Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, konstaterer med tilfredshet at det etter mange års debatt om Riksrettens rolle og betydning i dagens samfunn nå foreligger et godt og gjennomarbeidet forslag til grunnlovsendringer som vil medføre en modernisering og tilpasning til vår tid av Riksretten.

Komiteen mener det er riktig å beholde Riksretten som en særdomstol for et avgrenset, konstitusjonelt ansvar og støtter de forslag som er fremsatt både når det gjelder organisering og ansvarsgrunnlag. Komiteen er enig i at Riksretten forankres i dagens parlamentariske system og deler Kosmo-utvalgets vurdering av behovet for å bygge ned de sider ved dagens ordning som knytter straffansvaret til svært vidtfavnende og utpreget politiske vurderingstemaer. Det presiseres i Grunnloven § 86 og i ansvarlighetsloven at det konstitusjonelle ansvar avgrenses til brudd på konstitusjonelle plikter som påhviler statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere.

Komiteen støtter utvalgets vurderinger av at statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere skal ansvarliggjøres i de tilfeller de har begått rettsstridige handlinger, og at riksrettsansvar bare bør være et ansvar for rettsstridige handlinger. Dette innebærer at ansvarsområdet kun skal omfatte det særlige ansvaret som følger av å inneha landets øverste verv og embeter. Lovbrudd av annen karakter skal håndteres på samme måte som for andre borgere, det vil si etter de ordinære straffebestemmelser.

Forslaget til ny riksrettsordning bygger etter komiteens syn på disse prinsippene.

Dagens riksrettsordning gir Stortinget et maktmiddel til å sikre at regjeringen ikke utøver myndighet i strid med folkeviljen, og kan derved benyttes som tvisteløsningsorgan mellom regjering og storting. Komiteen mener imidlertid at politisk uenighet mellom storting og regjering bør løses med politiske virkemidler, og ikke rettslige. Komiteen støtter derfor endringen i Grunnloven § 30 tredje ledd og i ansvarlighetsloven, med sikte på å bygge ned de sider ved dagens ordning som åpner for en utpreget politisk skjønnsutøvelse og styrke den rettslige dimensjonen.

Komiteen støtter videre forslaget om at Riksrettens kompetanse utvides til også å omfatte erstatningssaker - uavhengig av om det anlegges straffesak og av om tiltalte i en konkret sak idømmes straff.

Komiteen er enig i at gjeldende ordning er tungrodd og ressurskrevende. Det er likevel grunn til å understreke at den viktigste grunnen til at riksrettsordningen svært sjelden har vært benyttet er, ikke at den er ubrukelig, men snarere at det knapt har vært avdekket et eneste tilfelle av at statsråder som ledd i sin embetsførsel har gjort seg skyldige i straffbare forhold, slik det påpekes i Dokument nr. 14 (2002-2003).

Komiteen støtter forslaget til endringer i Stortingets forretningsorden om at en tredjedel av Stortingets medlemmer kan beslutte å be Stortingets ansvarskommisjon sette i gang etterforskning og at det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som i så fall forbereder saken for plenumsbehandling, samt at det er kontroll- og konstitusjonskomiteen som fremmer saken for Stortinget, når Stortingets ansvarskommisjon har avsluttet etterforskningen. Komiteen viser til at det forslag til et nytt system for påtale og pådømmelse som er utarbeidet av Kosmo-utvalget gjengitt i Dokument nr. 19 (2003-2004), blant annet bygger på rapporten fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon (Dokument nr. 14 (2002-2003)) (Frøiland-utvalget), Innst. S. nr. 210 (2002-2003) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i saken og debatten i Stortingets møte 28. mai 2003. De foreliggende forslag er således et resultat av et grundig forarbeid.