1. Samandrag

      I proposisjonen blir det gjort framlegg om å omdisponere 433,87 mill. kroner på budsjettet for utviklingshjelp i 1995 for å få til mest mogeleg effektiv bruk av midlane i budsjettåret. Forslaga har i hovudsak samanheng med at framdrifta for enkelte prosjekt og program av ulike årsaker er blitt forseinka eller at planar og rammevilkår elles er endra, m.a. gjennom auka krav til statsforvaltninga i mottakarlanda, og kvalitet i bistanden. Av same grunn har ein for fleire av landa ikkje funne å kunne tilrå å bruke løyvinga til gjeldslette og betalingsbalansestøtte. Nødvendig omlegging vil finne stad over noko tid.

       Det vert opplyst at det er 8.469 mill. kroner til disposisjon til utviklingshjelp i 1995. Ordinær løyving for 1995 (S. III) utgjer 7.915 mill. kroner. I tillegg er det overført 480 mill. kroner i ubrukte løyvingar frå 1994, og det er løyvd 74 mill. kroner ekstra til flyktningeformål i utviklingsland, jf. St.prp. nr. 26, Innst.S.nr.102 (1994-1995).

2. Komiteen sine merknader

      Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Marit Arnstad, John Dale og Anne Enger Lahnstein og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Magne Bondevik, viser til at bevilgningene til hovedsamarbeidsland gjentatte ganger er blitt redusert de siste årene. Disse medlemmer har vært imot slike reduksjoner.

       Disse medlemmer mener det er riktig å stille visse krav til gjeldslette. Det gjelder særlig det enkelte lands vilje til å fremme en sosial utvikling og en rettferdig fordeling. I tillegg er det nødvendig å forhindre at frigjorte midler brukes til å øke f.eks. de militære utgiftene.

       Disse medlemmer er usikre på hva som ligger i Regjeringens krav om at det skal fremmes en politikk som gir varige resultater. Det gis ikke noen spesifisering av de vilkår som departementet eventuelt ikke finner oppfylt for Tanzanias og Zambias del. I brev til komiteen datert 30. november opplyses det at forslaget om reduksjon bygger på en samlet vurdering. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader om støtten til hovedsamarbeidslandene i forbindelse med budsjettet for 1996.

       Disse medlemmer vil peke på det uakseptable i at bistandsbudsjettet belastes med utgifter til tiltak for flyktninger i Norge. Dette standpunkt har disse medlemmer markert, senest ved voteringene over neste års statsbudsjett.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim, viser til sine merknader i forbindelse med budsjettet og til at Stortinget vil komme tilbake til bistandspolitikken i full bredde i forbindelse med den bebudede stortingsmeldinga om nord/sør og bistandspolitikken.

       I tråd med Fremskrittspartiets holdning til slike budsjettspørsmål går komiteens medlem Gundersen inn for alle proposisjonens forslag til utgiftsreduksjoner og mot alle forslag til økninger med unntak for kap. 191 Hjelp til flyktningar og menneskerettar.

3. Komiteen si tilråding

       Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

       På statsbudsjettet for 1995 vert det gjort følgende endringar:

Auke:

Reduksjonar

Reduksjon i ubrukt løyving 1995, overført frå 1994

Reduksjon i ordinær løyving for 1995.

Haakon Blankenborg, Anne Enger Lahnstein,

leiar og ordførar. sekretær.

Vedlegg 1: Brev frå utanrikskomiteen i Stortinget til statsråden for utviklingshjelp, datert 29. november 1995:

       I samband med handsaminga av ovannemnde proposisjon i utanrikskomiteen vil ein be om svar på kva det inneber at vilkåra for bruk av gjeldslette blir handheva strengare enn tidlegare, slik dette er nemnt i kap 0150 post 71 og post 72 i proposisjonen.

       Ein lyt be om få svar innan torsdag 30. november kl. 10.30.

Vedlegg 2: Brev frå statsråden for utviklingshjelp til utanrikskomiteen i Stortinget, datert 30. november 1995:

       « Kva inneber det at vilkåra for bruk av gjeldslette blir handheva strengare enn tidlegare, slik dette er nemnt i kap. 0150 post 71 og post 72 i proposisjonen? »

Svar:

       Vilkåra for gjeldslette og betalingsbalansestønad er skjerpa slik at det no stillest høgare krav til at samarbeidslanda fremjar ein politikk som gjev varige resultat. Ein ønskjer i hovudsak å nytte gjeldslette og betalingsbalansestønad i land som viser vilje til å gjennomføre politiske og økonomiske reformer som fremjer godt styresett og ei sosial utvikling. Ut ifrå ei samla vurdering av tilhøva i Tanzania finn ein ikkje å ville nytte desse tiltaka i år. Når det gjeld Zambia er gjeldslette under vurdering ut ifrå dei seinaste rapportane om den økonomiske utviklinga. Dette har ein teke omsyn til i budsjettet for 1995.