1. Innledning

Til Stortinget.

       Regjeringen legger fram forslag om:

2. Lønnsreguleringene pr. 1. mai 1995

    Forhandlingene mellom staten og tjenestemennenes tre hovedsammenslutninger og Norsk Lærerlag startet 21. april 1995 - og fortsatte frem til 29. april 1995. Staten og Statstjenestemannskartellet, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Seksjon Stat, og Norsk Lærerlag kom frem til et anbefalt forhandlingsresultat for lønnsregulering for 2. avtaleår. Protokollen fra forhandlingene følger som vedlegg 1 til proposisjonen.

       Partene ble under forhandlingene enige om å tilrå et forslag som i hovedsak innebærer følgende:

       Bruttolønnssatsene på hovedlønnstabellen - tabell A - økes med 3.600 kroner på alle trinn fra 1. mai 1995.

       I annet avtaleår føres sentrale forhandlinger om endringer av lønnsplasseringer for stillinger og stillingsgrupper innenfor en økonomisk ramme på 1,0 % pr. dato (0,5 % på årsbasis).

       Partene er enige om at kvinner skal få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsier. (Jf. punkt 1.4 i protokollen.)

       Det skal føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 3,0 % pr. dato. I tillegg føres forhandlinger innenfor en ramme på 0,05 % på grunnlag av tidligere tildelte midler. Samlet ramme for de lokale forhandlingene blir derved 0,35 % av lønnsmassen innen det enkelte forhandlingssted. (Jf. punkt 2.3.3 i protokollen.)

       Forhandlingsresultatet skal gjennomføres fra 1. september 1995.

       Partene ble enige om å nedsette en partssammensatt gruppe som skulle utarbeide forslag til overordnede prinsipper for arbeid med likestilling i staten.

       Hovedpunkter gjengis i proposisjonen.

       Forhandlingene med Akademikernes Fellesorganisasjon førte ikke til enighet mellom partene. Protokoll om brudd i forhandlingene følger som vedlegg 2 til proposisjonen.

       Meklingen mellom partene ble påbegynt den 9. mai 1995.

       Det bes om samtykke fra Stortinget til å foreta en regulering for 2. avtaleår gjennom forhandlinger/mekling for medlemmer av Akademikernes Fellesorganisasjon i samsvar med de reguleringer som er gjort for Statstjenestemannskartellet, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Seksjon Stat, og Norsk Lærerlag.

       Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag har selvstendig forhandlingsrett uten å stå tilsluttet tjenestemennenes hovedsammenslutninger.

       Det ble med Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag ført egne parallelle forhandlinger om lønnsreguleringer fra 1. mai 1995. Forhandlingene førte ikke frem. Disse forhandlingene ble brutt før staten la frem sitt siste krav/tilbud til tjenestemennenes hovedsammenslutninger og Norsk Lærerlag. (Jf. protokoll av 28. april 1995, vedlegg 3.)

       Det bes om samtykke fra Stortinget til å regulere hovedtariffavtalen med Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag i samsvar med de endringer som gjennomføres i hovedtariffavtalene med Statstjenestemannskartellet, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Seksjon Stat, og Norsk Lærerlag.

       Lønnsreguleringen fra 1. mai 1995 gjøres gjeldende for samtlige tjenestemenn som ikke dekkes av hovedtariffavtalene.

       Dersom det skulle bli behov for partene i fellesskap å bringe en tvist inn for lønnsnemnd i forbindelse med tariffoppgjøret 1995, vil et slikt behov også kunne oppstå etter at Stortinget er gått fra hverandre. Departementet vil derfor be om at Kongen gis samtykke til eventuelt å bringe slike tvister inn for Rikslønnsnemnda, jf. lov om offentlige tjenestetvister §§ 26, 20 nr. 2 og 31.

Regulering av statspensjonene pr. 1. mai 1995 og andre pensjonsforhold

Pensjoner

       Ved behandlingen av St.meld. nr. 29 (1985-1986) forutsatte Stortinget at løpende pensjoner skal reguleres i takt med grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 1986.

       Grunnbeløpet i folketrygden foreslås i St.prp. nr. 60 (1994-1995) økt fra 38.080 kroner til 39.230 kroner fra 1. mai 1995. Dette medfører sammen med lønnsoppgjøret til en kostnad på 107 mill. kroner, herav 1,6 mill. kroner på kap. 1530, 99,7 mill. kroner på kap. 1531 og 5,4 mill. kroner på kap. 1532.

       Pensjonsgrunnlaget for statspensjonister som er medlemmer av Akademikernes Fellesorganisasjon eller Samarbeidsorganisasjonene Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag som fratrer i tiden mellom 1. mai og frem til den dato som blir fastsatt ved mekling, eventuelt ved en kjennelse i Rikslønnsnemnda, foreslås satt til de pensjonsgrunnlag de ville få med en økning på lønnstabellen pr. 1. mai 1994 med kr 3.600.

3. Endringer på statsbudsjettet for 1995

  De samlete brutto utgifter ved lønnsreguleringen for de offentlige tjenestemenn m.fl. pr. l. mai 1995, er for tidsrommet 1. mai - 31. desember 1995 beregnet til 667 mill. kroner.

       Ekstra utgifter for Administrasjonsdepartementet i forbindelse med revisjon av avtalene, herunder informasjon og edb-tilpasninger, utgjør 0,2 mill. kroner.

       Forvaltningsbedriftenes merutgifter skal dekkes av bedriftenes driftsinntekter, eventuelt reguleringsfond.

       For statsforvaltningen for øvrig er merutgiftene beregnet til 546 mill. kroner. Etter vanlig praksis blir slike merutgifter dekket ved at det føres opp en bevilgning under kap. 2315 Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn, som Finansdepartementet får fullmakt til å fordele.

       I tillegg foreslås:

4. Komiteens merknader

    Komiteen viser til det framlagte forhandlingsresultatet som er inngått mellom avtalepartene.

       Komiteen har merket seg at det i forbindelse med lønnsreguleringen også er utarbeidet Overordnede prinsipper for arbeid med likestilling i staten.

       Komiteen har videre merket seg at det i forhandlingene ikke er oppnådd enighet med Akademikernes Fellesorganisasjon og med Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag, og at mekling startet 9. mai 1995.

       Komiteen har merket seg at Administrasjonsdepartementet ber om fullmakt til å kunne samtykke i at det ved forhandlinger/mekling foretas tilsvarende regulering som for de parter som har akseptert forhandlingsresultatet, for Akademikernes Fellesorganisasjon og Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag. Videre har komiteen merket seg at en ber om Stortingets samtykke i at en eventuell tvist kan bringes inn for Rikslønnsnemnda.

       Komiteen konstaterer at mekling ikke har ført frem, og at medlemmer i Akademikernes Fellesorganisasjon og Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag har gått ut i streik fra 31. mai 1995.

       Komiteen viser for øvrig til de enkelte partiers merknader i Innst.O.nr.75 (1994-1995) og til debatt i Odelstinget 12. juni 1995 vedrørende lov om lønnsnemndsbehandling av enkelte arbeidstvister i offentlig sektor i forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1995.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.169 (1994-1995) der disse partiene fremmet forslag om at det henstilles til Regjeringen å fortsatt prioritere tiltak som kan virke utjevnende på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, både innenfor statlig, kommunal og privat sektor.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst.S.nr.169 (1994-1995) der disse partiene fremmet forslag om at staten som arbeidsgiver skal prioritere tiltak for å utjamne lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i lønnsoppgjørene i statlig sektor.

       Komiteens medlem Roy N. Wetterstad mener Regjeringens inngripen i streiken i politi- og lensmannsetaten bekrefter at deres streikerett ikke er reell. Dette medlem mener videre at flomsituasjonen er blitt brukt som unnskyldning for å få stanset streiken, og kan ikke se at dette var nødvendig fordi Norsk Politiforbund/Lensmannsetatens Landslag hadde innvilget generell dispensasjon for sine tjenestemenn i katastrofeområdet. Dette medlem viser til at de uavhengige stortingsrepresentantene har støttet forslaget om opprettelse av en egen fast lønnsnemnd for politiet, og vil understreke at en slik løsning ville vært best egnet til å løse tillitskrisen mellom politiorganisasjonene og Regjeringen. Dette medlem vil for øvrig henstille til Regjeringen om å endre sin steile holdning, og gå inn i en mer konstruktiv dialog med politi- og lensmannsetaten om deres lønns- og arbeidsforhold.

5. Komiteens tilråding

  Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai 1995 foretas regulering av lønningene m.v. for de offentlige tjenestemenn som er medlemmer av Statstjenestemannskartellet, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Seksjon Stat og Norsk Lærerlag i samsvar med forhandlingsresultatet i protokoll av 29. april 1995.

       Administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å kunne samtykke i at det ved forhandlinger/mekling foretas tilsvarende regulering som i pkt. I av lønningene m.v. i hovedtariffavtalen for medlemmer av Akademikernes Fellesorganisasjon.

       Administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å kunne samtykke i at det ved forhandlinger/mekling foretas tilsvarende regulering som i pkt. I av lønningene m.v. i hovedtariffavtalen med de tjenestemannsorganisasjoner som står utenfor tjenestemennenes hovedsammenslutninger - Samarbeidsorganisasjonen Norsk Politiforbund og Lensmannsetatens Landslag.

       For alle tjenestemenn som ikke får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom hovedtariffavtale eller som er lønnet utenfor tariffavtalen og ikke får sin lønn fastsatt administrativt i kontrakt, skal gjelde samme lønns- og arbeidsvilkår som etter pkt. I.

       Stortinget samtykker i at Kongen på vegne av staten kan bringe eventuelle tvister i forbindelse med tariffoppgjøret i staten i 1995 inn for Rikslønnsnemnda i samsvar med bestemmelsene i lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958, jf. § 26.

       Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen under kap. 2315 Lønnsregulering for offentlige tjenestemenn, post 01 Lønn og godtgjørelser på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning.

       På statsbudsjettet for 1995 gjøres følgende endringer: