Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Torkil Åmland, fra Høyre,
Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide,
fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve
Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
vil vise til at NATO er en bærebjelke i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Vår sikkerhet trygges gjennom internasjonalt samarbeid og god kontakt
med våre allierte. Komiteen vil understreke at NATO
må være det sentrale transatlantiske forumet for konsultasjoner
om sikkerhetspolitiske spørsmål. Komiteen vil vise
til betydningen av at Norge i NATO arbeider for å sikre våre interesser
og verdier.
Komiteen har merket seg at samarbeidet
i NATO i 2009 ble preget av toppmøtet i Strasbourg/Kehl og valget
av danske Anders Fogh Rasmussen til ny generalsekretær.
Komiteen vil påpeke at arbeidet
med nytt strategisk konsept er svært viktig, der også NATOs atomstrategi
tas opp til drøfting. Komiteen vil gi ros til det
norske nærområdeinitiativet, et arbeid som har fått godt gjennomslag
for nødvendigheten av å balansere NATOs evne til å kunne drive operasjoner
langt borte samt på en troverdig måte sikre at kjerneoppgavene til
NATO, det kollektive forsvaret, blir ivaretatt.
Komiteen vil understreke at alliansens
forhold til Russland er en hovedprioritet for Norge. Derfor er det
bilaterale samarbeidet med Russland styrket på flere måter. Komiteen vil
understreke at mange av de utfordringer en møter i nord, bare kan
løses gjennom russisk medvirkning og engasjement. Norges politikk
overfor Russland må være bygget på både samarbeid og fasthet.
Komiteen ser videre svært positivt
på tilnærmingen mellom Russland og USA under Obama-administrasjonen.
Dette gjelder spesielt inngåelse av ny START-avtale.
Komiteen mener at NATO, ved siden
av EU, har vært det stabiliserende element i de nye demokratiene
i Øst- og Sentral-Europa. Komiteen ser positivt på
at Kroatia og Albania ble tatt opp som medlemmer i på toppmøtet
i Strasbourg/Kehl i april 2009.
Komiteen mener at fred, utvikling
og stabilitet i hele Vest-Balkan best kan sikres ved at landene trekkes
inn i det euroatlantiske samarbeidet. Komiteen vil
vise til at blant annet Serbia og Bosnia-Hercegovinia har PfP-status
(partnerskap for fred) i NATO.
Komiteen har merket seg at NATO
må videreføre en nærmest kontinuerlig moderniseringsprosess for
å tilpasse seg endrede rammevilkår. Komiteen registrer
videre at den nye generalsekretærens tre prioriterte satsingsområder
er innsatsen i Afghanistan, forholdet til Russland og reform i NATO-organisasjonen.
Komiteen viser til at NATO i
sitt arbeid bidrar til å sette demokratiske regjeringer i stand
til å bygge opp effektive institusjoner, forhindre overgrep mot
sivilbefolkningen, bekjempe organisert kriminalitet og legge til
rette for økonomisk og sosial utvikling. Komiteen vil videre vise
til at i dette arbeidet samarbeider NATO med FN, EU, OSSE, AU og
andre organisasjoner. Dette bl.a. for å sikre en balanse mellom
politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler.
Komiteen mener NATO bør følge
opp SR-resolusjon 1325 og S-resolusjon 1820. Komiteen viser
til at det dreier seg om viktige temaer som:
Vold mot kvinner
i krig
Kvinners deltakelse i fredsforhandlinger
Behovet for at kvinner deltar i NATOs styrkebidrag
Kvinners rolle i sikkerhetspolitiske fredsprosesser.
Komiteen registrerer at den største
operative utfordringen for NATO fortsatt vil være ISAF-operasjoner
i Afghanistan, en operasjon alliansen overtok fra FN i august 2003.
ISAF er stabiliseringsstyrke som opererer med et mandat fra FNs
sikkerhetsråd. Komiteen viser til at ISAF også er
Norges viktigste operasjon. Samtidig har Norge gått i bresjen for
å styrke utviklingspolitikken i Afghanistan. Komiteen viser
til den viktige koordineringsoppgaven den nå avgåtte ambassadør
Kai Eide har hatt når det gjelder bistand og sivil oppbygging.
Komiteen har merket seg at sikkerhetssituasjonen
i Afghanistan er svært krevende, med presidentvalget som en særskilt
utfordring. Komiteen merker seg også at det er og
at det har vært nødvendig med omfattende nytenkning i NATO med hensyn
til Afghanistan i 2009. Komiteen har registret at
ISAF og USA har tilpasset at strategien, der en i tillegg til en
forsterket og bedre tilpasset militær innsats blir lagt større vekt
på behovet for sivil gjenreisning og utvikling. Komiteen vil
understreke viktigheten av at både den afghanske hæren og politiet styrkes
for å ivareta ansvaret for egen sikkerhet og stabilitet. Komiteen registrerer
bl.a. at arbeidet med å omforme alliansens og de alliertes militære
strukturer og kapasiteter i 2009 er blitt videreført langs en rekke
ulike spor.
Komiteen har merket seg at det
i løpet av 2009 har skjedd omfattende endringer i kommandostrukturen
i ISAF. Komiteen har i tillegg merket seg den omfattende
opptrappingen av ISAF. Ved årsskiftet 2009–2010 var styrken på
over 100 000 og i løpet av 2010 skal styrketallet komme opp i overkant
av 120 000. Komiteen registrerer at en stor del av
den økningen henger sammen med at amerikanske tropper som tidligere
var under nasjonal amerikansk kommando, nå har blitt lagt under
NATO-kommando.
Komiteen har merket seg at NATO
etter oppfordring fra FNs generalsekretær og ut fra de relevante
sikkerhetsrådsresolusjonene deltok i innsatsen mot piratvirksomhet
utenfor kysten i Somalia. Norge deltok i den brede internasjonale innsatsen
i området med en fregatt til EU-operasjonen fra august 2009 i seks
måneder, et bidrag som høstet stor anerkjennelse.
Komiteen registrerer at det heller
ikke i 2009 på tross av fornyet oppmerksomhet fra generalsekretæren,
lot seg gjøre å utvikle det institusjonelle og praktiske samarbeidet
mellom NATO og EU i nevneverdig grad. Komiteen har
merket seg at EUFOR Altheaoperasjoner i Bosnia nå er eneste operasjon
som blir gjennomført etter Berlin Pluss-avtalen.
Komiteen har merket seg arbeidet
med NATO-reform etter toppmøtet i Stratsbourg/Kehl som en del av
å sikre en moderne og framtidsrettet organisasjon og skape en mer
kostnadseffektiv struktur. Komiteen støtter regjeringens
initiativ med hensyn til at allierte finansierer det ambisjonsnivået
som er blitt vedtatt for NATO, samt at akutte finansieringsproblem
må løses.