Sammendrag

       Statens likvide stilling var i 1993 god. Likviditeten ble noe økt gjennom året fordi Statens langsiktige og kortsiktige opplåning var større enn brutto finansieringsbehov.

       Tabellen nedenfor viser faktorene bak statens lånebehov og hvordan dette er blitt dekket.

Tabell 9.1 Statens lånebehov og dekning av dette. Mill. kroner

	1992	1993
Underskudd før lånetransaksjoner	34.866	43.873
Utlån til statsbankene, andre utlån,
aksjetegning m.m. netto	12.255	(2.846)
Gjeldsavdrag på faste innenlandske og
utenlandske statslån	8.568	25.727
Brutto finansieringsbehov	55.689	66.754
Dette ble dekket på følgende måte:
Opptak av faste lån (inkl. grunnkjøpslån) innenlands	18.548	53.815
Opptak av utenlandslån	25.152	16.746
Opptak av kortsiktige lån, netto	(1.913)	29.639
Nedgang (økning) i statens kontantbeholdning	19.021	(41.859)
Nedgang (økning) i beholdninger hos regnskapsførerne i
staten, overkurs/underkurs på statsobligasjonslån,
endringer i forskuddsbetalinger, depositokonti m.m.
korrigert for omvurderinger, herunder omvurderinger i
forbindelse med omdanning av selskap til statsforetak	(5.119)	8.413

       I 1993 ble det tatt opp faste innenlandske obligasjonslån på til sammen 42.000 mill. kroner (pålydende beløp). Av disse var 34.000 mill. kroner utvidelser i eksisterende lån. Dessuten plasserte Folketrygdfondet og Postbanken netto langsiktige kontolån til statskassen på 11.800 mill. kroner (pålydende beløp). De nye faste statslånene som er lagt ut etter 1990, er hovedsakelig solgt ved auksjon. Ved disse auksjonene får alle med aksepterte bud tildelt obligasjoner til lik kurs, nemlig den høyeste kursen som gir klarering mellom tilbud og etterspørsel (hollandsk auksjon). Den effektive renten på disse lånene blir derfor bestemt i markedet.

       Det ble ikke tatt opp premieobligasjonslån eller spareobligasjonslån i perioden. Staten utstedte grunnkjøpsobligasjoner for om lag 15 mill. kroner i 1993.

       Ved sitt vedtak 11. desember 1992 ga Stortinget Finansdepartementet fullmakt til å ta opp nye statslån i utlandet til et beløp tilsvarende 40.000 mill. kroner, regnet etter valutakursene 30. september 1992. I 1993 ble det under denne fullmakten tatt opp lån på 15.381 mill. kroner, regnet etter valutakursen på datoen for fullmakten. Regnet etter valutakursene for 30. september 1992 var den utenlandske statsgjelden 60.158 mill. kroner ved utgangen av 1993. Regner en etter valutakursene ved utgangen av 1992 og 1993 gikk gjelden opp fra utgangen av 1992 til utgangen av 1993 med 17.335 mill. kroner. En har da tatt hensyn til de valutabytteavtalene som er gjort. Den valutamessige sammensetningen finner en i tabellen nedenfor.

       Regnet på grunnlag av kursene 31. desember 1993 hadde staten en urealisert tap på utenlandslånene på 8.051 mill. kroner siden opptakstidspunktet. På de lånene som staten har tatt opp siden 1986, og som er tilbakebetalt pr. 31. desember 1993, har staten realisert en kursgevinst på 179 mill. kroner.

       I samsvar med omtalen i lånefullmaktsproposisjonen for 1994, jf. St.prp. nr. 18 (1993-1994), er Norges Bank og Finansdepartementet i ferd med å samordne forvaltningen av statens utenlandsgjeld og Norges Banks valutareserver med sikte på å redusere den samlede valutakursrisikoen. Ved utgangen av 1994 vil en del av Norges Banks valutareserver, svarende til størrelsen på statens gjeld, være plassert med en sammensetning som om lag svarer til eksponeringen på statens gjeld (« immuniseringsporteføljen »). Rente- og valutarisikoen ved statens utenlandsgjeld vil dermed langt langt på vei bli nøytralisert gjennom Norges Banks plasseringer. Denne sikringen vil kunne bli noe redusert dersom det skulle bli aktuelt å bruke større deler av Norges Banks valutareserver til intervensjoner. Regnskapsmessig er samordningen tenkt gjennomført fra 1. januar 1995 ved at staten oppretter en valutainnskuddskonto i Norges Bank. Valutainnskuddskontoen vil bli etablert ved at et beløp svarende til statens utenlandsgjeld blir ompostert mellom kontoer under statens konsernkonto i Norges Bank.

Tabell 9.2 Statens utenlandsgjeld pr. 31. desember 1993 (valutakurser pr. 31.12.93)

	Motverdi i
Valuta	mill. kr.	Pst.
US Dollar (USD)	17.045	24,19
Japanske yen (JPY)	12.049	17,10
Tyske mark (DEM)	27.978	39,71
Sveitsiske franc (CHF)	5.946	8,44
Ecu (XEU)	4.197	5,96
Pund Sterling (GBP)	556	0,79
Belgiske franc (BEL)	1.561	2,22
Nederlandske gylden (NGL)	667	0,95
Franske franc (FRF)	443	0,63
Svenske kroner (SEK)	4	0,01
Sum	70.446	100,00

Kilde: Finansdepartementet.

       Av statens gjeld ved utgangen av 1993 var ca 47 % knyttet til utviklingen i interbankrenten; for den resterende delen er renten fast over løpetiden på gjelden.

       Tabellen nedenfor viser utviklingen for statsgjelden og statens fordringer. Den innenlandske statsgjelden gikk opp med om lag 79 mrd. kroner i 1993, og den utenlandske statsgjelden gikk opp med om lag 18 mrd. kroner. Statens kontantbeholdning ble om lag 42 mrd. kroner større i 1993, mens statens lån til statsbankene ble redusert med om lag 4 mrd. kroner i 1993.

Tabell 9.3 Utviklingen i statsgjelden 1989-1993. Mill. kroner¹

	1989	1990	1991	1992	1993
Faste lån (inkl. spareobligasjoner,
grunnkjøpsobligasjoner og langsiktig
kontolån)	93.229	81.568	78.601	91.221	122.655
Kontolån	38.204	38.779	42.779	36.472	52.467
Statskasseveksler	451	451	1	1	1
Innestående fondsmiddel	2.130	2.797	3.857	2.658	2.623
Statssertifikat	27.723	28.231	31.206	36.798	50.478
Innenlandsk statsgjeld i alt	161.737	151.826	156.444	167.150	228.224
Utenlandsk statsgjeld2	16.939	15.915	25.439	52.550	70.781
Statsgjeld i alt	178.676	167.741	181.883	219.700	299.005
Statens fordringer3	251.082	244.421	234.014	252.103	296.005
Herav:
Kontantbeholdning	113.169	99.631	77.799	58.778	100.637
Utlån til statsbankene	131.825	139.690	150.788	161.244	157.454

1	Ved utgangen av året.

2	Ekskl. valutabytteavtaler.

3	Ekskl. aksjer og innskudd, forskudd og mellomregnskap med ordinære regnskapsførere og andre.

Kilde: Finansdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.