Regjeringen foreslår i proposisjonen
at det for 2004 bevilges 2 515 727 000 kroner til programområde
02, Utenriksforvaltning, mot 2 347 400 000 kroner i saldert budsjett
for 2003.
Under programkategori 02.00 Administrasjon av Utenrikstjenesten
foreslås en reduksjon på 3,4 pst. i forhold til
saldert budsjett i 2003, mens det under programkategori 02.10 Utenriksformål
legges opp til en økning på 21,6 pst.
Økningen i bevilgningsforslaget har årsak
i flere forhold.
Ved Kronprinsregentens resolusjon 4. juli 2003
ble det besluttet å undertegne en avtale med EU om to nye finansieringsordninger
i forbindelse med EØS-avtalen. Den finansielle ramme for
de nye ordningene er henholdsvis om lag 4,7 mrd. kroner over en
femårsperiode for Finansieringsordningen i det utvidede
EØS og 941 mill. kroner over en femårsperiode
for Den norske finansieringsordningen under EØS. Støtten
skal i sin helhet ytes i form av bistand. Det redegjøres
nærmere for ordningene i proposisjonen. Dessuten foreslås
en økning i bevilgningen for 2004 over den eksisterende
låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen.
Det legges ellers opp til en økning
i tilskuddet til enkelte internasjonale organisasjoner som mottar
støtte under Programområde 02, som Nordisk Ministerråd
og EFTA/EFTA-organer.
Forslaget om bevilgningsøkning har
ellers sammenheng med pris, valuta - og lønnsjusteringer.
Den foreslåtte reduksjon i bevilgningen
til utenriksadministrasjonen har bl.a. sammenheng med reduserte
driftsutgifter knyttet til at antallet fagstasjoner ble noe redusert
i 2003, samt pris, valuta- og lønnsjusteringer.
Det understrekes i proposisjonen at arbeidet
for internasjonal fred og sikkerhet, særlig gjennom å styrke samarbeidet
i FN, vil stå sentralt også i 2004. Regjeringen
støtter aktivt arbeidet med reform av FN-systemet.
Regjeringen understreker at Norges forsvar og sikkerhet
også i fremtiden vil være forankret i NATO. Det
vises til at de allierte er i ferd med å tilpasse NATO til å møte
de utfordringene som internasjonal terrorisme og spredningen av
masseødeleggelsesvåpen representerer. Fra norsk
side legges det vekt på at EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk
skal være et supplement til samarbeidet i NATO, og at Alliansen
forblir det sentrale sikkerhetspolitiske instrument i det euroatlantiske
området.
Forholdet til Europa og EU har høy
prioritet. For Norge vil videreutvikling av Den europeiske union
og forholdet mellom EU og USA være av sentral betydning.
Det legges vekt på å føre en aktiv og
målrettet europapolitikk for å fremme norske interesser
i Europa og bidra til felles løsninger på felles
europeiske utfordringer. Med enighet med EU om å utvide
EØS til å omfatte også nye medlemsland
i EU fra 1. mai 2004 er norsk næringsliv sikret like konkurransevilkår
i et utvidet indre marked. Samlet sett vil EU- og EØS-utvidelsen
likevel gjøre det mer krevende å ivareta norske
interesser. Det legges derfor vekt på å føre
en aktiv og målrettet politikk overfor EU, hvor eksisterende avtaler
og ordninger utnyttes til fulle.
Videreføring av samarbeidet med Russland, utvidelse
av det regionale samarbeidet i nordområdene, styrking av
det multilaterale handelssystemet samt intensivering av arbeidet
innen presse-, kultur- og informasjonsspørsmål
vil være viktige satsingsområder også i
2004.
Under programområdet 03 Internasjonal
bistand foreslås for 2004 bevilget 15 025 600 000 kroner
til ODA-godkjent bistand. Dette innebærer en økning
på 633 000 000 kroner fra 2003. Bevilgningsforslaget tilsvarer
0,94 pst. av BNI-anslaget for 2004, en opptrapping fra 0,93 pst.
i 2003. Regjeringen fastholder målet om en opptrapping
av bistanden til 1 pst. av BNI.
Under programområde 03, programkategori
03.50 Øvrig bistand, er det i tillegg foreslått
bevilget 267 908 000 kroner, mot 360 500 000 kroner i saldert budsjett
i 2003.
I budsjettproposisjonen understrekes at FNs
globale utviklingsmål og Regjeringens handlingsplan for bekjempelse
av fattigdom i sør legger grunnlaget for en helhetlig norsk
utviklingspolitikk med kampen mot fattigdom i sentrum. Regjeringen
ser det som en overordnet utfordring å bidra til en klarere
sammenheng og bedre samsvar mellom de internasjonale utviklingsmålene
og rammeverket for utvikling. Det legges for øvrig vekt
på at norsk innsats må støtte opp om
utviklingslandenes egne strategier for fattigdomsbekjempelse.
Når det gjelder satsingsområdene
for norsk bistand, fremgår det av proposisjonen at bistand
til utdanning vil bli trappet opp, og skal utgjøre 15 pst.
av bistandsbudsjettet i 2005. HIV/AIDS-satsingen styrkes
og arbeidet innenfor helse opprettholdes på samme høye nivå.
Strategien for næringsutvikling i sør følges
opp, og det legges opp til økt innsats innenfor landbruk.
Det bebudes en handlingsplan for landbruksutvikling, som vil bli
omtalt for Stortinget på egnet måte. Også innsatsen
knyttet til godt styresett, bærekraftig utvikling og miljø,
likestilling og kvinners rettigheter, fredsbygging og humanitær
bistand vil stå sentralt i 2004.
Regjeringen presenterer i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003-2004) et opplegg for modernisering
av hele bistandsforvaltningen. Det vises bl.a. til de omfattende
endringer som har funnet sted i internasjonal utviklingspolitikk
over noe tid, og som skaper behov for omlegginger i bistandsadministrasjonen
for å sikre effektivitet og kvalitet. Regjeringen legger
derfor opp til følgende organisatoriske endringer:
Større delegering og desentralisering
til utestasjonene, samling av land- og regionkompetanse i Utenriksdepartementet,
samling av politikkutforming, strategi- og informasjonsarbeid i
Utenriksdepartementet, samling av kunnskapsforvaltning i NORAD,
etablering av enhet for evaluering og kvalitetssikring i NORAD,
samling av forvaltningen av søknadsbaserte ordninger for
bl.a. frivillige organisasjoner i NORAD og samling av det administrative
ansvaret for alle utenriksstasjoner i Utenriksdepartementet. Dette
innebærer at NORAD opprettholdes som uavhengig direktorat, men
med endret mandat.
De foreslåtte endringer i ansvarsfordelingen
medfører at ca. 70 årsverk overføres
fra NORAD til Utenriksdepartementet. Samtidig foreslås
en overføring av ca. 10 årsverk fra Utenriksdepartementet
til NORAD, samt en frigjøring av om lag 10 årsverk
i Utenriksdepartementet i forbindelse med forslaget om samling av kunnskapsforvaltning
og søknadsbaserte ordninger, samt etablering av en enhet
for evaluering og kvalitetssikring i NORAD. Videre tas det sikte
på å styrke bemanningen ved de ambassader som
arbeider med bistandsspørsmål med ca. 30-35 årsverk.
Det tas sikte på at gjennomføring
av omorganiseringen starter opp i januar 2004. De budsjettmessige
konsekvenser av reformen vil bli dekket innenfor rammen av utviklingsbudsjettet.
Fra Justisdepartementet er det bare kategori
06.80, kap. 480 Svalbardbudsjettet, som faller inn under rammeområde
4.
Bevilgningen over statsbudsjettet under denne
kategorien og dette kapitlet skal dekke det forventede underskudd
på Svalbardbudsjettet. I Svalbardbudsjettet for 2004 er
det foreslått 169 453 000 kroner i utgifter og 50 240 000
kroner i inntekter. Differansen (og dermed bevilgningsforslaget)
blir 119 213 000 kroner, mot 112 227 000 kroner i saldert budsjett
for 2003, noe som innebærer en økning på 6,2
pst. Den foreslåtte bevilgningen er en videreføring
av saldert budsjett for 2003, justert for prisomregning. Det er
i tillegg foreslått å øke bevilgningen
i forbindelse med en ny helikopteravtale for Sysselmannen, samt
husleiekostnader som følge av oppgradering av Svalbard
kirke og tankanleggene på Bjørnøya og
Hopen.
Artikkel 8 i traktaten om Spitsbergen av 9.
februar 1920 (Svalbardtraktaten) legger begrensninger på adgangen
til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard,
og på anvendelsen av disse. Dette er bakgrunnen for at
det er opprettet et eget Svalbardbudsjett og for at det lages en
egen innstilling om Svalbardbudsjettet, jf. Budsjett-innst. S. nr.
14 (2003-2004).
Fra Miljøverndepartementet inngår
kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, inntekter og kap. 4471 Norsk Polarinstitutt,
utgifter i rammeområde 4.