1. Innledning

    Til Stortinget.

       Stortingsrepresentant Carl I Hagen har den 10. november 1994 fremsatt følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre sin politikk slik at det ikke skal tas hensyn til etnisk opprinnelse ved sammensetning av norske juryer. »

       I begrunnelsen blir det vist til at Kommunal- og arbeidsdepartementet overfor Justisdepartementet har foreslått at flere personer fra etniske minoriteter bør tas inn i juryene enn det som er tilfelle i dag. Kommunaldepartementet ber om at det ved neste revisjon av reglene om sammensetning av utvalg av personer som velges til lagrettemedlemmer, meddommere m.v., også må ta i betraktning at den norske befolkning består av personer med innvandrerbakgrunn fra ulike deler av verden.

       Forslagsstiller viser til at det bør være en hjørnesten i norsk innvandringspolitikk at enhver forskjellsbehandling basert på rase, religion og etnisk opprinnelse motarbeides. Dersom staten går foran med positiv fremhevelse av etniske minoriteter ved kvoteordninger og særbehandling til fortrengsel for nordmenn, vil det være umulig å motarbeide forskjellige former for rasisme.

2. Komiteens merknader

    Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, peker på at det her ikke dreier seg om noen lovendring. Det er kommunestyrene som velger ut hvem som skal sitte i legdommerutvalget, og reglene om dette finnes i domstolloven. I tillegg sender Justisdepartementet ut et rundskriv til veiledning før valgene foretas. Kommunal- og arbeidsdepartementet har tatt opp at det i dette rundskrivet bør være med en formulering om at man ved sammensetning av utvalget også må ta i betraktning at man i den norske befolkningen har personer med innvandrerbakgrunn fra ulike deler av verden.

       I brev av 16. mars 1995 fra Justisdepartementet til komiteen går det fram at Justisdepartementet ser positivt på dette.

       Flertallet understreker at man må bestrebe seg på at sammensetningen av personene i legdommerutvalgene gjenspeiler den norske befolkningen. Det er en kjensgjerning at en persons bakgrunn og erfaring kan ha stor betydning for vurderingen av en sak, og dermed hvilken avgjørelse man mener er den riktige. Det er derfor viktig med størst mulig bredde i legdommerutvalgene, og at personene som sitter der er representative for befolkningen.

       I denne sammenhengen mener flertallet at det er helt naturlig at legdommerutvalgene også gjenspeiler at vi har borgere med ulik etnisk opprinnelse. Innvandrerbefolkningen utgjør nær 5 % av den norske befolkningen. Flertallet mener at det er på sin plass at Justisdepartementet ber kommunene være bevisst dette ved valg til legdommerutvalgene.

       Flertallet understreker at det ikke er snakk om noen kvoteringsordning, men at en bevisst holdning kan føre til en bedre gjenspeiling av befolkningen. Flertallet ser det som en selvfølge at alle som velges til legdommerutvalg oppfyller lovens krav og rundskrivets kriterier.

       Flertallet vil etter dette avvise forslaget i Dok.nr.8:16 (1994-1995).

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er uenig i at det i rundskriv til kommunene bør komme frem et ønske om at kommunestyrene ved valg av legdommerutvalg bør være spesielt oppmerksomme på å få med personer med innvandrerbakgrunn. Dette medlem er av den oppfatningen at alle norske statsborgere bør behandles likt. Det er prinsipielt galt å skille mellom norske statsborgere med bakgrunn i deres etniske opprinnelse. En nordmanns etniske opprinnelse bør derfor ikke være noe kriterium som det bør tas hensyn til ved valg til ulike folkevalgte oppgaver i det norske samfunnet, hverken i positiv eller negativ retning. Selv om flertallets stigmatisering av personer med innvandrerbakgrunn skulle legges til grunn for en frivillig kvoteringsordning, som Justisdepartementet i praksis anbefaler, vil det by på formidable problemer ettersom det i det norske samfunn finnes norske statsborgere med mange ulike etniske bakgrunner, som i tråd med flertallets tankegang må forutsettes å tenke ulikt. Å få en tilnærmet korrekt fordeling mellom alle disse etniske gruppene vil være bortimot umulig.

       Dette medlem vil også påpeke at konsekvensene av å mene at det bør oppfordres til frivillig kvotering med bakgrunn i at ulike grupper norske statsborgere kan representere ulike verdier og holdninger må være at det også i tillegg til den lovbestemte kjønnskvoteringen, og den foreslåtte kvoteringen med bakgrunn i etnisk opprinnelse, også må kvoteres med bakgrunn i alder, sosial status, inntekt, yrke, utdanning osv. Dette medlem ser for seg betydelige problemer for å få dette til, spesielt når kvoteringen skal skje innenfor de ulike gruppene. Eksempelvis må konsekvensen bli at ca 5 % av kvinnene i utvalgene bør ha innvandrerbakgrunn. En gitt prosent av disse bør være hjemmeværende, avhengig av antallet hjemmeværende i befolkningen. Resten bør være yrkesaktive innvandrerkvinner. Disse må deretter fordeles mellom de ulike etniske gruppene, som f.eks. tyrkere, pakistanere, svensker, vietnamesere, kinesere etc, ettersom det må forutsettes at disse har ulike verdier og holdninger. Deretter må det i hvert utvalg sees på inntekt og utdanning. Dette medlem imøteser med interesse den praktiske løsningen som komitéflertallet i samarbeid med departementene, og etter en grundig utredning, vil komme frem til, for å sikre alle tenkelige sammensetninger og en rettferdig fordeling i våre juryer.

       Dette medlem støtter forslaget i Dok.nr.8:16 (1994-1995).

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen endre sin politikk slik at det ikke skal tas hensyn til etnisk opprinnelse ved sammensetning av norske juryer.

4. Komiteens tilråding

   Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:16 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentant Carl I Hagen om at Stortinget skal be Regjeringen endre sin politikk slik at det ikke skal tas hensyn til etnisk opprinnelse ved sammensetning av norske juryer - avvises.