1. Innledning

     Til Stortinget.

       Stortingsrepresentant Edvard Grimstad har den 5. april d.å. sett fram følgjande forslag:

       « Det oppnevnes en kommisjon som gis i oppdrag å vurdere dagens organisering av domstolene og fremme forslag om andre måter å organisere domstolene på, herunder en mer selvstendig organisering med et eget « domstolsstyre ».

       I grunngjevinga for forslaget vert det m.a. vist til at norsk forfatning byggjer på maktfordelingsprinsippet mellom lovgjevande, utøvande og dømmande makt. Ein kan reisa spørsmål ved om det er for sterk binding mellom domstolane og den utøvande makta ved Regjeringa og Justisdepartementet. Kongen utnemner dommarar og saksførebuinga skjer i Justisdepartementet. Det vert reist spørsmål ved om dette fører til eit for snevert rekrutteringsgrunnlag for dommarar. Det er og Justisdepartementet som har budsjettansvaret for domstolane. Spørsmålet er om det finnest bindingar mellom domstolane og Justisdepartementet/politiet/påtalemakta som svekkjer maktfordelingsprinsippet og rettstryggleiken.

       Ein av dei modellane som bør utgreiast av kommisjonen er å gje domstolane sin eigen organisasjon med ei administrativ leiing. Som domstolane sitt øverste administrative organ kan tenkjast eit styre, råd eller utval. Kommisjonen skal og vurdera korleis dommarar og anna personell skal tilsetjast, og bør dessutan drøfta nærare kven som skal oppnemna medlemer av det øverste administrative organet for domstolane.

       Kommisjonen bør ha representantar for alle nivå av domstolane, Den norske Dommerforening, Justisdepartementet, eventuelt óg ein representant for forsvararane og eit fleirtal fritt valt av Stortinget.

2. Komiteen sine merknader

Det er likevel berre som dømmande organ dom­stolane etter Grunnlova er suverene. Domstolane i Noreg har administrativt og budsjettmessig vore underlagt Justisdepartementet sidan 1814. Det er såleis lang praksis for at prinsippet om uavhengig­het for domstolane ikkje gjeld administrasjonen av dei. Prinsippet om uavhengige og sjølvstendige domstolar vert ikkje rekna for  å vera til hinder for at Regjeringa kan ta avgjerder om dei ytre reglane for rettergangen. Reglar for når og kvar rettsmøte skal haldast, korleis rettslokale skal utstyrast osb. er forvaltningsoppgåver. Etter Grunnlova § 3 ligg slike oppgåver i utgangspunktet til Kongen, dvs. Regjeringa. Etter  Grunnlova § 21 er det Kongen som vel alle embetsmenn, mellom anna dommarane. Ynskjer ein å endra dette og t.d. overføra tilsetjingsoppgåver til eit frittståande tilsetjingsråd, krev dette grunnlovsendringar.

Fleirtalet syner til brev frå justisministeren av11. oktober 1995, jf. vedlegg l, som syner at det alt er sett i verk eit arbeid for å oppretta ein uavhengig og brei samansett domstolskommisjon. Kommisjonen vil mellom anna ta for seg dei spørsmåla som er fremma i Dokument nr. 8:67. Fleirtalet  støtter dette arbeidet. 

Komiteen sine medlemer frå Senterpar­tiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, meiner at det er nyttig at spørsmålet om domstolane sin organisasjon og tilhøvet mellom domstolane og Regje­ringa blir teke opp til vurdering. Desse medlemene seier seg i prinsippet einige med  forslagsstillaren om at Stortinget bør setja ned ein domstolkommisjon for å foreta ein brei analyse og på denne bakgrunnen setja fram eventuelle framlegg til end­ringar.

Desse medlemene vil streka under at domsto­lane sitt tilhøve til Regjeringa og forvaltninga bør klargjerast. Eit  klarare skilje mellom domstolane og Regjeringa vil avklara på ein betre måte skiljet mellom statsmaktene. Ein av dei modellane som ein domstolkommisjon bør utgreia er eiorganisering med eit klart skilje mellom domstolane og Regje­ringa slik det går fram av forslaget. Dette vil ta bort all tvil om domstolane er heilt uavhengige eller ikkje. Desse medlemene vil likevel streka under at ein domstolkommisjon må stå fritt i kva for framlegg dei vil fremja. 

Desse medlemene vil peika på at både dom­stolane og politiet er lagde under den same  admini­strative leiinga og den same statsråden. Eit klart skilje, også administrativt, mellom domstolane og Regjeringa, vil difor ta bort einkvar tvil om noko bevisst eller ubevisst bindingsforhold mellom dom­stolane og Justisdepartementet.

Desse medlemene viser til at den noverande organisatoriske oppbygginga av domstolane og dei­ra administrative tilknyting til Regjeringa har ek­sistert slik sidan Grunnlova trådde i kraft i 1814. Sjølv om dette har fungert utan store problem, er det ingen grunn til å la vera å sjå på mogelege endringar som kan gi klarare skilje og oppgåvedeling mellom statsmaktene.

Desse medlemene finn det rett at det er ein komite oppnemnt av Stortinget som bør utføra utgreiinga av Domstolane sin organisasjon. Alternativet til dette er at Regjeringa kunne oppnemna ein slik kommisjon. I og med at det spørsmålet som skal drøftast er i kva grad domstolane bør få ein meir uavhengig stilling i høve til departementet, finn desse medlemene det  mest  naturleg at  det  er Stortinget som oppnemner kommisjonen. Stortinget sitt presidentskap får fullmakt til å oppnemna domstolkommisjonen med  representantar frå dei politiske partia, Regjeringa, domstolane, Den nors­ ke Dommerforening, og forsvararane ved Den norske Advokatforening.

Desse medlemene meiner at denne kommisjonen bør få i oppdrag å gjennomføra ein grundig analyse og utgreiing av fordelar og ulemper ved den måten dei norske domstolane er organiserte på og deira administrative tilknyting. Kommisjonen må i tillegg  vurdera dei konstitusjonelle tilhøva og vur­dera om endringar av dette er ynskjeleg. Dessutan bør kommisjonen undersøka korleis organiseringa av, og tilhøvet mellom domstolane og andre statsmakter er i land det er naturleg å samanlikne Noreg med. Dersom kommisjonen finn at endringar i tilhøvet mellom domstolane og Regjeringa kan vera ein fordel, bør  kommisjonen greia ut framlegg til endringar- gjerne i alternative løysingar. Kommi­sjonen bør også vurdera tilsetjings- og utnemningsprosedyrer i domstolane og også sjølve spørsmålet om tilsetjingsmynde og utnemningsmynde. Finn kommisjonen at det er grunn til å gjera endringar bør kommisjonen leggja fram framlegg om dette. Kommisjonen bør  og vurdera korleis kvaliteten i alle ledd i domstolapparatet kan sikrast m.a. gjennom korleis ei disiplinærmynde bør vera organisert og virka. Desse medlemene meiner kommisjonen sitt arbeid bør vera avslutta innan 2 år etter opp­ nemninga.

Desse medlem ene fremmer følgjande forslag:

1. Det vert oppnemnt ein kommisjon som vert gjeven i oppdrag å vurdera dagens organisering av domstolane og fremma forslag om andre måtar å organisera domstolane på, herunder ein meir sjølvstendig organisering med eit eiga «domstolsstyre».
2. Stortinget sitt presidentskap får fullmakt til å oppnemna kommisjonen i tråd med retningslinene i Innst. S. nr.  72 for  1995-96.

3. Forslag frå mindretal

Forslag frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet:

4. Komiteen si tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjera følgjande

       Stortinget ber Regjeringa setja ned ein kommisjon som vert gjeven i oppdrag å vurdera organiseringa av domstolane.

Lisbeth Holand, Olav Akselsen,

leiar. ordførar og sekretær.

Vedlegg 1: Brev frå justisministeren til justiskomiteen av 11. oktober d.å.

       Det vises til Justiskomiteens brev av 3. oktober 1995.

       Jeg har satt i gang arbeid med å få opprettet en bredt sammensatt domstolskommisjon. Jeg tar sikte på å legge til rette for at Kongen skal kunne oppnevne en slik kommisjon i løpet av et par måneders tid. Kommisjonen vil bli gitt i oppgave å utrede organiseringen av den sentrale domstolsadministrasjon, prosessen ved dommerutnevnelser og spørsmål knyttet til hvordan eventuell uakseptabel opptreden fra dommeres side skal følges opp (spørsmål om disiplinærordninger e a). Kommisjonen vil bli gitt et mandat der det ikke legges føringer i retning av bestemte løsninger. Kommisjonen vil derfor stå fritt til å vurdere de organisatoriske løsninger som det er pekt på i Dok.nr.8:67 (1994-1995).

       Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith har sagt seg villig til å være leder for kommisjonen.