fortløpende. Imidlertid viste vær- og isforholdene seg å utgjøre
en stor utfordring for aksjonen.
Disse medlemmer er gjort oppmerksom
på at utvikling av nytt oljevernutstyr for bruk i mørke og is bør
være et hovedanliggende for regjeringen etter erfaringene med «Godafoss».
Det kan antas at moderne utstyr tilpasset årstider og lysforhold
kunne gitt bedre effekt av det utførte arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
det er interessant at regjeringen i Prop. 86 S (2010–2011) allerede
i første setning trekker frem at containerskipet «Godafoss» er registret
på Antigua Bermuda, samtidig som at proposisjonen ikke engang nevner
at rederiet Eimskip er islandsk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet antar
at det er gjort av partitaktiske grunner at proposisjonen ikke engang
nevner at rederiet Eimskip er islandsk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at grunnstøttingen av «Godafoss» viser at los om bord ikke er en
garanti for at selv alvorlige ulykker kan forekomme.
Flertallet vil understreke at
enhver beslutning og handling som kan forklare årsakene til denne typen
ulykker og for fremtiden hindre at tilsvarende skjer, bør grundig
gjennomgås.
Flertallet mener det er nødvendig
at hele systemet for trafikkavviklingen til sjøs – inklusive los-tjenesten
– må ses i en sammenheng som grunnlag for effektiviserings- og moderniseringstiltak.
Målsettingen må være å ivareta sikkerhet for mannskap, materiell
og miljø.
Flertallet understreker at lostjenesten
er et virkemiddel til å opprettholde en høy navigasjonssikkerhet,
sammen med en rekke andre tiltak for sjøsikkerhet.
Flertallet vil peke på at behovet
for los har endret seg over tid, da sjøtrafikken i løpet av få år har
gjennomgått store endringer i takt med den teknologiske og digitale
utviklingen. Overvåkningssystemene har blitt bedre, og navigatørenes kompetanse
og virksomhetsområder har økt i takt med den samme utviklingen.
Flertallet mener det må foretas
en full gjennomgang av lostjenestens prosedyrer og målsetting med
tanke på hvorvidt tjenesten støtter opp om målet om sikker og effektiv
seilas på kysten. Lostjenesten må vurderes opp mot dagens tekniske
løsninger, kompetanse og næringens faktiske behov.
Flertallet mener at en slik gjennomgang
må ha som hovedformål å sette sikkerheten først og sikre rett kompetanse
hos de som er ansvarlig for å føre skip langs kysten.
Flertallet fokuserer på å være
i forkant, og dette gjelder spesielt når det gjelder ivaretakelse av
sikkerhet til sjøs.
Flertallet er opptatt å vite
hva som skal til for at ulykker ikke skal skje, hva som skal til
for å redusere sannsynligheten for hendelser som kan gi ulykker,
og hvilke tiltak som reduserer konsekvensene hvis noe likevel skulle
skje. Dette gjøres for å sikre at ikke sjøfolkenes liv og helse settes
i fare, og ivareta ytre miljø.
Flertallet mener at fiskeriministeren
må komme til Stortinget med en bred gjennomgang av sjøsikkerheten
og oppfølging av dette i form av en handlingsplan.
Flertallet vil derfor foreslå:
«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget
en bred gjennomgang av sjøsikkerheten, og oppfølging av dette i
form av en handlingsplan.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at det er nødvendig at utviklingen
av lostjenesten reflekterer den teknologiske og digitale utviklingen.
Langs kysten er det fem sjøtrafikksentraler som i større grad enn
i dag kan brukes til å fjernlose skip i områder hvor det er behov
for det, uten at losen fysisk må om bord i skipet. Det er også grunn
til å stille spørsmål ved om det er nødvendig å ha fire trafikksentraler
langs norskekysten når flytrafikken overvåkes av én sentral.
Disse medlemmer er også gjort
kjent med at sjøtrafikken i Sverige overvåkes av kun én sentral.
Disse medlemmer vil peke på at
det er knyttet store bosettings- og næringsmessige verdier til at
Oslofjorden har god miljøstandard. Samtidig er Oslofjorden det område
langs Norges kyst som har størst risiko for ulykker til sjøs gjennom sin
store båttrafikk. Oslofjorden bør derfor prioriteres høyest mulig
i det forebyggende arbeidet mot sjøulykker og forurensning til sjøs.
Disse medlemmer er av den mening
at loslovens formålsparagraf i Oslofjorden hvor det blant annet
heter at lostjenesten skal «bidra til å trygge ferdselen på sjøen
og derigjennom verne om miljøet» må få større forpliktelse.
Disse medlemmer vil vise til
at det påløper store kostnader og ulemper for rederi, samfunn og
økosystem når ulykken først inntreffer. Det må derfor være av felles
interesse at ferdselen på sjøen kan være tryggest mulig i alle typer
vær og til alle årstider.
Disse medlemmer mener det derfor
er nødvendig å gjennomgå lostjenesten: kapasitet og kvalitet, gjennomgå
og sikre at bordingsfeltet ligger langt nok ute fra land, sørge
for gjennomføring av lenge planlagt oppgradering av losstasjon på
Hvasser og vurdere organisering og kapasitet mht. lokal og regio-nal
beredskap i Oslofjorden.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å stille spørsmål ved om den etablerte praksis ved at
losen forlater skipet før definert losmerke for farleden, er forsvarlig.
Denne praksisen har blitt kritisert av den lokale trafikksentralen,
og kort tid etter grunnstøtingen ble også praksisen endret slik
at los nå ikke skal kvitte før losmerket. Disse medlemmer er
imidlertid kjent med at slik praksis er rådende andre steder i landet.