1. Sammendrag

       Regjeringen legger i meldingen fram Sametingets årsmelding for 1993. (Årsmeldingen er inntatt som trykt vedlegg i stortingsmeldingen.) Regjeringen viser til at det er siktemålet at den årlige stortingsmeldingen hvert 4. år skal inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av myndighetenes samepolitikk, jf. St.meld. nr. 52 (1992-1993), hvor en slik melding ble framlagt for første gang.

       Meldingen opplyser at Kommunal- og arbeidsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere en eventuell overgang til rammebudsjettering når det gjelder de særlige ordningene til samiske formål som Sametinget forvalter. Dette på bakgrunn av målet om å gi Sametinget de beste forutsetninger for sitt arbeid som representativt og ansvarlig organ for samene.

       I meldingen konstateres det at Sametingsvalget 1993 ble gjennomført tilfredsstillende. Departementet er positiv til at Sametinget ønsker å oppnevne et utvalg for å evaluere gjennomføringen av valget og vurdere forslag til endringer i regelverket.

       En evalueringsrapport om virksomheten til Sametingets utviklingsfond forelå høsten 1993. Sametinget sier i årsmeldingen at evalueringen vil være et viktig bidrag til utformingen av Sametingets framtidige næringspolitikk. Departementet vil ta stilling til rapporten når den er behandlet i Sametinget.

       Departementet har til vurdering en søknad fra Sametinget om å forlenge med ett år - ut 1995 - prøveprosjektet med næringskombinasjoner som ble igangsatt i november 1991.

       I meldingen omtales opprettingen av Samisk kulturminneråd som distriktsapparat for samisk kulturminnevern. Miljøverndepartementet arbeider med endring i forskriftene til kulturminneloven for overføring av myndighet til Samisk kulturminneråd.

       Meldingen omtaler leting etter og utvinning av mineralske ressurser i samiske områder. Det vises i denne forbindelse til at Rio Holding Norway A/S har fått rett til leting etter mutbare mineraler i Karasjok, og at dette selskapet og Ashton Mining har fått rett til leting etter ikke mutbare mineraler i Finnmark. Det opplyses at Landbruksdepartementet har tatt initiativ til å endre forskriftene for statens umatrikulerte grunn i Finnmark, slik at Sametinget kan bli hørt i saker vedrørende ikke mutbare mineraler.

       Videre har Nærings- og energidepartementet satt ned en arbeidsgruppe som skal fremme forslag til endring av dagens minerallovgivning. I dette arbeidet, eventuelt i samråd med Samerettsutvalget, vil arbeidsgruppen vurdere samenes rettsstilling i forhold til leting og utvinning av mineraler.

       Meldingen gjør rede for forholdet mellom muting og ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkning og stammefolk. Nærings- og energidepartementet vil ta initiativ til å opprette et system der Sametinget blir informert om at mutingsbrev er utferdiget.

       I meldingen gis det en kort generell omtale av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms, og kommisjonens dom av 28. oktober 1993 om Tysfjordfeltet omtales spesielt. Det vises til St.meld. nr. 52 (1992-1993) hvor prioriteringen av saker for kommisjonen er omtalt. Stortinget vil bli orientert om hvilke saker som det er aktuelt å fremme for kommisjonen.

       Meldingen omtaler flere tiltak rettet mot samiske barn og ungdom, blant annet i forbindelse med barnehager, barnevern og forskningsprosjekter vedrørende levevilkår og livssituasjon.

       Meldingen viser til at innstillingen fra utvalget som skal vurdere samiske fiskeriinteresser skulle foreligge 1. september 1994. For øvrig har det vært løpende kontakt mellom Fiskeridepartementet og Sametinget om ulike fiskerispørsmål.

       I forbindelse med Forsvarsdepartementets planer om utbbygging av skytefeltet Mauken/Blåtind, arbeides det med å få kartlagt eventuelle konsekvenser for bruken av tradisjonelle beiteområder. Videre gjennomføres det en sosiokulturell undersøkelse for å kartlegge konsekvensene av Forsvarets utbygging i Finnmark og Troms.

       Meldingen omtaler norske myndigheters arbeid med å få til en nordisk samekonvensjon. Saken følges opp overfor svenske og finske myndigheter i tilknytning til Nordisk Samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål.

       Meldingen viser til en rekke stortingsdokumenter hvor spørsmålet om samisk deltakelse i Nordisk Råd er behandlet. Regjeringen har tatt opp spørsmålet i Nordisk Ministerråd, som har laget en utredning om saken. Ved Nordisk Råds sesjon i mars ble det vedtatt å gi samene observatørstatus med talerett under generaldebatten ved Nordisk Råds sesjoner, og ellers i forhold til Nordisk Råds forretningsorden. Vedrørende Nordisk Ministerråd har samarbeidsministrene avgjort at det skal etableres en konsultasjonsordning som sikrer at samiske synspunkter blir kjent for Ministerrådet.

       I forbindelse med FNs internasjonale tiår for urbefolkning som skal begynne 10. desember 1994 er det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Utenriksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sametinget. Arbeidsgruppen vil være et forum for drøfting av norske tiltak angående planlegging og gjennomføring av tiåret. Videre vil arbeidsgruppen være et kontaktorgan om aktuelle internasjonale urbefolkningsspørsmål.

       Under forhandlingsprosessen med EU har Regjeringen lagt vekt på å holde Sametinget godt orientert om de aktuelle sidene ved forhandlingene. Meldingen viser til at forhandlingsresultatet innebærer at Norges politikk overfor samene kan videreføres, i tråd med de krav som er skissert i en særskilt utredning som ble gjennomført av Kommunal- og arbeidsdepartementet i 1992. Dette er nedfelt i en særskilt protokoll som inngår i selve avtalen med EU. Protokollen åpner dessuten for utvikling av eksklusive samiske rettigheter, samtidig som det framgår at slike rettigheter vil kreve enstemmig godkjenning fra EUs ministerråd. Norge har i en særskilt kunngjøring i tilknytning til tiltredelsestraktaten blant annet understreket det spesielle nasjonale ansvaret som påhviler Norge i forhold til samene.

2. Komiteens merknader

      Komiteen finner at St.meld. nr. 45 (1993-1994) gir en god oversikt over virksomheten i Sametinget i 1993, og over det brede spekter av tiltak som er etablert for å fremme samisk kultur, språk, nærings- og samfunnsliv.

       Komiteen viser til at overføringen av forvaltningsoppgaver og myndighet medfører at Sametinget søker å etablere et klarere skille mellom forvaltningsnivået og det politiske nivået i sametingssystemet, noe som er i tråd med signalene Regjeringen ga i St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift.

       Komiteen merker seg at det prinsipielle grunnlaget for dette arbeidet ligger i Sametingets målsetting om å ta det totale ansvaret for de forvaltningsordninger som overtas.

       Komiteen registrerer at adgangen til to-trinns klagebehandling som er hjemlet i forvaltningsloven, nå er etablert innenfor sametingssystemet.

       Komiteen merker seg at Sametinget ønsker seg et nærmere samarbeid med departementene i realiseringsfasen av arbeidet med å overta en del forvaltningsoppgaver.

       Komiteen har merket seg at Sametinget har vedtatt ny forretningsorden, noe som innebærer at Sametingets tidligere hovedkomiteer er nedlagt. Den politiske delen av Sametinget er nå organisert med Sametinget i plenum, Sametingets møtelederskap og Sametingsrådet.

       Komiteen registrerer at for å håndtere den daglige forvaltningen av de nye forvaltningsoppgavene som Sametinget fra og med budsjettåret 1993 har overtatt, vedtok Sametinget å opprette underliggende råd med egne administrasjoner for å ivareta disse funksjonene. Følgende underliggende forvaltningsorganer er etablert: Samisk næringsråd, Samisk kulturråd og Samisk språkråd. I tillegg er Samisk kulturminneråd vedtatt etablert.

       Komiteen merker seg at Sametinget etterlyser konkrete forslag til hvordan man kan etablere hyppigere kontakter med Stortingets politikere.

       Komiteen merker seg at Sametinget legger vekt på at det bør utvikles formelle rutiner som gjør at man kan ivareta behovet for kontakt mellom Sametinget og Stortinget i mer passende former enn i dag.

       Komiteen viser forøvrig til den omfattende gjennomgangen av norsk samepolitikk som ble foretatt gjennom behandlingen av St.meld. nr. 52 (1992-1993) om norsk samepolitikk.

3. Komiteens tilrådning

       Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       St.meld. nr. 45 (1993-1994) - Om verksemda til Sametinget i 1993 - vedlegges protokollen.