Folkeavstemning om innføring av republikk
Endring av styreformen for den norske staten
er av stor viktighet for folket og landet. Innføring av republikk
som ny styreform bør derfor bare gjennomføres dersom et flertall
av folket stemmer ja til dette ved en folkeavstemning der valget
står mellom å innføre republikk eller fortsatt ha en arvelig monarkisk
styreform.
En slik folkeavstemning har ikke vært avholdt
tidligere, selv om det er en vanlig påstand at folkeavstemningen
i 1905 omhandlet valg av statsform. Beslutningen om en folkeavstemning
i 1905 ble fattet av Stortinget og hadde følgende ordlyd:
«Stortinget bemyndiger regjeringen til
at optage forhandlinger med prins Carl af Danmark om at modtage
valg som Norges konge under forudsætning af, at det norske folk
tiltræder denne stortingets beslutning gjennem flertallet af de
afgivne stemmer ved en folkeafstemning iverksat i det væsentlige
efter de samme regler, som kom til anvendelse ved folkeafstemningen 13. august
1905.»
Senere ble dette fulgt opp med en folkeavstemning om
hvorvidt folket ville ha den foreslåtte prinsen til konge eller
ikke. Avstemningen var ikke et spørsmål om hvilken statsform landet
skulle ha, men om den kommende kong Haakon skulle bli konge eller
ikke. Det følgende er spørsmålet folket fikk stemme ja eller nei
til:
«Er den stemmeberettigede enig i Stortingets bemyndigelse
til regjeringen om å oppfordre prins Carl av Danmark til å la seg
velge til Norges konge, svarer han: ‘ja’, er han ikke enig svarer
han: ‘nei’.»
Selv om mange av diskusjonene den gang hadde statsform
som tema og mange ga sin stemme på grunnlag av dette, er det på
det rene at Norge ikke har hatt en folkeavstemning om statsform.
Det er naturlig at styreformen avgjøres ved
en folkeavstemning. En slik folkeavstemning bør gjennomføres etter
at Stortinget har vedtatt de nødvendige grunnlovsendringene for
innføring av republikk som styreform. For at folkeavstemningen skal
få betydning, må grunnlovsendringene gjøres betinget av at de får
tilslutning i den etterfølgende folkeavstemningen. Forslagsstillerne har
derfor tatt inn i grunnlovsforslaget en bestemmelse om at grunnlovsendringene
bare trer i kraft dersom innføring av republikk som styreform i
Norge får flertall ved en etterfølgende folkeavstemning. Ikrafttredelsestidspunktet
settes til 1. januar i året etter at en slik folkeavstemning avholdes,
for å gi noe tid til praktiske forberedelser for iverksettelse av
den nye styreformen.
Det foreslås også å sette som betingelse at
en slik folkeavstemning avholdes innen utgangen av neste stortingsperiode,
slik at det grunnlovsvedtaket Stortinget eventuelt fatter i neste
periode, ikke kan «vekkes til live» ved en folkeavstemning i en
senere periode.
Rekkefølgen på behandlingen av forslaget om
å innføre republikk som ny styreform blir dermed:
-
1. Stortinget vedtar
å iverksette en utredning av ulike alternativer for innføring av
republikk og ber regjeringen fremme forslag til hovedpunktene i
en republikansk styreform.
-
2. Stortinget vedtar hovedpunktene for
hva slags republikk Norge bør ha.
-
3. Grunnlovsendringer som innfører republikk
som styreform, vedtas, men trer først i kraft 1. januar året etter
at innføring av republikk som styreform har fått flertall i en folkeavstemning
om dette.
-
4. En folkeavstemning som nevnt avholdes.