1. Sammendrag

Utbygging og drift av Jotun

       Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen at det fattes beslutning om utbygging og drift av oljefunnet Jotun. Rettighetshavere i Jotun er Esso, Enterprise, Statoil, Conoco og Amerada Hess. Statens direkte økonomiske engasjement i Jotun er på 4,5 %, basert på en foreløpig fordeling mellom rettighetshaverne.

       Departementet viser til at reservene som er omfattet av plan for utbygging og drift av Jotun utgjør 30,7 mill Sm³ olje og 0,85 mrd Sm³ gass. Produksjonen fra Jotun vil etter planen starte opp i 1999 og ha et platånivå i perioden 2000-2002 på om lag 80.000 fat/dag. Dette vil etter gjeldende prognoser utgjøre 2,2 % av total norsk oljeproduksjon i 2001. Produksjonen fra Jotun antas å vare frem til år 2015, og er innarbeidet i de gjeldende produksjonsprognoser for norsk kontinentalsokkel.

       Departementet viser videre til at anbefalt utbyggingsløsning består i å bygge en brønnhodeplattform med stålunderstell koblet opp mot et produksjons- og lagerskip. All prosessering og kraftgenerering vil i driftsfasen foregå på produksjonsskipet. Oljen skal prosesseres ferdig på produsjonsskipet før lagring og senere lasting fra feltet. Gass skal etter planen prosesseres til salgsspesifikasjon og eksporteres via Statpipe-rørledningen under Troll-avtalen. NGL vil bli blandet med oljen og transportert fra feltet med skytteltankere.

       Departementet viser til at forsyning av elektrisk kraft fra land teoretisk er mulig, men er av operatøren beregnet å medføre økte investeringer på minst 850 mill. kroner. Imidlertid finnes det i dag ikke kvalifiserte løsninger for å forsyne et produksjonsskip av denne typen med kraftmengder av denne størrelsen, og industrien har heller ikke vurdert slike løsninger teknisk eller sikkerhetsmessig. Det konkluderes i proposisjonen med at elektrisk krafttilførsel fra land ikke er gjennomførbart for Jotun.

       Departementet viser til at operatøren også har vurdert separasjon og injeksjon av CO₂ fra avgassen fra turbinene, og at konklusjonen er at den totale økningen i kostnader vil være på om lag 1,6 mrd. kroner. Prosjektet vil bli forsinket i minst ett år, og intensjonsavtalen som er inngått med Kværner vil høyst sannsynlig måtte kanselleres. Lønnsomheten for prosjektet forverres betydelig, anslagsvis med om lag 2 mrd. kroner i nåverdi før skatt (7 % diskonteringssats), og rettighetshaverne vil ved et pålegg om separasjon og injeksjon av CO₂ måtte vurdere å skrinlegge prosjektet. Departementet deler operatørens vurdering og ønsker derfor ikke å pålegge gjennomføring av dette tiltaket. Det vises til at årlige CO₂-utslipp fra innretningen av operatøren er beregnet til 0,24 mill. tonn årlig på toppnivå, noe som vil utgjøre om lag 2 % av CO₂-utslippene fra norsk petroleumsvirksomhet i henhold til gjeldende prognoser.

       Produsert vann fra Jotun vil bli reinjisert i reservoaret til bruk som trykkstøtte i produksjonen. Videre vil operatøren vurdere å installere lav-NO_x-turbiner når dette utstyret er kommersielt tilgjengelig for den aktuelle turbintype.

       Totale investeringer for prosjektet er beregnet til 5,9 mrd. kroner. Lønnsomheten er god, den samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalysen viser en nåverdi før skatt på 5,6 mrd. kroner (7 % diskonteringssats).

       Som følge av beslutning om utbygging og drift av Jotun, foreslår departementet følgende endringer av statsbudsjettet for 1997:

       Som følge av at bevilgningsendringen foreslås dekket ved omposteringer innenfor budsjettpostene for SDØE, viser departementet til at forslagene ikke vil påvirke statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

       Departementet viser også til at de budsjettmessige endringer i denne proposisjonen er gjort i forhold til gjeldende bevilgning, jf. St.prp. nr. 38 (1996-1997), Godkjennelse av ny plan for utbygging og drift av oljen i Troll vest gassprovins, samt forslagene i St.prp. nr. 53 (1996-1997) Utbygging og drift av petroleumsforekomster i Oseberg Sør, og stortingsproposisjonen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1997.

2. Komiteens merknader

Jotun-utbyggingen

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Grete Faremo, Kjell Terje Fevåg, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul og Bent Hegna, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, Håkon Giil og Hanne Varhaug Søberg, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og representanten Oscar D Hillgaar, viser til den foreliggende plan for utbygging og drift av Jotun-feltet og har merket seg at prosjektet i norsk sammenheng er blant de mindre. Utvinningsgraden er med sine 53,4 % imidlertid over gjennomsnittet og produserbare reserver er prognosert til 30,7 mill Sm³ olje og 0,85 mrd Sm³ gass. Komiteen har ellers merket seg at produsert vann for oljeprosesseringen vil bli reinjisert som trykkstøtte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, har ingen merknader til valg av utbyggingsløsning og forutsetter at de vurderinger og kostnadssammenligninger som er gjort i forhold til en løsning som ville inkludere Heimdal-plattformen viser seg å holde i praksis.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til intensjonsavtalen med Elf om at Norsk Hydro skal overta som operatør på Heimdal, og at det blir arbeidet med sikte på å bruke plattforma også etter Heimdals egen produksjon er avslutta. Disse medlemmer konstaterer at ei utsetting av Jotun ikke vil medføre problemer for fortsatt bruk av Heimdal.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, har i den forbindelse merket seg Oljedirektoratets uttalte usikkerhet vedrørende kostnadsanslaget for produksjonsskipet bl.a. med referanse til forsinkelser og kostnadsoverskridelser i flere andre prosjekter. Flertallet er for øvrig tilfreds med at utnyttelsen av eksisterende infrastruktur på sokkelen vil bli drøftet nærmere i en stortingsmelding om petroleumsvirksomheten i 1998.

       Flertallet viser til de foreliggende lønnsomhetsberegninger og konstaterer at med en investeringsramme på 5,9 mrd. kroner, vil prosjektet være rimelig robust overfor lav oljepris og eventuelle økte kostnader.

       Flertallet tar til etterretning at driftsorganisasjonen for Jotun vil bli lagt til Essos kontorer på Forus og integrert i driftsorganisasjonen for Balder. Dusavik-basen ved Stavanger er planlagt som forsyningsbase.

       Flertallet konstaterer videre at de miljø- og fiskerimessige forhold synes å være ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Flertallet har i den forbindelse bl.a. merket seg at borevæsken (vannbasert) så langt som praktisk mulig vil bli gjenbrukt, produsert vann vil bli reinjisert, det forutsetter tiltak for å redusere flyktige, organiske forbindelser (VOC) fra oljelasting når teknologien er ferdig utviklet og turbinene planlegges for installasjon av lav NO_x-brennere. Videre vil det bli utarbeidet et program for miljøovervåking av virksomheten integrert med miljøovervåking av andre felt i området. Flertallet ser positivt på dette og forutsetter at tiltakene blir gjennomført, herunder installasjon av lav NO_x-brennere og et mer miljøvennlig bøylelastingssystem så snart teknologien er kvalifisert.

       Flertallet har ellers merket seg at praktiske og økonomiske sider ved CO₂-rensing og elektrifisering er vurdert. Flertallet konstaterer at Jotun-prosjektets størrelse og økonomiforutsetninger og de relative kostnader både i forhold til eventuell elektrifisering fra land og/eller CO₂-rensing, ikke gir grunnlag for pålegg om slike løsninger med dagens teknologi. Flertallet vil likevel på generelt grunnlag peke på behovet for både å videreføre studier omkring alternative løsninger for elektrifisering og stimulere til økt innsats når det gjelder utvikling av renseteknologi for CO₂-rensing.

       Komiteen vil ellers vise til komiteens og de respektive partiers merknader vedrørende disse problemstillingene i Innst.S.nr.246 (1996-1997) om utbygging og drift av Troll C, og i Innst.S.nr.247 (1996-1997) om utbygging og drift av Oseberg Sør.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vi for tida har et svært høyt investeringsnivå i Nordsjøen. Dette vil ifølge Regjeringa bli kraftig redusert etter år 2000. Vi har også for tida en topp i oljeproduksjonen. Den foreslåtte utbygginga av Jotun vil øke investeringene i denne perioden med 5,9 mrd. kroner og produksjonen av olje vil øke med inntil 80.000 fat på platånivå i perioden 2000 - 2002. Disse medlemmer mener at ut fra ei samla vurdering er norske samfunnsinteresser best tjent med at det høge oljeproduksjons- og investeringsnivået vi for tida har blir redusert.

       Disse medlemmer viser til at teknologien for CO₂-oppsamling og injisering ikke vil være kommersielt tilgjengelig før ca år 2002. Den foreslåtte utbygginga er ikke tilrettelagt for CO₂-rensing. Dette er grunngitt med auka kostnader og forsinking av prosjektet. Disse medlemmer meiner at utbygginga bør tilrettelegges for at en kan ta i bruk denne teknologien så snart den er kommersielt tilgjengelig. Disse medlemmer meiner videre at utbygginga bør tilrettelegges for at en tar i bruk låg-NO_x-teknologi, når denne er ferdig utvikla, fortrinnsvis fra produksjonsstart.

       Disse medlemmer meiner at ut fra ei samla vurdering med hovedvekt på hensynet til mulighetene for reduserte utslipp, en mer miljøvennlig produksjon, en bedre og mer langsiktig total investeringprofil og en mer framtidsretta bruk av oljeressursene, bør en utsette bygging og drift av petroleumsforekomstene i Jotun.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Utbygging og drift av petroleumsforekomstene i Jotun blir utsatt. »

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen anfører mulighetene for å måtte kansellere inngåtte intensjonsavtaler som et argument mot utsetting av prosjektet slik at en derved kunne legge til rette for å separere og injisere avgassene fra turbinene på et seinere stadium i produksjonsfasen. Disse medlemmer meiner at dette viser at det er en uheldig praksis å inngå slike kontrakter før Stortinget tar stilling til prosjektet. Slike avtaler kan som i dette tilfelle få en bindende virkning på de vedtak Stortinget blir invitert til å gjøre.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utvinningstempoet først og fremst bør reguleres gjennom en restriktiv holdning til åpning av leteområder, en tidsmessig forskyvning av nye konsesjonsrunder, tilbakeholdenhet ved antallet felt som tildeles i forbindelse med den enkelte konsesjonsrunde og utsettelse av utbygginger tidlig i prosessen. Dette medlem vil først gå inn for utsettelse av utbyggingsvedtak eller gå imot utbygginger når tungtveiende økologiske hensyn tilsier dette, eller når dette har vært en konsekvent linje gjennom hele beslutningsprosessen. Det vil bl.a. gjelde utbygginger i områder som Kristelig Folkeparti foreslo ikke åpnet for leting, jf. Innst.S.nr.180 (1993-1994), og som er tildelt i forbindelse med 15. konsesjonsrunde.

       Dette medlem vil videre peke på at Stortingets innflytelse på utvinningstempoet i realiteten er svært liten. De fleste områder på norsk sokkel er nå åpnet for letevirksomhet. Omfanget- og gjennomføringen av konsesjonsrundene er Regjeringens ansvar. NORSOK-prosessens hensyn til kostnadskutt, raskere behandling og mer integrerte prosjektløsninger har på sin side ført til at enda mer er fastlagt i forkant av Stortingets behandling. Dette medlem mener at dette er uheldig og at denne utviklingen burde få konsekvenser for beslutningsprosedyrene. Dette medlem har tidligere fremmet forslag der en ba Regjeringen gjennomgå beslutningsprosedyrene som på en bedre måte kan sikre Stortingets innflytelse.

       Dette medlem viser til at teknologien for CO₂-oppsamling og injisering ikke vil være kommersielt tilgjengelige før ca år 2002. Den foreslåtte utbygginga er ikke tilrettelagt for CO₂-rensing. Dette er bl.a. grunngitt med økte kostnader. Dette medlem mener at CO₂-rensing og injeksjon er en kostbar teknologi som bør tas i bruk på felt med en lønnsomhet og en størrelse som gjør dette mest mulig kostnadseffektivt. Dette medlem mener videre at utbygginga bør tilrettelegges for at en tar i bruk lav-NO_x-teknologi.

       Dette medlem vil peke på at en utbygging og drift av Jotun ikke har betydelige økologiske konsekvenser. Dette medlem vil på denne bakgrunn gi tilslutning til utbygging og drift av Jotun-feltet.

Vedrørende Klimameldingen

       Komiteen viser til at Del II (Klimameldingen) ikke blir behandlet i denne innstilling.

       Komiteen forutsetter at proposisjonens Del II blir behandlet av det Storting som trer sammen etter stortingsvalget høsten 1997.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og SosialistiskVenstreparti:

       Utbygging og drift av petroleumsforekomstene i Jotun blir utsatt.

4. Komiteens tilrådning

      Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:

       Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s tiltrer drivverdighetserklæringen for Jotun.

       Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s kan delta i utbygging og drift av Jotun med Olje- og energidepartementets anbefaling.