Ifølge lov om Riksrevisjonen § 9 første ledd
skal Riksrevisjonen foreta revisjon av statsregnskapet og alle regnskaper
avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige
til staten.
For regnskapsåret 2008 har Riksrevisjonen avgitt
207 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og 22 avsluttende revisjonsbrev
med merknader. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskap og/eller
gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet.
Det avgis ikke avsluttende revisjonsbrev til Statsministerens kontor
og departementene. Resultatet av revisjonen for Statsministerens
kontor, departementene og de underliggende virksomhetene omtales
under del III.
Riksrevisjonen har ikke merknader til regnskapet
for administrasjonen av Svalbard eller til forvaltningen og gjennomføringen
av budsjettet for 2008 for Statsministerens kontor, Fiskeri- og kystdepartementet,
Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. Antall avsluttende revisjonsbrev
med merknader er det samme for 2008 som for 2007, og det har ikke
vært vesentlige endringer i antall brev med merknader de siste årene.
Det er videre avgitt revisjonsberetning til
sju nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer
Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av
Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner
om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen reviderer også de kommunevise skatteregnskapene,
som er delregnskaper til Skatteetatens samlede regnskap.
Det enkelte fagdepartement har et overordnet ansvar
for at virksomhetene gjennomfører aktiviteter i samsvar med Stortingets
vedtak og forutsetninger, og at virksomhetene rapporterer relevant
og pålitelig resultatinformasjon. Revisjonen for 2008 har vist svakheter
ved etatsstyringen i flere departementer. Svakhetene er blant annet
knyttet til utforming av mål og resultatkrav, fastsettelse av styringsparametre
og krav til rapportering. Resultatrapporteringen synliggjør ikke
alltid om virksomhetens mål er nådd, og i enkelte tilfeller har
revisjonen stilt spørsmål ved om rapporteringen er pålitelig og etterprøvbar.
Videre er det i enkelte tilfeller stilt spørsmål ved om departementenes
oppfølging av underliggende virksomheter har vært tilstrekkelig.
Flere departementer gir uttrykk for at det arbeides med å videreutvikle
mål- og resultatstyringen innenfor departementets ansvarsområde.
Riksrevisjonens merknader knyttet til manglende måloppnåelse omtales
nærmere under det enkelte departement.
Regelverket for økonomistyring i staten inneholder
krav om at all styring, oppfølging, kontroll og forvaltning skal
tilpasses virksomhetenes egenart, risiko og vesentlighet. Riksrevisjonen
har tidligere rapportert om forsinkelser ved etableringen av systemer
for risikostyring, og et flertall av departementene ga uttrykk for
at de i løpet av 2008 ville ha på plass systemer som tilfredsstiller
økonomiregelverkets krav. Revisjonen har vist forbedringer på dette
området, men det er fortsatt enkelte departementer og virksomheter
som har fått merknader knyttet til innføringen av risikostyring.
Alle virksomheter skal etablere systemer og
rutiner som har innebygd intern kontroll for å forhindre styringssvikt,
feil og mangler. Revisjonen har vist svakheter ved internkontrollen
i flere virksomheter. Svakhetene har blant annet medført brudd på
lover og sentrale bestemmelser samt feil i flere av regnskapene.
Samordning av ikt-systemer er helt avgjørende for
utveksling og effektiv utnyttelse av informasjon på tvers av sektorer
og forvaltningsnivåer. Videre vil felles registre og god informasjonsflyt
bidra til effektiv forvaltning. Revisjonen har vist at flere ikt-systemer
og registre med sektorovergripende betydning utvikles i den enkelte
etat, og at det primært legges vekt på å ta hensyn til egne oppgaver
og målsettinger. Registerkvaliteten blir dermed ikke tilpasset andre
etaters oppgaveløsning. Revisjonen har også vist svakheter ved kvalitetssikringen
av data som legges inn i ulike systemer. Manglende samordning av
ikt-systemer og svakheter ved rutinene som skal sikre datakvaliteten
kan føre til forsinkelser i saksbehandlingen, feil i beregninger
og utbetalinger, inntektstap for staten, og at brukerne ikke sikres
en ensartet behandling.
For å kunne håndtere gradert informasjon på korrekt
måte og iverksette tiltak som sikrer beredskap når kriser oppstår
i virksomhetene, er det nødvendig med helhetlig beredskapsplanlegging
og oppfølging som ivaretar krav i sikkerhetsloven med forskrifter.
Revisjonen har vist at flere virksomheter ikke har etablert tilfredsstillende
rutiner for å ivareta informasjonssikkerheten. Merknadene er blant
annet knyttet til manglende sikkerhetspolicy og systemer for internkontroll,
manglende kontinuitets- og beredskapsplaner, samt svikt i autorisasjonsrutiner
og mangler ved administrasjon av tilgangsrettigheter.
Riksrevisjonen har i flere år rapportert om
brudd på anskaffelsesregelverket i staten. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
uttalte ved behandlingen av Dokument nr. 1 (2008–2009) blant annet
at Riksrevisjonen har avdekket altfor mange tilfeller av manglende
dokumentasjon av anskaffelsesprosesser og innkjøp som er gjennomført
uten konkurranse. Det rapporteres fortsatt om feil og mangler på
dette området under flere departementer.
Da det til tross for stor oppmerksomhet over flere
år ikke var oppnådd vesentlige forbedringer ba kontroll- og konstitusjonskomiteen
regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om
håndteringen av regelverket for offentlige anskaffelser. Regjeringen
la i mai 2009 fram St.meld. nr. 36 (2008–2009) "Det gode innkjøp"
hvor målet med tiltakene i meldingen er å få mer profesjonelle offentlige
innkjøp. I Innst. S. nr. 348 (2008–2009) uttaler næringskomiteen at
reglene skal sikre at offentlige virksomheter opptrer med stor integritet,
og gi allmennheten tillit til at innkjøpene skjer på en åpen og
forutsigbar måte som sikrer konkurranse og rettferdig behandling.
Riksrevisjonen har igangsatt en forvaltningsrevisjon som tar sikte
på å belyse årsaker til brudd på anskaffelsesregelverket. Rapporten
forventes ferdigstilt i 2010.
Riksrevisjonen rapporterer om svakheter ved forvaltningen
av flere tilskuddsordninger. Merknadene er i hovedsak knyttet til
mangler ved tilskuddsforvalternes utforming av mål, oppfølging og
kontroll. Videre rapporteres det om manglende evalueringer, og at
departementenes rapportering til Stortinget i stor grad er basert
på aktiviteter framfor oppnådde resultater. Riksrevisjonen understreker
viktigheten av at departementene sørger for at det gjennomføres evalueringer
av tilskuddsordningene slik at ordningene kan vurderes med hensyn
til effektiv ressursbruk, hensiktsmessig organisering og om Stortingets
intensjoner med ordningen er nådd.
Departementenes oppfølging av forhold som Riksrevisjonen
tidligere har rapportert til Stortinget omtales under det enkelte
departement. Revisjonen for 2008 har vist at ca. 90 pst. av sakene enten
kan avsluttes, eller at nødvendige tiltak er iverksatt slik at den
videre oppfølging kan skje i den løpende revisjonen. Oppfølging
av de resterende sakene rapporteres særskilt i Dokument 1 for neste
år.
Riksrevisjonen har revidert Statens pensjonsfond
som omfatter Statens pensjonsfond – Utland (SPU) og Statens pensjonsfond
– Norge. SPU har for 2008 fått avsluttende revisjonsbrev med merknader
knyttet til at disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet
ikke samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger. Forholdene
omtales i Tillegg 1 til Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens rapport
om revisjonen av Statens pensjonsfond for budsjettåret 2008. Formålet
er å gi en utvidet rapportering om resultatene fra revisjonen av
Statens pensjonsfond i 2008 og spesielt fra Riksrevisjonens undersøkelse
om verdsettelse, utlån av verdipapirer og regnskapsregelverk mv.
i SPU. Departementets oppfølging av Riksrevisjonens tidligere rapporterte
forhold for SPU framkommer i punkt 3 under Finansdepartementet.
Revisjonen for 2008 har blant annet vist mangler ved
overordnet rammeverk for forvaltningen av SPU og enkelte mangler
ved retningslinjer og dokumentasjon av rutiner og kontroller. Riksrevisjonen
har kritisert disse forholdene. Det er imidlertid gjort et vesentlig
arbeid med forbedring og dokumentasjon av internkontrollen, selv
om det fremdeles er enkelte mangler. For øvrig har Riksrevisjonen
stilt spørsmål ved om det er riktig å underlegge SPUs regnskap sentralbankloven.
Etter Riksrevisjonens vurdering tilsier SPUs størrelse og kompleksitet
at regnskapsregelverk for SPU fastsettes i egen forskrift og at
SPU presenterer et eget fullstendig regnskap slik at det tilfredsstiller
internasjonale standarder og beste praksis.
Arbeids- og velferdsetaten har for 2008 fått
avsluttende revisjonsbrev med merknader knyttet til regnskapet,
og til enkelte saksforhold i gjennomføringen av budsjettet. Forholdene
behandles i Tillegg 2 til Dokument 1 (2009–2010) Riksrevisjonens
rapport om revisjonen av Arbeids- og velferdsetaten for budsjettåret
2008. Formålet med rapporten er å gi en utvidet rapportering om resultatene
fra revisjonen av Arbeids- og velferdsetatens regnskap og gjennomføring
av budsjettet for 2008. Det pekes også på sammenhenger med revisjonsresultatene
fra regnskapsårene 2006 og 2007 der dette er relevant. Resultatene
ses i sammenheng med etatens arbeid med gjennomføringen av NAV-reformen.
Riksrevisjonen har merket seg at 2008 har vært et
krevende år for Arbeids- og velferdsetaten. Selv om etableringsarbeidet
går etter planen, viser revisjonen at etaten foreløpig har store
utfordringer i sentrale deler av oppgaveløsningen når det gjelder
oppfølging av brukere, utbetaling av rett ytelse til rett tid, internkontroll
og regnskapskvalitet. Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at Arbeids-
og velferdsetatens regnskap for 2008 ikke inneholder vesentlige
feil og mangler. Riksrevisjonen ser alvorlig på situasjonen, tatt
i betraktning at etatens regnskap utgjør en tredjedel av statsbudsjettet
og at ytelser til enkeltpersoner utgjør den største delen av regnskapet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Stortingets forutsetning om å
opprettholde tjenesteproduksjonen på et tilfredsstillende nivå ikke
er nådd i 2008.
Det tas forbehold om at forvaltningsrevisjoner vil
kunne gi ytterligere funn av betydning for Riksrevisjonens vurderinger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Even
Westerveld, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til
at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og administrasjonen
av Svalbard for budsjettåret 2008 og at det er avgitt 207 avsluttende
revisjonsbrev uten merknader. Komiteen merker seg
at det er avgitt 22 avsluttende revisjonsbrev med merknader, hvilket
er det samme antall avsluttende revisjonsbrev med merknader som
for 2007.
Komiteen viser til at det fortsatt
er utfordrende for flere departementer å forholde seg til risikostyring
som en integrert del av mål- og resultatstyringen i departementene
og underliggende etater. Komiteen viser til at kontroll-
og konstitusjonskomiteen i Innst. S. nr. 120 (2008–2009), jf. Dokument
nr. 1 (2008–2009) understreket betydningen av at samtlige departementer
måtte få på plass nødvendige systemer på dette området. Komiteen understreker
at det fortsatt er behov for sterkt fokus på dette området for å
sikre forsvarlig forvaltning og styring i alle departementer.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
undersøkelser har vist svakheter ved etatsstyringen i flere departementer,
samt svakheter ved internkontrollen. Komiteen viser
til at dårlig internkontroll har ført til brudd på lov og forskrift som
også medfører feil i flere av regnskapene.
Komiteen er bekymret over at
manglende samordning av ikt-systemer kan føre til feil som medfører
tap for staten og feil utbetaling av ytelser til brukere. Komiteen vil
imidlertid peke på at behovet for samordning av ikt-systemer må
gjøres på en måte som ivaretar personvernhensyn.
Komiteen merker seg at det fortsatt
er omfattende brudd på anskaffelsesregelverket i staten. Komiteen viser
til at det i enkelte departementer er skjedd noen forbedringer,
men at det generelle inntrykket fortsatt er at det fokuseres for lite
på å tilfredsstille anskaffelsesreglementet. Komiteen mener
det er lite tilfredsstillende at anskaffelsesreglementet brytes.
Det vil kunne medføre feil prising av produkter og tjenester kjøpt
av staten. Komiteen viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens
merknader om dette i innst. S. nr. 120 (2008–2009) og er tilfreds
med at Riksrevisjonen nå gjennomfører en forvaltningsrevisjon om
brudd på anskaffelsesreglementet som er ventet fremlagt i 2010.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har skilt ut selskapskontrollen i eget dokument. Komiteen er
fornøyd med denne endringen.
Komiteen viser videre til at
Dokument 1 (2009–2010) har en forbedret lesevennlighet og god sammenfattet
oversikt hvor det nå fremkommer samlet bevilgning, inkludert beløp
som er overført fra tidligere år og beløp som overføres til påfølgende
år. Dette er viktig informasjon i komiteens behandling av Dokument
1.
Komiteen viser for øvrig til
sine merknader under det enkelte departement.