1. Sammendrag

Nærings- og handelsdepartementet legg med dette fram forslag om endringar i den maritime lovgjevinga og i meisterbrevlova. Endringane i maritim lovgjeving gjeld lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjølova) og lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister (NIS-lova). Endringane følgjer av at ein skal gå vekk frå eit system med forskotsbetaling av gebyr til Skipsregistera og over til eit system med etterskotsbetaling. Lovendringane er tekniske endringar som er nødvendige for at Statens innkrevingssentral (SI) skal ha heimel for tvungen innkrevjing av uoppgjorte gebyr til Skipsregistera. I tillegg føreslår departementet at Statens innkrevingssentral får heimel til tvangsinnkrevjing av tvangsmulkt etter lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter og lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerheitslova).

Lovendringa i meisterbrevlova er òg ei teknisk endring som er nødvendig for at SI skal ha heimel til å foreta tvungen innkrevjing av lovbrotsgebyret (overtredelsesgebyret) etter meisterbrevlova § 1, til fordel for staten.

1.1 Bakgrunn for lovforslaget

I den maritime lovgjevinga

Registrering av skip og rettar i skip er i utgangspunktet underlagt gebyr. Tilsvarande gjeld for registrering av ei rekkje endringar i registeret, samt for skip under bygging som vert registrert i skipsbyggingsregisteret.

I dag fungerar innkrevjinga av gebyra slik at Skipsregistera mottek betaling før registrering. Dette systemet, med forskotsbetaling, utgjer mykje arbeid for Skipsregistera, og det er derfor ønskjeleg å innføra eit system med etterskotsbetaling, slik det er gjort for det sentrale grunnboksregisteret for fast eigedom og for registrering/tinglysing i Brønnøysund. Skipsregistera vil med eit slikt system få ein meir effektiv registreringsprosess, og ledig kapasitet kan nyttast til andre administrative oppgåver. Ei overgang frå forskotsbetaling til etterskotsbetaling vil også vere positivt for brukarane av registeret.

Registreringsgebyr vert pålagt med heimel i sjølova § 11 sjette ledd og NIS-lova § 5, mens reglane for betaling av gebyr går fram av forskrift 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 6 og forskrift 30. juli 1992 nr. 592 om registrering av skip i norsk internasjonalt skipsregister § 7.

Det vil bli gjort endringar i dei ovannemnte forskriftsheimlar med tanke på overgangen til etterskotsbetaling.

Den mest effektive og tenlege måten å gjennomføre innkrevjing på, er at Senter for statlig økonomistyring (SSØ) står for fakturering av gebyr, mens Statens innkrevingssentral (SI) står for tvangsinnkrevjinga. For at SI skal kunne krevja inn uoppgjorte krav med tvang, treng dei eksplisitt heimel for dette i lov.

Lovforslaga som gjeld endringane i lov om fritids- og småbåter og lov om skipssikkerhet er allereie vedtekne av Stortinget, jf. lov 19. juni 2009 nr. 74 om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. Fordi endringane som blei vedtatt av Stortinget den 19. juni 2009 ikkje vil tre i kraft før om nokre år, ser departementet behov for at desse to lovendringane trer i kraft tidlegare. Formelt vert det difor i denne proposisjonen lagt fram eit lovforslag som er identisk med to av lovendringane som vart vedtekne den 19. juni 2009.

I meisterbrevlova

Ved ei lovendring i meisterbrevlova som tok til å gjelda 1. januar 2009 blei det i § 1 nytt fjerde og femte ledd innført føresegner som ga Meisterbrevnemnda heimel til å påleggje eit lovbrotsgebyr for overtreding av meisterbrevlova ved misbruk av meistertittelen.

Samtidig med lovendringa blei det i forskrift til lova fastsett føresegner om storleiken på gebyret, saksbehandlingsreglar og klagerett. Når det gjaldt sjølve innkrevjinga av lovbrotsgebyr har nemnda i samråd med departementet komme fram til at den mest effektive og tenlege måten å gjere det på vil vere at Statens innkrevingssentral (SI) står for dette, både når det gjeld den friviljuge og den tvungne innkrevjinga. For at SI kan foreta tvungen innkrevjing er dei avhengig av eksplisitt heimel i meisterbrevlova.

1.2 Administrative og økonomiske konsekvensar

Endringane i den maritime lovgjevinga vil ikkje få vesentlege administrative eller økonomiske konsekvensar. Ved at SI har ansvaret for inndrivinga, vil ressursar i Skipsregistera bli frigjort til nytte for andre administrasjonsoppgåver. Skipsregistera vil måtte betale SI for tenesta dei tilbyr. Det er grunn til å tru at gebyrinnkrevjing vert gjort opp meir effektivt med SI som innkrevjar enn om Skipsregistera gjer det. For det offentlege elles vil ikkje forslaget medføre nemneverdige konsekvensar.

Endringsforslaget i meisterbrevlova vil heller ikkje få vesentlege administrative og økonomiske konsekvensar. Pålagt lovbrotsgebyr tilkjem statskassa. Ved at SI har ansvaret for inndrivinga vil ressursar i Meisterbrevnemnda sitt sekretariat bli frigjort. Avhengig av kor mange gebyr som vert kravd inn må Meisterbrevnemnda betale SI for tenesta dei tilbyr. Det er grunn til å tru at lovbrotsgebyret vert gjort opp meir effektivt med SI som innkrevjar enn om Meisterbrevnemnda gjer det. For det offentlege elles vil ikkje forslaget føre med seg nemneverdige konsekvensar.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve og Anne Karin Olli, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at regjeringen i Prop. 62 L (2009–2010) foreslår å endre den maritime lovgivningen og mesterbrevloven.

Endringene i den maritime lovgivningen gjelder loven av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten og lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister.

Endringene er av teknisk art og vil gi Statens innkrevingssentral lovhjemmel for tvangsinnkreving av gebyr for oppføring i skipsregisteret, tvangsinnkreving av tvangsmulkt etter lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter og lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. Endringen gjelder også mesterbrevloven som gir SI hjemmel til å foreta tvungen innkreving av overtredelsesgebyr etter mesterbrevlovens § 1.

Komiteen viser til at registrering av skip i registeret og endring av registreringer er underlagt gebyr. Her endres bare den del av loven som omhandler innkreving av dette.

Likeledes gjelder endringen i mesterbrevloven hvem som skal ha rett til å innkreve gebyr.

Komiteen viser til at begrunnelsen for endringene er å forenkle prosedyrene ved innkreving.

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om endringar i sjølova mv.

I

I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten skal § 11 nytt sjuande og åttande ledd lyde:

Krav på registreringsgebyr og gebyr for utskrifter m.m. knyttet til skip er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve gebyr, kan den inndrive kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

II

I lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister skal § 5 nytt andre og tredje ledd lyde:

Krav på registreringsgebyr og gebyr for utskrifter m.m. knyttet til skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve gebyr, kan den inndrive kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

III

I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter skal § 41a femte ledd lyde:

Når Statens innkrevingssentral er pålagt å inndrive tvangsmulkt som nevnt i annet ledd, kan den inndrive det ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive tvangsmulkt ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten får rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

Noverande femte og sjette ledd blir sjette og nytt sjuande ledd.

IV

I lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet skal § 50 fjerde ledd lyde:

Ved inndrivelse av tvangsmulkt gjelder bestemmelsen i § 48 annet ledd tilsvarende.

Noverande fjerde ledd blir nytt femte ledd.

V

I lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring skal ny § 1a lyde:

Overtredelsesgebyr etter § 1 fjerde, jf. femte ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve krav som nevnt i første ledd, kan kravene innkreves ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også innkreve gebyrene og avgiftene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

VI

Lova tek til å gjelde straks.

Oslo, i næringskomiteen, den 11. februar 2010