Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev
av 24. november 2009. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Finanskomiteen
avholdt åpen høring i saken 11. januar 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at offentliggjøringen av skattelistene
er viktig for å styrke den kritiske debatten om skattemessige forhold,
og kan bidra positivt til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene. Flertallet viser
til at hemmelighold av resultatet av ligningen kan skape grunnlag
for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet og
om ligningsfastsettingen for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Flertallet mener
det først og fremst er pressen som kan bidra til kritisk debatt
om uoverensstemmelser mellom virkelige og skattemessige verdier.
Flertallet viser til at skattesystemet
vårt er hovedfundamentet for å finansiere offentlig virksomhet,
og at det derfor er viktig med en åpen debatt om hvordan skattesystemet
fyller denne rollen. Flertallet vil også for framtiden sikre
den nødvendige åpenheten om skattelistene slik at media og andre
kan ha en kritisk debatt om skattemessige forhold.
Flertallet vil påpeke at etter
at skattelistene igjen ble sluppet fri i 2007 (for skatteåret 2006),
er disse blitt lettere tilgjengelig på Internett. Skattesøk har
også inntatt mobiltelefonene – både i form av enkle SMS-applikasjoner
og mer avanserte applikasjoner for smarttelefoner. For å få mest
mulig ut av markedsføringsbudsjettet ønsker selskaper å målrette
sin annonsering, slik at deres annonser eksponeres for personer
i deres målgruppe, og ikke for andre. Flertallet mener det
er liten tvil om at opplysninger om inntekt og formue er av stor
interesse for de aktørene som driver med slik markedsføring og profilering
på nett. Dette, sammen med muligheten for å koble annen informasjon
på nett, ser flertallet kan være en utfordring for
personvernet. Det er i seg selv ikke ønskelig at aktører skal kunne
selge opplysningene fra skattelistene for å tjene penger på det. Flertallet mener
derfor at dette tilsier at det bør vurderes begrensninger på hvordan
pressen får tilgang til opplysningene i skattelistene.
Flertallet viser også til henvendelsen
fra justisministeren til Politidirektoratet om sammenhengen mellom
offentliggjøring av skattelistene og kriminalitet. Svaret fra Politidirektoratet
foreligger nå og det tyder etter flertallets syn
på at det vil være riktig av Finansdepartementet å vurdere måten
skattelistene offentliggjøres på, for å minimalisere muligheten
for å bruke skattelistene til kriminalitet og for å begrense muligheten for
at aktører skal kunne tjene penger på annonsering eller salg i forbindelse
med skattelistene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til dokumentets
forslag og bakgrunn. Åpenhet rundt skattelistene har en lang tradisjon
i Norge. Åpenheten har historisk vært begrunnet i besparelser for
kunngjøring av skatteligningen gjennom at skattelistene ble "lagt
ut" til gjennomsyn på skatteetatens kontor og i den kontroll som
ligger i det at inntekts- og skatteforhold kan sjekkes av alle.
I hvilken grad skattelistene skal være åpent tilgjengelige, er en avveining
mellom en rekke hensyn med motstridende interesser, deriblant personvern,
privatsfære og behovet for innsyn og kontroll fra samfunnet. Ligningsmyndighetene
har i utgangspunktet taushetsplikt om skattyterens forhold. Offentliggjøring
av skattelister er et lovbestemt unntak gjennom ligningsloven § 8-8.
Skattesystemet er hovedfundamentet for å finansiere
offentlig virksomhet, og det er derfor viktig med en åpen debatt
om hvordan skattesystemet fyller denne rollen. Det fordeler belastningen
på innbyggerne, og det skal virke sosialt utjevnende, men uten å
skape stor ineffektivitet og mulighet for ulovlig tilpasning fra
den enkelte skattyter. Den kritiske journalistikk er en viktig bidragsyter
til å opprettholde dette fokuset. Disse medlemmer legger
vekt på at den kritiske journalistikk skal kunne fortsette sin virksomhet
og skal kunne ha god tilgang på skattelistene også i framtiden.
Et forhold som bekymrer disse medlemmer er
den kommersialisering man har sett av skattelistene i mediene. Åpne
skattelister er en bidragsyter til aktivitet og "besøk" på medienes nettsider.
Trafikk og besøk øker nettsidens potensielle inntekter i seg selv. Disse
medlemmer har merket seg spesielt at man på enkelte avisers
sider ved å betale en liten sum kan få lastet ned skattelisteinformasjon
slik at man eksempelvis automatisk har tilgang på inntekts- og skatteforhold
for alle personer lagret i kontakter på mobiltelefonen. Dette er
eksempel på at åpenheten rundt skattelistene er blitt ekstrem og
at det er kommersielle interesser knyttet til dette. Dette har aldri
vært intensjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at Internett har revolusjonert tilgjengeligheten
av skattelistene. Tilgjengelighet er ikke lenger begrenset av at man
aktivt må besøke et kontor for å få tilgang til informasjonen, men
"hele verden" har nå tilgang til denne informasjonen fra sitt eget
hjem eller på mobiltelefon. Gjennom kobling av informasjon fra forskjellige
offentlige og åpne kilder er det mulig å gjennomføre en omfattende kartlegging
av enkeltmennesker uten å etterlate seg noen spor.
Det er en utbredt oppfatning at åpenhet om skattelistene
er mest kontroversiell blant de med høy inntekt og som dermed har
størst "risiko" for å være interessante for mediene i de årlige
medieoppslag rundt skattelistene. Disse medlemmer merker
seg at Skattebetalerforeningens undersøkelse fra oktober 2007 slår
sprekker i denne oppfatningen. Skattebetalerforeningens undersøkelse
tyder på at det er menn med høy inntekt og utdanning som var mest
positive til offentliggjøring, mens det er størst andel skeptikere
blant de med lav inntekt.
Disse medlemmer ser med stor
bekymring på tendensene til en ny type kriminalitet med utgangspunkt
i skattelistene og kartlegging av skattyter gjennom skattelister
og annen åpen, offentlig informasjon. Videre er disse medlemmer bekymret
over meldinger om at skolebarn rangerer foreldres inntekt, og at
dette igjen kan føre til mobbing og stigmatisering. Skattelistene er
på denne måten med på å utvikle og understøtte en utvikling av et
samfunn som er svært opptatt av det materielle.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at tendensene til kriminell aktivitet, mobbing og kommersialisering,
må stoppes. Det er derfor behov for å foreta endringer i måten norske
myndigheter offentliggjør skattelistene på. Den ekstreme åpenheten
må opphøre, men på en slik måte at en fortsatt ivaretar samfunnets
behov for en debatt om og kontroll av skattesystemet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at alle hensyn kan ivaretas gjennom en todeling av informasjonen
om skattetall:
1. Gjennom anonymiserte
tall og statistikk må skatte- og inntektsforhold være søkbare slik
at en gjennom dette kan føre tilsyn med at skattesystemet fungerer.
Godt utarbeidet statistikk og anonymiserte tall der en kan søke
på valgte kriterier, vil være et bedre grunnlag for skattedebatten
enn det enkelttall for tilfeldige kjendiser og "rike" utgjør i dag.
I dag preges debatten i altfor stor grad av tilfeldige utslag. Disse
analysene bør være tilgjengelig for alle, gratis og enkelt søkbart.
2. Det må stilles langt strengere krav
til tilgang på tall for enkeltpersoner. Disse medlemmer mener
at en gjennom en ramme rundt offentliggjøring som er noe lignende
de krav som stilles til kredittopplysninger, kan ivareta dette.
Det må stilles krav til identifisering av de som søker, og til oppdatering
av informasjonen som utgis, slik at den er riktig. Meldeplikt tilbake
til de som blir søkt på må innføres, slik at den som blir søkt på får
vite identiteten til den som søker. Dette vil ikke hindre norske
medier eller andre å søke på interessante personer, men de vil ikke
kunne gjøre det uten at vedkommende vet hvem som søker. Denne delen
av systemet kan, på samme måte som for kredittopplysninger, dekke
sine egne kostnader.
Disse medlemmer ser det som naturlig
at departementet utreder hvordan et slikt system skal utformes og
hvilke lovreguleringer det vil innebære, og at en kommer tilbake
til Stortinget med en egen sak om dette. Disse medlemmer mener
det bør være et mål å behandle de nødvendige endringer slik at de
kan gjøres gjeldende ved fremleggelse av høstens skattetall.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til begrunnelsen i representantforslaget anført av forslagsstillerne
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud
mot offentliggjøring av skattelistene, i kombinasjon med en ordning
med konsesjon for tilgang til skattelistene ved konkret behov for
informasjon om den enkelte skattyter."
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som
sikrer at informasjon om inntekt og skatt gjøres offentlig tilgjengelig
ved forespørsel, der forespørrerens navn blir registrert og personen det
innhentes opplysninger om får varsel (etter dagens modell for innhenting
av kredittopplysninger). Endringen iverksettes med virkning for offentliggjøringen
av skattelistene for 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
forslaget fra Høyre subsidiært.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak med en grundig
gjennomgang av offentliggjøring av skattelister med vekt på forhold
som åpenhet og debatt om skattesystemet, personvern og kriminalitetsaspektet.
Saken bør fremmes tidsnok til at eventuelle endringer kan gjelde
for likningsåret 2009."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til den økte uønskede kommersialisering av skattelistene og fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stramme inn offentliggjøring
av skattelister slik at disse bare blir tilgjengelig fra offentlige
databaser/nettsider."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter Venstres forslag subsidiært.