1. Sammendrag

       Departementet viser i proposisjonen til at Statkraft SF ut fra sin størrelse, erfaring og kompetanse, bør ha en sentral rolle som et statlig eid foretak i energisektoren. Statkraft trenger mer egenkapital for å kunne utnytte mulighetene til lønnsomme investeringer, og Regjeringen foreslår å konvertere 3 mrd. kroner av Statkraft SFs ansvarlige lån til innskuddskapital.

       Budsjettmessig vil bevilgningen til ny innskuddskapital motsvares av tilsvarende innbetalinger på statsbudsjettet for 1996, i form av nedbetaling på Statkrafts ansvarlige lån. Det vises til at konvertering av ansvarlig lån til innskuddskapital vil gi lavere innbetalinger til staten de nærmeste årene, bl.a. ved reduserte renteinnbetalinger på det ansvarlige lånet i 1996. Det forutsettes at Statkraft, gjennom økte investeringer, vil oppnå en tilfredsstillende avkastning som på lengre sikt muliggjør økt utbytte til eieren.

       Departementet viser til vedtatt budsjett for 1996, hvor det er budsjettert med 2.470 mill. kroner i avdrag fra Statkraft SF i 1996, fordelt med 500 mill. kroner på det ansvarlige lånet og 1.970 mill. kroner på fastlånet. Som følge av at det allerede er budsjettert med 500 mill. kroner i avdrag på det ansvarlige lånet, økes inntektsbevilgningen under kap. 3961 Statkraft SF post 90 Avdrag med 2.500 mill. kroner. Videre foreslås innskuddskapitalen i Statkraft SF økt med 3.000 mill. kroner over nytt kap. 961 Statkraft SF post 90 Innskuddskapital.

       Konverteringen er forutsatt gjennomført pr. 15. desember 1996. Departementet viser til at etter at 3 mrd. kroner av det ansvarlige lånet er konvertert til innskuddskapital pr. denne dato, anslås renteinnbetalingene for det ansvarlige lånet å bli ca 200 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen for 1996 under kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Nærings- og energidepartementet, post 81 Statkraft SF økes med 200 mill. kroner.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Kjell T Fevåg, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul og Bengt Hegna, fra Senterpartiet lederen Ragnhild Queseth Haarstad, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, fra Sosialistisk Venstreparti Paul Chaffey, fra Kristelig Folkeparti Hilde Frafjord Johnson og medlemmet Oscar D Hillgaar, er enig i Regjeringens mål om et bærekraftig energisystem hvor fornybare energikilder dekker vårt kraftbehov. Det trengs en helhetlig offentlig forvaltning av de nasjonale energiressursene for å sikre samfunnets interesser og utvikle et bærekraftig energisystem. Det er derfor nødvendig med et sterkt statlig kraftforetak som kan forvalte vannkraftressursene og være en betydelig aktør ved utbygging og drift av kraftressursene.

       Flertallet viser til at lovverket sikrer nasjonal styring og kontroll gjennom statlig forkjøpsrett, konsesjonsvilkår og hjemfallsrett til staten av kraftverk.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, har imidlertid merket seg at tempoet i omorganiseringer og eierskifter i Norge og våre naboland har skutt fart det siste året. Det er i den sammenheng nødvendig å ha et sterkt, nasjonalt foretak med finansiell styrke til å delta i oppkjøp ut fra forretningsmessige vurderinger.

       Etter omorganiseringen har Statkraft hatt en forsiktig investeringsstrategi. Med stadig flere omorganiseringer i sektoren må foretaket ha mulighet til å gå i forhandlinger hvor det ikke er usikkerhet knyttet til finansieringen. Dette flertallet vil understreke at Statkrafts aktiviteter i utlandet skal støtte opp under foretakets virksomhet i Norge.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at dette innebærer at det i all hovedsak skal satses på vannkraft som utgjør hoveddelen av Statkraft SFs virksomhet i Norge. Statkraft SFs utenlandske investeringer bør fortrinnsvis forbeholdes det svensk-norske/nordiske kraftmarkedet.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, viser til at Statkraft SF ut fra sin størrelse, erfaring og kompetanse, fortsatt bør ha en sentral rolle som et statlig eid foretak i energisektoren. Hensynet til oppgaven som hovedleverandør av kraft til industrien tilsier også at Statkraft innehar en ledende og helt sentral posisjon.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at i denne sammenheng er finansiell styrke viktig. Flertallet viser til at statsråd Grete Faremo den 5. november varslet at Regjeringen på egnet måte og tidligere enn forutsatt vil komme tilbake til Stortinget med et opplegg som sikrer kraftkrevende industri langsiktige kraftleveranser på konkurransedyktige vilkår. Dette må nå være en høyt prioritert oppgave. Flertallet forutsetter at det nå blir fortgang i dette arbeidet.

       For å styrke Statkrafts finansielle stilling og øke statsforetakets handlekraft, finner også et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, det nødvendig at 3 mrd. kroner av Statkrafts ansvarlige lån konverteres til innskuddskapital.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flertallet har understreket at Statkrafts aktiviteter i utlandet skal støtte opp under foretakets virksomhet i Norge. Disse medlemmer mener at en slik strategisk innretning av utenlandsaktiviteten er fornuftig og at dette burde tilsi at Statkraft ikke kjøper seg inn i kjernekraftverk i andre land, fordi et slikt eierskap ikke på noen måte støtter opp om Statkrafts virksomhet i Norge eller statens syn på hvilke energibærere som er økologisk bærekraftige. Disse medlemmer konstaterer at Statkraft bryter med dette hovedprinsippet gjennom sitt eierskap i det svenske Sydkraft. Disse medlemmer vil i denne sammenhengen vise til Stortingets behandling av Dok.nr.8:79 (1995-1996) der flertallet dessverre avviste forslaget om å pålegge Statkraft å selge sine eierandeler i svenske kjernekraftverk.Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at de omorganiseringer og eierskifter som nå finner sted i hovedsak er en konsekvens av kommunenes vanskelige økonomiske situasjon, og ikke et resultat av at det er behov for omfattende omstrukturering eller fordi kommunene primært ønsker å selge. Som et resultat av den økonomiske politikk som føres av et flertall i Stortinget ser kommuner seg nødt til å selge eiendeler i stor skala. Disse medlemmer vil dessuten peke på at en medvirkende årsak til at mange kommuner nå selger, er at flertallet i Stortinget har vedtatt at kommuner slipper skatt på gevinst ved salg før nyttår.

       Disse medlemmer viser til at Departementet i proposisjonen hevder at det er nødvendig å ha et sterkt statlig kraftforetak som kan forvalte vannkraftressursene. Disse medlemmer er enig i at staten skal være en sentral aktør innen kraftproduksjon, men vil vise til at kommunene og fylkeskommunene i dag står for ca 55 % av energiproduksjonen, og at det ut fra energipolitiske målsetninger ikke er noe behov for å endre denne eierstrukturen i retning av en større statlig andel. Disse medlemmer vil videre vise til at Senterpartiet ønsker sterkest mulig grad av desentralisering, også i denne type spørsmål, men erkjenner at kommunalt og fylkeskommunalt eierskap i dag er utsatt for et sterkt press. Disse medlemmer mener energispørsmål vil komme til å stå sentralt i framtida. Sterkere internasjonal integrering og en knapp energibalanse innenlands vil medføre et høyere prisnivå i framtida. Ved å opprettholde lokalt eierskap vil det selvsagt fortsatt være mulig å beholde et prisnivå som skal gi fordeler til næringsliv og privatkunder i eget forsyningsområde - eller å ta ut verdiskapingen i form av utbytte fra kraftverket.

       Disse medlemmer viser til at kraftskattereformen innebærer at en større del av skatten vil gå til staten. En strukturendring i kraftsektoren hvor staten ved Statkraft SF vil eie en større andel av den samlede energiproduksjon vil medføre at også en større del av den direkte avkastningen fra produksjon vil tilfalle staten. Kraften vil altså ikke lenger være en lokal ressurs som vil gi lokale ringvirkninger på samme måte som tidligere. Disse medlemmer finner dette svært uheldig.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet ved flere anledninger har tatt til orde for et sterkt offentlig eierskap i kraftsektoren og mener at det vil være best å sikre dette gjennom å benytte statens forkjøpsrett der dette er nødvendig for å hindre privatisering eller salg til utlandet. Dette sikrer at staten ut fra et overordnet ønske om offentlig eierskap kan vurdere hvert enkelt tilfelle, og ikke overlate til Statkraft å legge forretningsmessige vurderinger til grunn for hvorvidt det vil være ønskelig å delta i oppkjøp.

       Disse medlemmer er imidlertid enig i at Statkraft skal gis en finansiell styrke som gjør det mulig for selskapet å utvikle seg gjennom å delta i oppkjøp der det er naturlig. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at Statkraft SF ikke må opptre som en pådriver i en omfattende omstrukturering for å øke den statlige andelen på bekostning av den kommunale og fylkeskommunale. Statkraft SF bør heller ikke delta i prosesser der det ligger til rette for lokale eller regionale sammenslutninger av kraftverk. Slike sammenslutninger kan gi positive effekter og sikre fortsatt offentlig eierskap.

       Disse medlemmer vil videre peke på at det er behov for betydelige investeringer i effektivisering av eksisterende kraftverk, investering i ny kapasitet og innfasing av alternativ fornybar energi, hvilket også tilsier at det vil være fornuftig å styrke Statkrafts finansielle stilling. Disse medlemmer mener imidlertid ikke det er nødvendig å konvertere noe av det statlige ansvarlige lånet til egenkapital, men heller endre avkastningskravet slik at det ikke forutsettes høyere avkastning på lånet enn på egenkapitalen i selskapet.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Avkastningskravet for inntil 3 mrd. kroner av det statlige ansvarlige lånet sidestilles med avkastningskravet på egenkapitalen i selskapet. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, er enig i at internasjonalisering og økt konkurranse i kraftmarkedet stiller nye krav til finansiell styrke og kompetanse hos norske kraftprodusenter. Bl.a. krever utviklingen av et mer aktivt marked for kjøp og salg av produksjons- og andre kraftanlegg at også norske aktører organiserer seg slik at man har tilstrekkelig styrke til å møte konkurransen fra sterke utenlandske selskaper. Det er i den forbindelse også viktig å bidra til at ikke noen få aktører blir for dominerende med den konsekvens at konkurranseforutsetningene i kraftmarkedet blir svekket.

       Disse medlemmer mener at Statkraft har gode forutsetninger for å være en nasjonal hovedaktør som må gis rammevilkår som gir selskapet en reell mulighet til å leve opp til en slik sentral rolle. Disse medlemmer vil videre peke på ønskeligheten av at også andre større aktører i det norske kraftmarkedet tar konsekvensen av en ny konkurransesituasjon og organiserer seg i større enheter. Dette er viktig for å opprettholde en rimelig balanse mellom aktørene i det innenlandske kraftmarkedet samtidig som evnen til å møte konkurranse fra utenlandske selskaper styrkes.

       Disse medlemmer vil vise til at da Statkraft ble omdannet fra forvaltningsselskap til statsforetak, foreslo Høyre at foretaket ble organisert som aksjeselskap. Høyre foreslo videre en noe « strammere » finansiering av åpningsbalansen gjennom at en større andel av lånekapitalen skulle være rentebærende og en mindre andel skulle gis som ansvarlig lån. Disse medlemmer vil vise til at sistnevnte forslag bl.a. var begrunnet i at de øvrige norske kraftprodusenter mente å kunne dokumentere at Statkraft gjennom forslag til fastsetting av åpningsbalanse og finansieringsvilkår ville få et konkurransefortrinn. Disse medlemmer konstaterer at dette skjedde under andre markedsforutsetninger, men har fortsatt relevans til spørsmålet om mulighetene for å bevare en struktur som ivaretar hensynet til reell konkurranse mellom tilbydere i det norske og nordiske kraftmarkedet. Disse medlemmer vil også vise til at Statkraft som forvaltningsselskap foretok store og nødvendige investeringer i flerårsmagasiner som for en stor del indirekte ble finansiert over statsbudsjettet gjennom Stortingets bevilgninger til dekning av periodevis store driftsunderskudd i selskapet. Sett i sammenheng med en senere bevilgning på 400 mill. kroner til statsforetaket Statkraft i forbindelse med pålegg fra foretaksmøtet om investeringer i Svartisen II, har Statkraft fått en sterk og spesiell posisjon i det innenlandske kraftmarkedet. Disse medlemmer mener det er viktig å være oppmerksom på disse forhold også under skjerpede konkurranseforhold som bringer nye store aktører inn som målestokk for Statkrafts posisjon i dette billedet.

       Disse medlemmer er enig i at Statkraft, uavhengig av eierskapsspørsmålet og selskapsorganisering, er den norske kraftprodusent som i dag har de beste forutsetninger for å operere i det nordiske markedet for oppkjøp - og investeringer i ny produksjonskapasitet. Disse medlemmer konstaterer at selskapets evne til å generere tilstrekkelig finansiell styrke over driften vil være begrenset de nærmeste årene. Selskapet bør derfor tilføres ny egenkapital på annen måte. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å møte dette egenkapitalbehovet gjennom å konvertere deler av selskapets ansvarlige lån til egenkapital. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til tidligere forslag om å organisere Statkraft som aksjeselskap med de muligheter det innebærer for tilgang på ny egenkapital, f.eks. gjennom rettede emisjoner, strategisk eierposisjonering m.v. Disse medlemmer mener fortsatt at dette bør være den strategi som følges og vil derfor gå imot Regjeringens forslag til fremgangsmåte for å styrke egenkapitalen i Statkraft.

       Disse medlemmer vil videre vise til den spesielle rolle Statkraft f.t. er tillagt når det gjelder å fremskaffe konkurransedyktig industrikraft. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til tidligere forslag om utsatt hjemfall, salg av industrikraftverk og at Statkraft bør være operatør for import av utenlandsk industrikraft på vegne av norske industribedrifter, m.v.

       Disse medlemmer kan ikke se at Statkrafts rolle i forhold til industrikraftspørsmålet er avhengig av at Statkraft fortsatt organiseres som statsforetak, konf. Statoil A/S sine ulike forfatningslignende oppgaver. Disse medlemmer mener dessuten at den ensidige fokusering på industrikraftkontrakter mellom industribedrifter og Statkraft har svekket industriens muligheter til å løse sine langsiktige kraftbehov, konf. referansen til tidligere forslag fra Høyre i sakens anledning.

       Disse medlemmer vil ellers vise til at de fleste mål som for øvrig anføres i proposisjonen vil kunne nås like godt eller bedre gjennom å gå veien om aksjeselskap og egenkapitalemisjon m.v. i tråd med Høyres merknader og forslag.

       Med bakgrunn i angitte momenter, vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til det felles norsk-svenske kraftmarked som nå er opprettet. I en slik situasjon er det viktig at den tyngste norske aktøren på dette felles energimarkedet har finansiell styrke sett i forhold til sine konkurrenter. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at Statkraft SFs egenkapitalandel nå er på 32,5 %, mens den tilsvarende egenkapitalandelen for henholdsvis Vattenfall og Sydkraft AB er på henholdsvis 36 % og 38 %. Øvrige aktører på det norske energimarkedet har en egenkapitalandel på over 40 %. Dette tilsier at det er behov for å styrke Statkraft SFs egenkapital.

       Disse medlemmer ser egenkapitalspørsmålet i sammenheng også med Statkrafts helt sentrale rolle som leverandør av kraft til kraftkrevende industri på konkurransedyktige vilkår.

       Disse medlemmer mener imidlertid at det ikke skal være en hovedoppgave for Statkraft SF å være en tung aktør på det nord-europeiske kraftmarkedet. Det er på det felles svensk-norske kraftmarked Statkraft SF bør ha sin hovedrolle. Disse medlemmer vil likeledes framholde at Statkraft SF gjennom sine framtidige investeringer fortrinnsvis må satse på foretak som baserer sin kraftproduksjon på vannkraft og fornybar energi.

       Disse medlemmer vil understreke at det er svært viktig å beholde det offentlige eierskapet og kontrollen med kraftressursene i Norge. I en situasjon med betydelige omstruktureringer i energimarkedet må en være villige til å ta i bruk nødvendige virkemidler som den statlige forkjøpsretten for å sikre slikt eierskap. Her skal ikke forretningsmessige vurderinger være avgjørende. Disse medlemmer mener at et Statkraft SF uten tilfredsstillende finansiell styrke i et felles nordisk energimarked ikke vil bidra til å styrke dette offentlige eierskapet. Det er snarere en viss risiko for at følgen kan bli den motsatte.

       Disse medlemmer viser til at en rekke fylkeskommunale og kommunale energiverk er under omorganisering og vurderes solgt. Dette henger blant annet sammen med en presset kommunal økonomi og endringene i kraftmarkedet. Disse medlemmer mener at det er svært viktig å opprettholde et desentralisert og lokalt eierskap av kraftverk i Norge. Dette kan best skje gjennom forbedringer i kommuneøkonomien og rammevilkår knyttet til skattesystem (jf. Innst.O.nr.62 (1995-1996) og Innst.O.nr.39 (1996-1997)) og annet regelverk. Disse medlemmer mener således at kraftressursene fortsatt må forbli også en lokal ressurs til beste for lokalmiljø og lokale virksomheter.

       Komiteens medlem Hillgaar vil vise til Statkraft SF og den vedtatte, dominerende rolle foretaket har i norsk energiforsyning. Videre viser dette medlem til at norsk tilknytning til det nord-europeiske kraftmarked snart er et faktum. Dette vil på lengre sikt måtte påvirke organiseringen av den norske kraftproduksjon. Dette medlem finner det hensiktsmessig å gi Statkraft større frihet gjennom organisering som et statlig A/S, men vil gå imot eventuelle forslag om privatisering av Statkraft i dagens umodne og uklare energimarked i Nord-Europa.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 1

       Avkastningskravet for inntil 3 mrd. kroner av det statlige ansvarlige lånet sidestilles med avkastningskravet på egenkapitalen i selskapet.

Forslag fra Høyre og medlemmet Hillgaar:

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Statkraft organiseres som aksjeselskap.

Forslag fra Høyre:

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft kan styrke sin egenkapital bl.a. gjennom aksjeemisjoner.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkrafts spesielle ansvar for å sikre konkurransedyktig industrikraft også inkluderer at selskapet får en operatørrolle som industrikraftimportør på vegne av norsk industri.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1996 gjøres følgende endringer: