Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen,
Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene
Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum,
og fra Venstre, Bjørg Mikalsen, vil vise til at pasientskadeloven
trådte i kraft 1. januar 2003, og den har vært behandlet i Stortinget
som lovsak fire ganger i løpet av 2007 og 2008. Ved disse behandlingene
er ordningen bl.a. utvidet til å omfatte også privat helsesektor. Også
en rekke andre forhold ved erstatningsordningen er vurdert. Det
skal bl.a. nevnes at Statskonsult etter oppdrag fra daværende Helsedepartementet
gjorde en evaluering av Norsk pasientskadeerstatning i 2004 (Statskonsult
Rapport 2004:4). Det vises også til Stortingets behandling av Dokument
nr. 4:1 (2008–2009) – Sivilombudsmannes vurdering av saksbehandlingstiden
og saksbehandlingsrutiner i NPE – i desember 2008. NPE skal på bakgrunn av
Sivilombudsmannens merknader ha endret sine rutiner vedrørende forsinkelsesmeldinger og
orienteringsbrev til erstatningssøker. NPE har høsten 2008 også
etablert et servicesenter for å styrke sin service til pasienter
som søker erstatning. NPE tar imot dem som ønsker å møte personlig.
Rent faktisk gjennomføres det flere møter i året både i NPEs lokaler
eller ved at NPEs saksbehandler drar på hjemmebesøk. Når det gjelder
NPEs anvendelse av regelverket og avgjørelser i enkeltsaker, så
vises det til at vedtakene kan påklages til Pasientskadenemnda og prøves
for domstolene.
I tillegg er NPE behandlet ved hver budsjettbehandling
på bakgrunn av Regjeringens orienteringer og forslag i St.prp. nr.
1. Flertallet vil vise til at en enstemmig komité
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009) pekte på at saksbehandlingstiden
i NPE er lang, og ba Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 vurdere behovet for å øke
bevilgningene for å redusere saksbehandlingstiden.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Venstre, mener på denne bakgrunn at det ikke er behov for
å pålegge Regjeringen en ekstra omgang med gjennomgang av ordningen
med Norsk pasientskadeerstatning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet foreslår
at representantforslaget vedlegges protokollen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og
lederen Harald T. Nesvik, og fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener Regjeringen må foreta en gjennomgang av bruken
av sakkyndige i NPE. NPE gjør sine medisinske vurderinger ved hjelp
av egne rådgivende leger. Der disse ikke kan benyttes, innhentes
uttalelser fra spesialister over hele landet med relevant medisinsk-faglig
bakgrunn. Det er den enkelte saksbehandler i NPE som finner frem
til sakkyndige i den enkelte sak. Det er en selvfølge at den sakkyndige
ikke er inhabil, men NPE tar ikke selv standpunkt til dette. Spørsmålet
om habilitet blir overlatt til den enkelte sakkyndige. I særskilte
tilfeller innhentes også uttalelser fra utenlandsk sakkyndig. Norske
fagmiljøer innen ulike spesialiteter er i mange tilfeller små. Det
er dermed stor sannsynlighet for at den medisinsk sakkyndige i en
sak kjenner den eller dem som har forårsaket pasientskaden. Det
er vanskelig å kritisere egne fagkolleger, og dette kan påvirke den
sakkyndiges vurdering av en hendelse der det kan ha oppstått en
pasientskade. Økt bruk av sakkyndige fra andre nordiske land vil
være et alternativ.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av bruk av sakkyndige i saker i Norsk pasientskadeerstatning."
Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden
i NPE er lang som følge av stor pågang av saker, og mener dette
er uheldig av hensyn til dem som søker om erstatning. Det er innført
en køordning for behandling av sakene. For å forhindre at saksbehandlerne
har for store porteføljer tildeles sakene ikke saksbehandler før
de tas ut av køen. Sivilombudsmannen har påpekt at dette er uheldig
av hensyn til rettssikkerheten til dem som søker om erstatning.
Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009) der en samlet
komité ber Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 om å vurdere behovet for økte bevilgninger
for å styrke kapasiteten ved NPE og dermed redusere saksbehandlingstiden
for søknader om pasientskadeerstatning. Komiteen mener
også det er viktig at NPE prioriterer en rask og god saksavvikling,
slik at antall ubehandlede saker kan reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til evaluering av Norsk
pasientskadeerstatning i 2004 (Statskonsult, Rapport 2004:4). I denne
rapporten fremheves det at det er behov for mer direkte kontakt
mellom pasienten og NPE og mer informasjon til allmennheten, pasienter
og helsepersonell om hva som omfattes av erstatningsordningen.
Disse medlemmer mener også det
er grunn til å se nærmere på om NPE kan oppleves som en slags motpart
til erstatningssøkeren, stikk imot det som er hensikten. Disse
medlemmer vil påpeke at bruk av advokat i erstatningssakene over
tid har endret seg, og årsaken til utvidet bruk av advokatbistand
skal være behov for spisskompetanse. Disse medlemmer mener
det vil være interessant å se nærmere på hvordan det orienteres
om bruk av advokatbistand, og om endringene fra 2009 som medfører
at det nå kun benyttes advokater med fast salærtakst, får negative
følger for erstatningssøker.
Disse medlemmer mener også det
bør vurderes om ordningen fungerer slik at alle erstatningssøkere
får lik mulighet til å nå frem med sine krav. Tilbud om kyndig bistand
som hjelper pasienten med å belyse sin sak, er viktig, og det bør
etter disse medlemmers mening ikke oppstå situasjoner
hvor erstatningssøker ikke når frem med et berettiget krav på grunn
av mangel på bistand.
Etter hva disse medlemmer kjenner
til, er ventetiden på behandling av saker i mange tilfeller lang.
En av intensjonene med å opprette et statlig forvaltningsorgan til
å ivareta erstatningssaker innenfor helsesektoren, var å sørge for
kort behandlingstid. For personer som har vært utsatt for feilbehandling,
kan lang saksbehandlingstid være en ekstra påkjenning, og det er,
slik disse medlemmer ser det, viktig at den økonomiske
kompenasjonen kommer skadelidte til gode innen så kort tid som mulig.
Disse medlemmer mener også det
er grunn til å se nærmere på praksisen hvor avkorting av erstatningsbeløpet
blir begrunnet med at den skadelidte har kort levetid igjen. Det
har etter disse medlemmers mening fremkommet mange
enkeltsaker som viser at ordningen har svakheter, og at pasientenes
rettigheter og vilkår bør forbedres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å foreta en gjennomgang
av ordningen med Norsk pasientskadeerstatning for å bedre pasientenes
rettigheter og vilkår."