Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen og Arild Stokkan-Grande,
fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen,
fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson
Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er
tilfreds med at det nå legges frem en stortingsmelding om fremtidens
museum. Den omfattende strukturendringen som har skjedd i forbindelse
med konsolideringen innenfor museene i landet, har etter komiteens syn
gitt en mer robust og administrativ basis for det enkelte museet
og bredere og sterkere fagmiljøer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at dette arbeidet har vært mulig gjennom den satsingen
som har vært innenfor ABM-området gjennom Kulturløftet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de løft som har kommet
gjennom vekslende regjeringer siden ABM-reformen ble vedtatt i Stortinget. Disse medlemmer vil
påpeke at det fortsatt gjenstår mye arbeid før ABM-reformens intensjoner
er nådd. Ikke minst gjelder dette i samordningen gjennom hele arkiv-,
bibliotek- og museumsfeltet. Disse medlemmer mener
regjeringen gjennom ABM-utvikling bør styrke denne innsatsen med
sikte på bredt anlagte felles grep der kapasiteten i arkivene, bibliotekene
og museene sees i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å bygge opp om de store institusjonene for å etablere
sterke miljøer med bærekraft til å utvikle feltet videre. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til at de store institusjonene
forholdsmessig sett i de senere årene har hatt en lavere vekst enn
feltet ellers.
Komiteen viser til
at regjeringen har lagt frem en melding hvor hovedmålet er å legge
til rette for å styrke den faglige dimensjonen i de enhetene som
inngår i det nasjonale museumsnettverket.
Komiteen er videre tilfreds med
at denne målsettingen skal oppnås ved å prioritere enhetene som
museumsfaglige kunnskapsentra og solide organisasjoner slik at de
er i stand til å fremstå i enda større grad som profilerte samfunnsinstitusjoner.
Komiteen mener videre at det
er viktig å komme raskt i gang gjennom å prioritere hvilke tiltak som
sikrer den faglige utviklingen som må til for å nå målsettingene.
Videre mener komiteen at det i et kulturpolitisk
perspektiv er viktig å skape gode rammevilkår som stimulerer museene
til faglig solid innsats i utøvelsen av deres samfunnsrolle.
Komiteen stiller seg bak de hovedmål
som foreslås for museumssektoren og hvor fokus for måloppnåelsene
er knyttet til Forvaltning, Forskning, Formidling og Fornying. Disse
fokusområdene er etter komiteens mening selve kjernen
i museenes virksomhet.
Komiteen synes statusbeskrivelsen
som fremkommer i meldingen gir en god oversikt over de 85 museer
som etter konsolideringsprosessen får driftstilskudd fra Kulturdepartementet. Statusoversikten
gir etter komiteens mening et godt fylkesvist bilde
over de museer som inngår i de ulike museumsenhetene etter den omfattende
konsolideringsprosessen som har vært gjennomført i forbindelse med
museumsreformen.
Komiteen viser til
at museumsreformen bygger på tre hovedpremisseer: Lokal forankring, regional
konsolidering og nasjonal nettverksbygging. Komiteen merker
seg at ABM-meldingen legger til grunn at museene deltar i utvikling og
drift av ulike nasjonale nettverk for å styrke og utvike det faglige
museumsarbeidet. Videre heter det at disse nettverkene skal bidra
til at museene blir bedre egnet til å fylle rollene som samfunnsinstitusjoner
med et kritisk blikk på egen rolle og virksomhet. Museer som skal
delta i nettverk må selv sørge for god faglig og økonomisk basis
for aktiv deltakelse gjennom tildelte driftsmidler. Komiteen merker
seg at det ikke er lagt opp til felles midler for drift av nettverk da
deltakelsen tar utgangspunkt i det enkelte museums driftsmidler
og at det videre bygger på museenes egeninteresse i å delta.
Komiteen er tilfreds med at ABM-utvikling har
en sentral og koordinerende rolle i utviklingen av faglige museumsnettverk.
Komiteen er enig i
de føringer som meldingen har under dette punktet. Komiteen vil
videre understreke nødvendigheten av at museene utvikler planer
for å integrere samlingsarbeidet tettere med det fremtidige forsknings-
og formidlingsarbeidet fordi museene også skal være forsknings-
og formidlingsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at fremtidens museum er et positivt tiltak som vil
kunne øke kompetansen innen publikumsutvikling for ulike kulturinstitusjoner. Disse
medlemmer vil påpeke at fremtidens museum må bidra til utviklingen
av et bedre kunst- og kulturliv, som når et bredt spekter av målgrupper.
Disse medlemmer viser til at
det norske kulturlivet i stor grad finansieres av offentlige aktører,
i tråd med ønsker og prioriteringer fra nasjonale politiske myndigheter. Disse
medlemmer mener dette innebærer at de fleste organisasjoner
i kulturlivet har en annen incentivstruktur enn markedsbaserte organisasjoner.
Disse medlemmer viser til at
en naturlig konsekvens av kulturlivets uavhengighet av markedets
betalingsvilje, er at museene må fokusere på utstillinger som er
interessante uavhengig av deres antatte publikumsoppslutning og muligheter
for å generere inntekter.
Disse medlemmer antar at de fleste
aktører innen det ikke-kommersielle kulturlivet har et sterkt fokus
på å utvikle og prioritere kunstnerisk interessante produkter, noe
som kan føre til et mer begrenset fokus på publikumsbesøk.
Disse medlemmer mener derimot
at museene må ha et kulturtilbud som når et så bredt publikum som
mulig.
Disse medlemmer mener at pr.
i dag har museene tilgang på informasjon om antall publikummere
for ulike museumstilbud, men lite kunnskap om hvilke grupper som
nås av tilbudene og hvilke som faller utenfor.
Disse medlemmer mener at nye
tiltak kan være positivt for å sikre at så mange som mulig av Norges
innbyggere nås, og at tilbudene når et bredt publikum.
Disse medlemmer vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Kulturarven
binder samfunnet sammen, i tillegg til å ha en egenverdi. Vi har
en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er
en stor eier av kulturminner og har et spesielt ansvar for å ta
vare på disse.
Disse medlemmer viser til at
museene gjennom flere år har vært gjennom et omfattende reformarbeid,
og at en av utfordringene fremover er å styrke den faglige delen
av museumssektoren.
Disse medlemmer mener at kulturlivet
er preget av veldig mye sektortenkning. Det er viktig at en har
fokus og får på plass et ordentlig tverrdepartementalt samarbeid
når det gjelder museene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at regjeringen
må få på plass konkrete forslag om tiltak som styrker den interdepartementale
samordningen av museumspolitikken og kulturminnepolitikken.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med
konkrete forslag om tiltak for å styrke den interdepartementale
samordningen av museumspolitikken og kulturminnepolitikken.»
Komiteen registrerer
den sterke veksten i kulturhistorisk materiale som har vært siden
museumsreformen startet i 2001 og frem til i dag. Det har ført til
en tilnærmet innsamlingsstopp hos flere museer slik at disse har
måttet prioritere katalogisering av materialet som er tilgjengelig, fremfor
å innhente nytt materiale.
Komiteen er derfor enig i at
innsamlingen av kulturhistorisk materiale må skje ut fra planer som
er basert på prioriteringer, samhandling og effektiv bruk av ressurser. Komiteen er
videre enig om at kvaliteten i museenes samlinger ikke bare kan
måles ut fra mengde og bevaringstilstand, men at det er nødvendig
å prioritere dokumentasjon av det innsamlede materialet utfra målsettingene
om forskning og formidling.
Komiteen merker seg også at innsamlingen ved
de kunsthistoriske museene er langt mer begrenset enn ved de kulturhistoriske
museene. Komiteen registrerer også at utviklingen
av de kulturhistoriske samlingene viser samme tendens som ved de
naturhistoriske museene.
Komiteen stiller seg
bak regjeringens krav overfor museene med hensyn til deres selvstendige
ansvar for tilfredsstillende kontroll over samlingene og at dette
skal være sikret gjennom en egen plan.
Komiteen registrer også at det
gjennom prosjektet Tilstandsregistrering av
museumssamlinger ved norske museer fremkommer store behov
for bedre magasiner og utbygging av konserveringstiltak. Komiteen er
ikke tilfreds med at over halvparten av gjenstandsamlingene oppbevares
i lokaler som ikke har tilfredsstillende forhold. Når disse lokalene
utgjør over 70 pst. av det totale arealet, vil komiteen påpeke
at det er et svært stort behov for nye magasiner eller opprustning
av eksisterende.
Komiteen vil videre påpeke at
undersøkelsen også viser at tilgangen på konserveringstjenester ikke
er god nok. Komiteen kjenner til at i noen fylker
er det etablert stillinger som kan betraktes som rådgivnings- og
konserveringstjenester, mens det i flere områder av landet mangler
dette helt. Komiteen vil be departementet følge dette opp
overfor ABM-utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener innsatsen for ivaretakelse
av de små og verneverdige håndverksfagene i denne sammenheng er
svært viktig. Disse medlemmer mener stipendordningen
under kunnskapsdepartementet må utvides og gjøres permanent.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til Høyres forslag til statsbudsjett for 2010.
Komiteen registrerer
at 74 pst. av museene har en sikringsplan, noe som tyder på at museene
har utviklet større bevissthet om sikringsspørsmål enn andre deler
av samlingsforvaltningen. Komiteen registrerer også
at ABM-utvikling har avdekket store mangler i sikringen for en omfattende
del av gjenstandssamlingene. Komiteen kjenner til
at det er et behov for å styrke kompetansen og organiseringen ved
det enkelte museet, samt at det er nødvendig med omfattende investeringer
i bygninger og utstyr. Komiteen ber departementet
fokusere på dette ved tildelinger av tilskudd til det enkelte museum.
Komiteen er kjent
med at det i digitaliseringsmeldingen (St.meld. nr. 24 (2008–2009))
er påpekt at museene bare har utløst en liten del av det store potensialet
som ligger i digitale verktøy, og står overfor store utfordringer
og muligheter innenfor bruk av digital teknologi. Komiteen er videre
kjent med at en i meldingen vektlegger behovet for bl.a. digital
kompetanse, god digital infrastruktur og produksjonskompetanse ved
det enkelte museum for at samlingene skal kunne være søkbare og
plasseres i en forståelig kontekst.
Komiteen er tilfreds med at det
arbeides for at alle museenes samlingsdata etter hvert skal kunne
være tilgjengelig på Digitalt Museum (www.digitalmuseum.no). I denne
forbindelse er komiteen også tilfreds med at det
arbeides for felles søkemuligheter på tvers av ABM-sektoren.
Komiteen er kjent
med at museene har store uløste oppgaver innenfor bevaring, og vil
derfor be departementet vurdere om alle samlinger skal bevares og
om de skal bevares under samme forhold.
Komiteen viser til en at Norsk
museumsutvikling i 1997 fikk utført en juridisk utredning om de
rettslige skrankene for avhending av museumsgjenstander. Komiteen viser
til at selv om det er begrensede muligheter for avhending, så kan
museene gjøre prioriteringer av bevaring og bruk av materialet. Komiteen kjenner
til at flere museer har signalisert at de ønsker å styrke arbeidet
med prioritering av samlingene.
Dette er også i tråd med Kulturdepartementets tildelingsbrev,
der det understrekes at museene skal sørge for en tilfredsstillende
sikring, forvaltning og prioritering av samlingene. I en situasjon
der museene har begrensede ressurser til alle bevaringsoppgavene,
blir en slik prioritering viktig. Komiteen stiller
seg bak departementet i deres krav overfor museene i denne sammenhengen.
Komiteen er kjent
med at for innlån av gjenstander fra utlandet gir den statlige forsikringsordningen
anledning til visning i Norge av et kunst- og kulturhistorisk materiale
som museene ellers ikke ville hatt muligheter for å låne inn.
Komiteen støtter derfor også
ønskene fra museer om å få utvidet ordningen om innlån av gjenstander
til også å gjelde lån innenfor landets grenser. Komiteen er
tilfreds med at Kulturdepartementet har bedt ABM-utvikling vurdere dette
spørsmålet nærmere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget 27. november 2003 behandlet representantforslag
om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander. Under behandlingen
av saken uttalte saksordfører Torny Pedersen (AP):
«Det ser ut som om dette for meg er dagen for å dele
ut ros. Det er ikke ofte at Arbeiderpartiet skryter av medlemmene
fra Fremskrittspartiet, men i denne saken må forslagsstillerne [...]
få skikkelig ros fra Arbeiderpartiet.»
Hensikten med å etablere slike ordninger er
å tilgjengeliggjøre offentlig eide kunst og kulturskatter, samt
øke samlingenes inntekter. I en artikkel i Mandag Morgen 9. november
2009 fremkommer det at det – seks år! etterpå – fortsatt ikke er
etablert gode, brede utleieordninger. Man kan lure på hvorfor departementet
ikke har fulgt opp saken skikkelig. Og man kan lure på hvorfor ABM-utvikling
ikke har etablert felles ordninger som kan brukes av alle samlingene. Det
ligger fortsatt store mengder kunst og kulturgjenstander bortgjemt,
og tildels glemt, i magasinene.
Disse medlemmer viser til at
det nå er snart 10 år siden daværende Norsk museumsutvikling utredet
saken knyttet til bredere formidling av samlinger, herunder utlån
og utleie. Det ligger fortsatt store mengder kunst og kultgjenstander bortgjemt,
og tildels glemt, i magasinene.
Disse medlemmer mener at publikum
fortjener å få glede av disse, og mange i næringslivet er interessert
i å leie dem for dekorasjon i sine lokaler.
Komiteen er kjent
med at museenes rolle overfor private arkiver varierer sterkt, avhengig
av i hvilken grad det er etablert egne arkivfaglige institusjoner
i de enkelte fylkene. Det er nødvendig med bedre samordning og gode
fellesløsninger for oppbevaring, tilgjengeliggjøring og publikumsservice.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at dette er ledd i de regionale samhandlingsplanene som
Riksarkivaren og ABM-utvikling har tatt initiativ til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at arkivfeltet har
blitt hengende etter i ABM-arbeidet. Disse medlemmer merker seg
at Riksantikvaren og ABM-utvikling har tatt initiativer til regionale
samhandlingsplaner, men mener dette ikke er tilstrekkelig. Disse
medlemmer viser til at museene sitter på viktig kompetanse
og kapasitet som kunne gitt en bedre samlet styrking i forhold til
behovene innenfor arkivfeltet. Disse medlemmer viser
også til at arkivfeltet har kommet meget svakt ut i forhold til
den økonomiske utviklingen som ellers har vært på statsbudsjettet
i forhold til ABM-området. Disse medlemmer mener
det burde vært utarbeidet en egen melding for arkivfeltet.
Komiteen er betenkt
over at museene oppgir at nesten en tredjedel av materialet er
uordnet og derfor i praksis utilgjengelig for publikum. Komiteen vil
påpeke nødvendigheten av å få gjort noe med dette, spesielt på bakgrunn
av at museene oppbevarer vesentlige deler av samfunnets mest verdifulle
privatarkiver og atskillige hyllemeter kommunalt arkivmateriale.
Komiteen er også kjent med at
parallelt med museumskonsolideringen har Riksarkivaren og ABM-utvikling
bygd opp et landsdekkende nettverk av koordinerende institusjoner
i privatarkivarbeidet. Komiteen er tilfreds med at
det dermed er etablert en infrastruktur for nasjonal og regional
samhandling i privatarkivarbeidet, som sammen med museumsreformen
bør gi gode rammevilkår for et krafttak for privatarkiv i museene.
Komiteen vil påpeke at det overordnede
målet er at de store kulturelle verdiene som arkiver og annet kildemateriale
representerer, blir tatt bedre vare på og gjøres enklere tilgjengelig
for befolkningen.
Komiteen er fornøyd
med at museene har en avgjørende rolle i fotobevaringsarbeidet i
Norge.
Men komiteen registrerer at utfordringene også
på fotofeltet på mange områder er tilsvarende med det som gjelder
forvaltning av museumsgjenstandene.
Komiteen registrerer også at
foto- og privatarkivfeltet har mange felles utfordringer. Museene
har en nøkkelrolle i mange regioner, og det er også et visst samsvar
mellom regionale ansvarsinstitusjoner for privatarkiv og fotobevaring. Komiteen mener
derfor at en samordning av det regionale fotobevarings- og privatarkivarbeidet
vil kunne styrke arkivkompetansen i museene og fotobevaringskompetansen
i arkivinstitusjonene, og gi både fagmiljøer og publikum økt oversikt
og tilgang.
Komiteen vil påpeke
at museene også er sentrale aktører innenfor bygningsvernet og er
kjent med at museene har et samlet ansvar for over 4 500 kulturhistoriske
bygninger og anlegg. Komiteen mener derfor at museenes
bevaring og formidling av kulturhistoriske bygninger og anlegg er
et svært viktig supplement til kulturminneforvaltningens vern og
forvaltning.
Komiteen er enig om
at forskning og kunnskapsutvikling anses som en av de sentrale oppgavene
ved norske museer på linje med innsamling, bevaring, dokumentasjon
og formidling.
Komiteen er tilfreds med at museenes
rapportering viser at mange opplever at reformen har lagt et bedre
grunnlag for forskningen i museene, og at museenes tilbakemeldinger
viser at arbeidet som pågår i nettverkene anses som viktig for utviklingen
av forskningen.
Komiteen mener det vil være av
betydelig verdi å styrke det forskningsmessige samarbeidet mellom
museene, universitetene og høyskolene og mener ABM-utvikling bør
arbeide videre med dette.
Komiteen er enig i
at museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De skal være tilgjengelige
for alle og være relevante og aktuelle samfunnsinstitusjoner som
fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. Komiteen vil påpeke
at en aktiv formidling er viktig både i et demokratiperspektiv og
i et allment kulturperspektiv.
Komiteen er kjent med at flertallet
av museene peker på behov for mer og bedre areal til formidling,
og at formidlingspotensialet i stor grad altså knyttes til fysiske
rammevilkår. Komiteen mener at behovet må ses i sammenheng
med behovene som utvikles i takt med museumsreformen, der sterkere
fagmiljøer, større tilfang av gjenstander og økt økonomisk plattform
gir forventninger og ambisjoner.
Komiteen registrerer
at museene som får tilskudd over Kulturdepartementets budsjett hadde i
2008 totalt 5,9 millioner besøkende, som er en liten nedgang på
58 000 fra 2007. Komiteen mener at det er verdt å
merke seg den store økningen fra 2006 til 2007 på hele 8 pst. I
2001 var tallet for de samme museene 4,3 millioner, noe som gir
ca. 35 pst. økning i perioden 2001–2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener Norsk publikumsutvikling
kan være en viktig medlemsorganisasjon for norske museer, som kan
arbeide for økt kunnskap om publikum, og økt publikumsoppslutning. Disse
medlemmer er glad for at Bergen kommune har tatt et viktig
initiativ om opprettelsen av et slikt kontor. Målet er på sikt å
bli en nasjonal publikumsutvikler.
Disse medlemmer viser til at
dette er helt nytt i Norge, og at dette initiativet er tatt på bakgrunn av
erfaringene med kulturbyene Bergen og Stavanger. Slik disse
medlemmer ser det kan dette føre til en økende forståelse
og vekke nysgjerrigheten for kulturtilbud hos folk som ikke har
kjennskap til tilbudene fra før. Disse medlemmer ser
også at initiativet kan rette oppmerksomhet mot det viktige arbeidet
som skjer i landets museer, og at det er viktig å samarbeide om
tiltak, slik at man kan lære av hverandre. Disse medlemmer mener
at det er viktig at det er et brukerstyrt initiativ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det er godt samarbeid mellom de forskjellige museumstyper
i Norge. Kunsthistoriske museer, kunstmuseer og teknisk-industrielle
museer skal for eksempel videreutvikles slik at forsvarsmuseenes
rikholdige gjenstandssamling aktiveres og settes inn i en større
sammenheng. Eksempelvis er Luftforsvarsmuseet i samme bygning som
det sivile Norsk luftfartsmuseum. Teknologisk er militær og sivil
luftfart tett sammenvevd. Disse medlemmer forutsetter
på bakgrunn av dette et nært og velfungerende samarbeid mellom de
to museene også i fremtiden.
Disse medlemmer ser på meldingen
som et skritt i riktig retning når det gjelder samkjøring av de
forskjellige institusjonene slik at brukeren får et bedre sluttilbud. Disse
medlemmer mener at det er mulig å gjennomføre disse tiltakene med
et mål om å få mer ut av tilskuddene til denne sektoren, gjennom
en omorganisering og effektivisering av dagens system.
Disse medlemmer ser de enorme
utfordringene som ligger på flere områder i museumssektoren, og
som vil koste mye å rette opp nettopp for at norsk verdifull kulturarv
ikke skal gå tapt. Disse medlemmer mener at ved en
omdisponering av midler og ressurser, samt at det skal stilles strengere
krav til hvilke museer som skal motta offentlig støtte, vil dette
kunne bli fullført. Det viser seg at svært mange av de museer som mottar
støtte i dag, har et meget lavt besøkstall og heller ikke har materiale
å vise frem som er nasjonalt viktig.
Disse medlemmer ønsker en reell
styrking av de museer som har en nasjonal betydning. De andre må
se på sin egeninntjening og søke støtte fra for eksempel kommune,
private eller næringslivet og ikke minst gjøre seg mer interessante
for publikum. Når det gjelder statlige tilskudd bør dette i større
grad enn nå basere seg på besøkstall. Disse medlemmer innser
likevel at museer med en spesiell nasjonal verdi bør få en egen
ordning.
Komiteen kan ikke
si seg fornøyd med at 25 pst. av museene i museumsstatistikken for
2008 svarte «ja» på spørsmål om de har tilrettelegging for funksjonshemmede.
Komiteen er kjent med at fra
2008 ble museene som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet bedt
om å rapportere på status og tiltak for tilrettelegging for personer
med nedsatt funksjonsevne. Komiteen ber departementet
forsterke rapporteringen på hvilke tiltak som gjøres for å bedre
tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen er kjent
med at St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida
slår fast at kunnskap og innblikk i kulturarv og tradisjoner er
viktige og sentrale elementer i Den kulturelle skolesekken. Komiteen er
tilfreds med at museene har tatt på seg et stort ansvar i denne sammenhengen. Komiteen er
også tilfreds med at museene rapporterer om at de har både kvalitative
og kvantitative økninger som følge av dette. Komiteen synes
også det er flott at disse museene også melder at samarbeidet med skolesektoren
har blitt bedre etter at Den kulturelle skolesekken ble innført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener samarbeidet mellom skole
og museum er svært viktig også ut fra klare læringsmål knyttet til
læreplanene. Det kvalitative innholdet i Den kulturelle skolesekken
bør derfor henge sammen med godt utviklede hjemmesider og annen
digital informasjon som elevene kan følge opp og ta aktivt i bruk
i forbindelse med undervisningen.
Komiteen er tilfreds
med at museene i hovedsak har vist stor vilje og evne til omstilling
og nytenking. Komiteen synes det er interessant at museene
i henhold til svar på høringsbrevet fra Kulturdepartementet høsten
2008, så er 60 pst. av museene i hovedsak positive til effekten
av sammenslåing, 40 pst. er mer blandet, mens ingen er ensidig negative.
Komiteen er fornøyd
med at rundt 65 pst. av museene melder om at de administrative oppgavene
blir bedre løst, og at de har blitt mer profesjonelle i utførelsen
av disse i reformperioden. Men komiteen er også kjent
med at ressursbruken til administrative oppgaver har økt betydelig,
noe som kan gi grunn til ettertanke.
Komiteen mener at til tross for
disse tilbakemeldingene, konkluderer en med at museumsreformen har
vært en riktig satsning.
Komiteen er tilfreds
med at 96 pst. av museene definerer seg som viktige aktører innenfor
det lokale reiselivet. Komiteen synes det er flott
at mange museer ønsker en sterkere involvering i lokalt og regionalt
destinasjons- og markedsarbeid. Det er et ønske komiteen støtter
og ønsker å bidra til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er et betydelig etterslep innen registrering og
konservering på flere områder innen museumssektoren, og ser at det
trengs en sterkere prioritering på hvor man skal prioritere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at med fremtidens museum må det også være mulig å tenke seg museer
med andre former for formidling og dialog med publikum. Et virtuelt
museum kan gi helt andre muligheter og nå langt flere enn stedbundne
museer. Den audiovisuelle bransjen har noe å lære museumssektoren,
som forvalter vår felles kulturarv. Museumssektoren kan nå langt
flere gjennom en offensiv tenkning omkring formidling uavhengig
av tid og rom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det ikke i dag finnes en arena for presentasjon
av kringkastingshistorie og langt mindre noen samlet fremstilling
av informasjonssamfunnets historie. I vår tid med sammensmeltingen
av de ulike mediene er det viktig å se alle samfunnets organiserte
informasjonsbærere i sammenheng. Disse medlemmer ønsker
å skape et ressurssenter med vitensenter og historiske utstillinger
som fungerer som en møteplass og aktuell arena, og som tar opp etiske og
juridiske spørsmål, i tillegg til å drive forskning og kunnskapsformidling.
Disse medlemmer viser til at
museet vil kunne ha betydning for alle befolkningsgrupper, men hovedvekt
bør legges på å nå barn og unge. Museet vil arbeide for å styrke
deres forståelse av informasjonssamfunnet og utvikle deres ferdigheter
til å kommunisere, samt gjøre den enkelte bedre i stand til å filtrere
informasjon og tolke budskap. Andre viktige målgrupper vil være
private og offentlige aktører innen medie- og kommunikasjonsbransjen,
eldre som vil lære om ny teknologi.
Disse medlemmer viser til at
det de siste 10-årene har det blitt etablert mange norske radio- og
tv-selskaper og at utstyr fra disse utgjør en viktig del av norsk
kulturarv. Den teknologiske utviklingen på dette området går meget
hurtig og det er viktig å ivareta utstyr som blir avleggs og som
kan ha betydning for å dokumentere utviklingen innenfor radio- og
tv-kringkasting og produksjon.
Disse medlemmer mener det er
viktig å ta vare på den norske kulturarven innenfor dette feltet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak
for å etablere et audiovisuelt museum.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser at museumsmeldingen ikke
inneholder tiltak knyttet til styrking av kyst- og sjøfartskultur
ved norske museer. Ca. 80 pst. av Norges befolkning bor langs kysten,
og lever med kulturminner. Det er derfor et paradoks at kyst- og
sjøfartskulturen ikke har fått den oppmerksomhet den fortjener i sjøfartsnasjonen
Norge.
Komiteen mener at
det bør vurderes et økonomisk insitament til de museer som inngår
i de faglige museumsnettverkene. Etter komiteens mening
vil det gjøre museene som inngår i nettverkene bedre istand til
å gjennomføre hovedmålsettingene i denne meldingen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke verdien og betydningen av de
mindre lokale bygdemuseene som ikke mottar statlig støtte eller
inngår i de faglige museumsnettverkene. Dette medlem mener
det er viktig at det legges til rette for at disse museene kan bruke
kompetansen i de konsoliderte enhetene. Det vises i denne sammenheng
til kommunene Malvik, Selbu og Tydal, som har en egen regionkonservator,
knyttet til Museene i Sør-Trøndelag.
Komiteen viser til
ABM-meldingen (St.meld. nr. 22 (1999–2000)) hvor det understrekes
at det bare unntaksvis vil være riktig at staten skal ha det samlede
økonomiske ansvaret for et museum. Komiteen viser
til Innst. 14 S (2009–2010) om at forutsetningen for de statlige
bevilgningene normalt vil være at det regionale nivået skal dekke
minst 40 pst. av det samlede offentlige tilskuddet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at museer som arbeider med nasjonale minoriteter har en viktig rolle
som i det å legge til rette for at minoriteter skal kunne bevare
og utvikle egen kultur. Flertallet er enig i at dette
er viktig for gruppenes revitalisering, synliggjøring og fremtid.
Flertallet er videre enig i at
formidlingen av minoritetskultur må fokusere på tre hovedmålsgrupper:
Minoritetsgruppen selv, andre minoriteter og majoritetssamfunnet. Flertallet erkjenner
at mange i majoritetssamfunnet ikke har gode nok kunnskaper om grupper
som har vært utsatt for langvarig usynliggjøring. Flertallet vil
understreke at formidlingen derfor må ta høyde for denne dimensjonen
i det videre arbeidet innenfor fremtidens museer.
Flertallet er videre kjent med
at Norge hvert femte år rapporterer på oppfølgingen av rammekonvensjonen
og er videre kjent med at Europarådet den 20. juni 2007 vedtok en
resolusjon hvor Norge bl.a. ble bedt om og «følge opp og videreutvikle
tiltak for støtte for nasjonale minoritetskulturer (…)». Flertallet ber
departementet orientere om status i dette arbeidet i tilknytning
til museumsreformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er positiv til at det at søkes faglige og organisatoriske samarbeidsløsninger
på tvers av det samiske museumsarbeidet og regionale museumsenheter
der det er naturlig. Arbeidet som er i gangsatt mellom Àrran og
Salten Museum er et eksempel på et slikt samarbeid.
Komiteen viser til
at det er et 20-talls museer som mottar støtte fra andre departementer. Komiteen registrerer
debatten om at Kulturdepartementet bør ha et samlet ansvar for alle
museer med statstilskudd. Komiteen registrerer videre at
departementet ser positivt på at kontaktflaten mot det nasjonale
museumsnettverket utvikles til et best mulig samarbeid og god utnyttelse
av ressursene til det beste for hele museumssektoren i Norge.
Komiteen ber regjeringen i tråd
med disse diskusjonene og merknader i ulike stortingsmeldinger (stortingsmelding
om universitetsmuseene, St.meld. nr. 15 (2007–2008), og St.meld.
nr. 48 (2002–2003)) om å komme tilbake til Stortinget med konkrete
forslag om tiltak for å styrke den interdepartementale samordningen
av museumspolitikken og kulturminnepolitikken.
Komiteen vektlegger
at selve samfunnsrollen eller samfunnsoppdraget for museene ligger
i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers forståelse av og
samhandling med sine omgivelser. Komiteen viser videre
til at det i dette ligger stor faglig frihet og samtidig utfordringer for
museene i å definere og avgrense hva som er relevant og viktig i
et samfunnsperspektiv.
Komiteen vil oppfordre museene
til å ta samfunnsinstitusjonsrollen på alvor, og sette viktige spørsmål
på dagsorden, spørsmål som kan belyses ved hjelp av blant annet
gjenstandene de har tilgjengelige. Museene bør stimuleres til å
reise viktige samfunnsdebatter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at en viktig side ved museenes samfunnsoppdrag er å løfte fram og
gi stemme til tidligere marginaliserte grupper, regioner, ideer,
osv. Museene har en viktig funksjon i forhold til det flerkulturelle
samfunnet, og dette er også en viktig side av museenes oppdrag.
Komiteen er fornøyd
med at museumsmeldingen henviser til «armlengdesavstand-prinsippet» gjennom
følgende formulering:
«Museene skal ha en faglig fri stilling som gir handlingsrom
for å stille kritiske spørsmål vedrørende både fortid og nåtid.
Dette forutsetter armlengdes avstand til eiere og offentlige myndigheter.»
Dette prinsippet anser komiteen som
svært viktig i forhold til museenes rolle som uavhengige samfunnsinstitusjoner,
uansett hvorledes den formelle eller uformelle tilknytningen er
til ulike forvaltningsnivå og politisk organ i kommune, fylke og
stat. Komiteen viser ytterligere til at det også
i Kulturmeldinga ble fokusert på dette gjennom følgende formulering:
«Det generelle utgangspunktet er at organiseringa
skal vera tydeleg, godt planlagd og gje kontinuitet. Ein legg til
grunn at musea vert organiserte som sjølvstendige institusjoner,
med ei organisasjonsform som er lovregulert, og der fullmakt og
ansvar ligg på same nivå og er på same hender. Musea bør difor ha
eit styre, mellom anna for å sikra ei armlengds avstand mellom museet
og forvaltninga. Musea skal vera aktørar i samfunnsdebatten og må
ha handlingsrom til å stilla kritiske spørsmål, også til offentlege
styresmakter.»
Komiteen viser til
tidligere merknad om viktigheten av å legge til rette for å styrke
den faglige dimensjonen i de enhetene som nå inngår i det nasjonale
museumsnettverket. Komiteen er enig i prioriteringene
som gjøres i forhold til å utvikle museene som museumsfaglige kunnskapssentra. Komiteen er
videre enig om at det er viktig for museene å få muligheten til
utvikle seg som profilerte samfunnsinstitusjoner.
Komiteen stiller seg derfor positiv
til hovedmålene som departementet foreslår for å oppnå disse målsettinger.
Komiteen ber om at det vurderes
å etablere egne opplærings- og utviklingsprogrammer for museumssektoren.
Komiteen gjentar sin
merknad i Innst. 14 S (2009–2010) hvor komiteen ber regjeringen evaluere
de konsoliderte enhetene for å sikre at også de små enhetene innenfor
den konsoliderte strukturen får det forventede kvalitetsløftet som ligger
i museumsreformen.
Videre ber komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, om
at regjeringen gjennomfører en ny prosess for å sikre at de museene
som ikke er i en konsolidert enhet, går de nødvendig runder for
å bli en del av en museumsenhet.
Komiteen støtter de
foreslåtte tiltakene, men vil nok en gang vise til merknad under
pkt. 2.2.6
Komiteen viser til
sine merknader under kapittel 2.2.2 Faglig aktivitet i museene,
og vil understreke betydningen av at det er viktig at museene utarbeider
planer for digitalisering og digitale tjenester. Komiteen er
kjent med at det i dag er få museer som har utarbeidet slike planer. Komiteen registrerer
videre at digitaliseringen av samlingene vil kreve store ressurser
– både økonomisk og menneskelig. I den forbindelse vil komiteen understreke
betydningen av at institusjonene utarbeider realistiske tall og
prognoser som en del av sine planer for økt digitalisering og formidling.
Komiteen er kjent
med at det er en stor utfordring at museene i dag har uhensiktsmessige sikrings-
og bevaringsforhold for store deler av samlingene. Komiteen stiller
seg derfor bak departementets påpeking overfor museene i forhold
til deres ansvar for tilfredsstillende kontroll over samlingene.
Videre støtter komiteen departementets oppfordring
til å etablere fellesmagasiner der det er praktisk mulig.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
vil sette i gang en nasjonal plan for samlingsforvaltning.
Komiteen vil understreke at den
nasjonale planen for samlingsforvaltning må omfatte alle deler ved
museenes samlinger, herunder fotografier, arkivmateriale, verneverdige bygninger
og båter.
Komiteen ber videre regjeringen
vurdere hvorvidt det kan være hensiktsmessig å legge ansvaret for
oppfølging av en nasjonal plan for samlingsforvaltning til et operativt
museumsmiljø, tilsvarende digitaliseringsarbeidet som gjøres i Kulturløftet.
Komiteen støtter forslaget
til tiltak når det gjelder forvaltning.
Komiteen er enig med
departementet i at det er viktig at de faglige museumsnettverkene
i større grad enn i dag må benyttes til å utvikle innsamlingsstrategier,
forskningsprosjekter og samarbeid om innsamling og forskning. Komiteen støtter
videre at det er viktig at museene videreutvikler kontakt mot relevante
fagmiljøer innenfor universitets- og høyskolesektoren, slik at både
samlingsutvikling og museumsfaglige FoU-prosjekter kan utvikle bredere
fagmiljø innenfor sektoren. Komiteen er videre enig
i at denne kontakten også bør gå mot internasjonale FoU-miljø.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, ber derfor regjeringen vurdere
hvorvidt det kan være hensiktsmessig å legge ansvaret for en museumsforskning
til et større operativt museumsmiljø eller museumsnettverk. Flertallet ber
regjeringen vurdere om det også bør være naturlig å trekke museumsnettverkene
aktivt med i dette arbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak
regjeringens syn på at det vil være naturlig at minioritetsmuseene
etter en periode med etablering av egen museumsfaglig identitet,
vurderer regional konsolidering.
Komiteen er i likhet
med ulike departement opptatt av at det er viktig å sikre muligheten
for å videreutvikle kunnskapen som tradisjonelt handverk representerer.
Den viktigste jobben er etter komiteens mening å
sikre rekruttering til disse yrkene, og støtter videre at det er
ansvar utdanningssektorene ikke alene kan ha for å verne denne delen
av den immaterielle kulturarven.
Komiteen mener i likhet med andre,
at dette ansvaret også ligger hos kultur- og næringsmyndigheter.
Komiteen viser til
regjeringens mål om å styrke samfunnets forebyggende innsats i vid forstand
– inkludert dette området som denne meldingen representerer. Komiteen er
derfor enig i at økt kunnskap antas å føre til at flere kommer til
å engasjere seg aktivt i å ivareta vår kulturarv. Komiteen er
videre enig i at kulturminnekriminalitet anses som uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med
styrket innsats for å hindre at verdifull og uerstattelig kunst
kommer på avveie. Særlig viktig er det å bekjempe organisert kunsttyveri. Disse
medlemmer viser til at Økokrim, i NRK Dagsrevyen 18. november 2009,
uttrykte sin bekymring over en utvikling der organisert kunsttyveri
synes å øke i omfang, og at manglende ressurser gjør etterforskning
og oppfølging svært krevende. Kunsttyveri er i ferd med å bli en
storindustri internasjonalt, og disse medlemmer mener
det er nødvendig å styrke samarbeidet over landegrensene, samt tilføre norsk
politi tilstrekkelig ressurser til å ta seg av denne type saker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til at Økokrim tidligere
har pekt på behovet for et register over norsk kunst som har forsvunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at kulturministeren, eventuelt i samarbeid
med justisministeren, må arbeide for at stjålne kunst- og kulturgjenstander blir
registrert i åpne søkbare internasjonale databaser. Tyveri av kunst-
og kulturgjenstander har økt de senere år. Flere saker har fått
stor oppmerksomhet i mediene, noe som i seg selv kan ha bidratt
til økningen. Verdiøkningen i kunstmarkedene har også bidratt til
å gjøre slike tyverier mer utbredt, da enkeltgjenstanders verdi kan
være svært høy. Økokrim har gått ut og etterlyst en offentlig database
for stjålet kunst. Men slike databaser eksisterer allerede, på privat basis
i det internasjonale kunstmarkedet. Et eksempel er The Art Loss
Register, som eies av en rekke forsikringsselskap og kunsthandlere.
Det bør være mulig å få til en systematisk registrering og søk i
en slik database for stjålne norske kunst- og kulturgjenstander.
En særnorsk ordning er neppe like hensiktsmessig som å knytte seg
opp til allerede eksisterende internasjonale databaser, da stjålet
kunst i stor grad omsettes på et internasjonalt marked. Disse
medlemmer kan se for seg en ordning hvor f.eks. politiet
inngår avtale med en av de store internasjonale databasene, og hvor
politiet systematisk registrerer alle kunst- og kulturgjenstander
som anmeldes stjålet.
Komiteen stiller seg
bak de tiltak som foreslås når det gjelder forskning.
Komiteen registrerer
at våre museer har forholdsvis stort besøk og er blant de meste
besøkte museene når vi sammenligner oss med andre land. Det er positivt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til kulturundersøkelsen
som SSB gjennomført i 2008 om hvem som besøker våre museer. Flertallet er
fornøyd med høye besøkstall, men er – i likhet med det undersøkelsen
viser – opptatt av å nå et enda bredere lag av befolkningen til
å besøke våre kulturinstitusjoner – deriblant våre museer.
Flertallet er også kjent med
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som viser at mange –
av ulike årsaker – ikke ønsker å benytte seg av det tilbudet som
våre museer representerer. Flertallet erkjenner at
det kan være vanskelig å få disse interessert i det tilbudet som
våre museer representerer. Men undersøkelsen viser også til at det
er mange som opplever museene som uinteressante eller utilgjengelige
fordi de ikke kjenner koden for deltakelse på museene som en kulturell
og sosial arena. Videre viser undersøkelsen at mange velger bort
museene av økonomiske årsaker.
Flertallet mener derfor at arbeidet
med å øke interessen for at museene skal fremstå som interessant
kulturell og sosial arena for så mange som mulig, må styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til kulturbrukerundersøkelsen
som SSB gjennomførte i 2008. Det er etter disse medlemmers mening
grunn til å spørre seg hvorfor det er de med høy utdanning som i
størst grad besøker våre kulturinstitusjoner – inkludert museene.
Komiteen ber regjeringen
arbeide videre med å finne frem til årsaker til at man ikke klarer
å fange opp en større del av befolkningen til å besøke våre kulturinstitusjoner.
Det er etter komiteens mening viktig å gjøre museene
– med sine kunnskaper, gjenstander og forskning – til et «allemannseie».
Derfor er det viktig å gjøre museene og det de representerer tilgjengelig
for alle.
Det er videre etter komiteens mening
spesielt viktig i forhold våre målsettinger om å utvikle både bibliotekene
og museene til viktige samfunnsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at ubemannede bibliotek er en av de tingene som må prøves ut for
å gjøre bibliotekene mer tilgjengelige.
Disse medlemmer viser til at
i Danmark er over 20 bibliotekfilialer åpne utover kvelden uten
at det er personale til stede. I Sverige er ordningen prøvd ut som
et pilotprosjekt i Veberöd, et mindre sted øst for Lund. Her er
det installert automatisk identifisering ved inngangen, der lånerne
blir registrert med magnetstripen på lånekortet og en pinkode, eller
med fingeravtrykkleser og pinkode. Biblioteket i Veberöd holder
nå åpent fra klokken 10 til 22, også i helgene. Det er personale
til stede fram til klokken 17, enkelte kvelder til klokken 19, men
med lengre ubemannede perioder i helgene. Det er bare personer over
18 år som har adgang til biblioteket i den ubemannede perioden.
Disse medlemmer ser at det har
vært svært lite tyveri. Disse medlemmer tror ikke
det kommer til å øke selv om det ikke er personale til stede.
Disse medlemmer registrerer også
at interesseorganisasjonen Norsk Bibliotekforening ser positivt
på ubemannede bibliotek.
Disse medlemmer mener at hvis
dette gjøres på en fornuftig måte, kan det være positivt, og hvis
det kan bidra til økt tilgjengelighet.
Disse medlemmer er positiv til
å prøve ut ubemannede bibliotek og viser til fjorårets bibliotekmelding,
der det ble understreket hvor viktige bibliotekene er som møteplass.
Daværende kulturminister Trond Giske sa da han la fram meldingen
at han ønsket seg bibliotek med lengre åpningstider, og la 3 mill.
kroner på bordet til bibliotek som samarbeider smartere og utvikler biblioteket
som møtested. Disse medlemmer mener at ut fra det
som står i meldingen, er ubemannede bibliotek noe som bør prøves
ut for å få utvidet åpningstiden. Men det er viktig å understreke
at bemannede og ubemannede bibliotek er to forskjellige ting. Et
ubemannet bibliotek kan være et supplement.
Disse medlemmer registrerer at
bibliotekloven slår fast at det skal være et folkebibliotek i hver
kommune og at det skal være en fagutdannet bibliotekar. Men åpningstidene
reguleres ikke. Det betyr at en kommune som ønsker å starte med
utvidede åpningstider med ubemannede bibliotek, kan gjøre det når
den vil.
Komiteen er enig i
at digital samhandling med publikum er viktig, og at teknologien
kan være et nyttig verktøy til å formidle fortellinger og historier
overfor publikum. Komiteen vil anbefale at en søker
samarbeid med miljøer som har denne type kunnskap, slik at det kan
skapes spennende uttrykksformer som kan nå et større publikum langt
utover det enkelte museums naturlige nedslagsfelt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg bak
oppdraget til ABM-utvikling om å finne frem til tiltak for å få
et bredere lag av befolkningen til å besøke våre museer. En av mange muligheter
kan være å ta i bruk ny teknologi og flertallet stiller
seg derfor bak de formuleringene meldingen har under kapittelet
om digital formidling.
Flertallet vil derfor – på bakgrunn
av høringsinnspill – foreslå at ABM-utvikling også ser på mulighetene
om å utvikle virtuelle museer. Flertallet er av den
mening at virtuell tilgjengeliggjøring kan bidra til at flere får muligheten
til å ta del i de kunnskaps- og opplevelsestilbudene som ligger
i våre museer. Flertallet mener også at en slik satsing
kan gi muligheter for teknologi- og næringsutvikling innen museumsfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det i denne sammenheng
er viktig å bygge faglig samarbeid med de innovasjonsmiljøene og
høyskolemiljøene som i dag arbeider innenfor spill og visuelle medier.
Komiteen stiller seg
bak de tiltak som foreslås når det gjelder formidling.
Komiteen er kjent
med at det i henhold til gjennomgående tilbakemelding fra museumsnettverket
er et ønske om at konsolideringsprosessen blir fulgt opp av kompetansehevingstiltak. Komiteen stiller
seg derfor bak departementet om at konsolideringsprosessen bør følges
opp med kompetanseutviklende tiltak. Videre er komiteen enig
i forslaget til hva et slikt opplegg bør innholde.
Komiteen viser til
tidligere merknad om at de faglige museumsnettverkene bør gis et
økonomisk insitament for å utvikle seg videre i forhold til det
uutnyttede potensiale som en har registrert i de faglige nettverkene.
Komiteen er enig at
det er en viktig utfordring å samordne hele museumssektorens arbeid
med å tilgjengeliggjøre og formidle samlingene. Komiteen er
kjent med at digitaliseringsmeldingen peker på at nasjonale fellesløsninger
for data fra ABM-sektoren danner grunnlaget for fellessøk for hele
sektoren. Komiteen ser at det i å tilrettelegge for
slik fellessøk kan ligge store utfordringer for museene, men at
det også ligger store gevinster for brukerne.
Komiteen ser utfordringen
i at mange av museene ikke har kapasitet, kompetanse eller nok ressurser
for å utvikle seg til profesjonelle reiselivsbedrifter. Komiteen er
derfor enig i at for å gi museene den naturlige plass de har som
en reiselivsaktør, er det viktig å utvikle nødvendig kompetanse
og administrative ressurser i museene. Komiteen er
videre enig i at museenes roller som reiselivsaktør i større grad
må inn på agendaen i lokale, regionale og nasjonale markeds- og
destinasjonssamarbeid.
Komiteen vil utfordre regionene
til å ha et bevisst fokus på museenes betydning i sine reiselivsstrategier.
Komiteen stiller seg
bak de tiltak som foreslås når det gjelder fornying.
Komiteen stiller seg
bak de tiltak som foreslås når det gjelder museumsbygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med planer om å etablere et nordområdemuseum i Tromsø. Disse medlemmer registrerer
at den politiske ledelsen i Tromsø kommune ikke klarer å få til
en nødvendig avklaring med hensyn til lokalisering, noe disse
medlemmer synes er uheldig for fremdriften av prosjektet
og som medfører usikkerhet om prosjektet blir realisert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil særlig peke på de mulighetene
som ligger i forskjellige former for Offentlig Privat Samarbeid
(OPS). Ikke minst gjelder dette på mindre steder der fylke og kommune
ikke har den nødvendige økonomiske basis for å reise større prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Blaafarveverket i Modum i Buskerud – som et utmerket eksempel
på et godt samspill mellom privat og offentlig sektor. Blaafarveverket
ivaretar en betydelig historisk arv på en utmerket måte – samtidig
som det er en levende kulturinstitusjon med utstillinger som appellerer
til brede lag av befolkingen. Disse medlemmer mener
Blaafarveverket er et eksempel til etterfølgelse når det gjelder
en privat kulturinstitusjon med offentlig bidrag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er også kjent med at Rogaland fylkes
tusenårssted, Nordvegen historiesenter på Avaldsnes i Karmøy, som
ligger på det historiske området til Harald Hårfagres kongsgård,
ivaretar nasjonale verdier.
Disse medlemmer viser til at
helt fra virksomhetens begynnelse har det blitt satset på forskning
for å få fram områdets historie. Dette har resultert i et mangfold
av bøker, artikler og hovedfagsoppgaver i inn og utland. Nytt av
året er en bok om Avaldsnes-området i vikingtid utgitt av Universitetet
i Oslo. «Geirmund Heljarskinn» er et samarbeid mellom Avaldsnes
og to museer på Island for å få etablert et forsknings- og formidlingsprosjekt
om Rogalandskongen som ble den viktigste landnåmsmannen på Island.
Avaldsnes skal være vert og tilrettelegger for det internasjonale
EU-prosjektet «The Hanseatic Expansion in the North Atlantic», som vil
utforske sporene etter hanseatenes virksomhet på Avaldsnes. Igangsatt
er også et samarbeid med Universitetet i Oslo for å utforske vikingtidens
kongsgård.
Disse medlemmer mener med dette
som bakgrunn, at det bør vurderes om historiesenteret kan komme
under nasjonal tilskuddsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Norsk Bergverksmuseum som er nasjonalmuseum for bergverksdrift.
Museet som ligger i Kongsberg sentrum, har tilhold i Kongsberg Sølvverks
gamle smeltehytte fra 1844. Museet bidrar til at den ca. 330 år
gamle historien til gruvedriften i Kongsberg blir kjent nasjonalt
og internasjonalt. Til museet hører også andre avdelinger. Både
Den Kongelige Mynts museum, Kongsberg Våpenfabrikks museum, og Kongsberg
skimuseum har tilhold i de samme lokaler. Museet tilbyr spesielle
gruvevandringer og byvandringer. Den Kongelige Mynt er en av Norges
aller eldste bedrifter som fremdeles er i drift. «Mynten» ble grunnlagt
av Christian V i 1686 og var en viktig og naturlig del av Kongsberg
Sølvverk frem til nedleggelsen i 1958. Museet rommer eksemplarer
av stort sett alle mynter fra Christian IVs tid og frem til våre dager,
samt verdens største og flotteste samling av trådsølv og stuffer.
Den kanskje viktigste delen av museet er sølvgruvene, der man i
sommersesongen tilbyr minitogreiser inn Christian VIIs stoll til
Kongens Gruve som var Sølvverkets største. Disse medlemmer mener
dette er en unik måte å markedsføre en gammel norsk industri-kulturarv,
og som kan bidra til økt turisme for både familier og spesielt interesserte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at spleiselaget for overbygg av
hurtigruteskipet Finnmarken ved Hurtigrutemuseet på Stokmarknes
fortsatt ikke er på plass. For dette medlem har det
hele tiden vært en forutsetning at staten skal være med på å realisere
dette prosjektet i samarbeid med Nordland fylke, Hadsel kommune
og eventuelle private innskytere. Dette medlem er svært
bekymret for at det stolte hurtigruteskipet skal forfalle så mye
at eneste utvei blir å sette båten på havet igjen og sende den til
opphugging. Det ville være en tragedie for museet, lokalsamfunnet
og for tanken om å ta vare på Hurtigrutens historie. Dette
medlem peker på at Hurtigruten representerer en viktig del
av vår kysthistorie. Dette medlem er kjent med at både
Hadsel kommune og Nordland fylkeskommune nå stiller midler til rådighet,
og dette medlem er derfor skuffet over at staten
ikke synes å ville bidra i spleiselaget. Dette medlem viser
til at regjeringen Bondevik II bevilget 5 mill. kroner i strakstiltak
for å bevare Finnmarken, og at hensikten var å utvikle konseptet
videre. Dette medlem registrerer at Finnmarken fortsatt
står under blikktak, et vernetiltak som var ment å være midlertidig. Dette medlem peker
på at det er lagt ned stor innsats lokalt og regionalt for å finne
en finansieringsløsning som både stat og kommune kan leve med. Dette
medlem mener staten må komme på banen i denne saken og bidra
til en finansieringsløsning for Finnmarken i samarbeid med kommune
og fylkeskommune, slik at Hurtigrutemuseet får sin rehabilitering
og utbygging til et fullverdig kulturhistorisk museum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at etter 14 års drift må dessverre Motormuseet på Strømmen lukke
dørene. Ideen med Stiftelsen Motormuseet er at de skal by på mer
enn bare fremkomstmidler, men jevnlig ha utstillinger av komplette
innemiljøer, telefoner, radioapparater, TV, redskaper og mye, mye
mer fra hele det 20. århundre. Særlig er det den lokalhistoriske
utstillingen og alt som gjelder produksjonen ved Strømmens Værksted
som er interessant å videreføre. Stiftelsen Motormuseet Strømmen
Storsenter ble grunnlagt i 1994 av 14 veteranbil og -motorsykkelklubber.
Museet har tatt vare på mange av bilene og andre gjenstander som
ble produsert på Strømmens Værksted. Museet var i de gamle hallene
til Strømmens tidligere hjørnestensbedrift AS Strømmens Værksted.
Her hadde opp til 1 800 mennesker sitt daglige arbeid. Det ble laget
jernbanevogner, busser, biler, generatorer, skipspropeller, frysebokser
og mye annet. Et eget hjørne i museet er viet denne produksjonen.
Her finner man Strømmen Dodge-bilene som ble montert her fra 1932 til
1940.