2. Hovedsaker i 2025

Tettere og bedre samarbeid om generell beredskap, grensehinder samt utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål preget begge plenumsmøtene (april og oktober) i Nordisk råd. Under temasesjonen i Helsingfors i april talte Finlands president Alexander Stubb om den nordiske tilliten, samholdet og det felles verdigrunnlaget som særlig viktig i den situasjonen Norden og verden står i. Han understreket at dette er verdier som ikke må tas for gitt, men vernes om.

Sveriges beredskapsminister Carl-Oskar Bohlin deltok på temasesjonen i Helsingfors og viste til nødvendigheten av å styrke nordisk beredskap, særlig innen forsyningsberedskap, el-beredskap og infrastruktur. Fra rådets medlemmer ble det lagt vekt på at nordisk beredskap også handler om sterk sosial og økonomisk infrastruktur der velferdsstaten spiller en rolle.

Under Nordisk råds hovedsesjon i Stockholm i oktober var EU-president Ursula von der Leyen gjestetaler. Hun viet store deler av talen til sikkerhet, forsvar og beredskap og berømmet de nordiske landenes rolle i å støtte Ukraina. Hun beskrev Nordisk råd som et av Europas sterkeste uttrykk for demokrati og samarbeid, og fremhevet de nordiske landenes lange tradisjoner for demokrati, likestilling og åpenhet til dagens Europa.

2.1 Grønland

Den amerikanske presidentens utspill om å innlemme Grønland som en del av USA preget arbeidet i Nordisk råd og bidro til å sette utenriks- og sikkerhetspolitikk enda høyere på rådets agenda. Støtten til Grønland og Kongeriket Danmark, samt ubetinget støtte til det grønlandske folk og dets ufravikelige rett til å bestemme over eget land og fremtid ble tidlig slått fast. Dette var også det gjennomgående budskapet i rådets ulike debatter og møter året gjennom.

2.2 Helsingforsavtalen

Helsingforsavtalen av 1962 kalles gjerne grunnloven for det nordiske samarbeidet. Avtalen regulerer samarbeidet i Nordisk råd og Nordisk ministerråd og ble sist endret i 1995. Etter anbefaling fra Nordisk råd (vedtatt på hovedsesjonen i 2024) til de nordiske regjeringene om å nedsette en kommisjon som skal se på endring og oppdatering av Helsingforsavtalen, ble det i første omgang gjort en juridisk gjennomgang. Denne ble ferdig i 2025 og vil legge grunnlaget for de nordiske regjeringenes videre oppfølging av anbefalingen. Anbefalingen påpeker behov for nye artikler om samarbeid innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, sivil sikkerhet, beredskap, samfunnssikkerhet, klima, barn og unges inkludering i det nordiske samarbeidet, samt grensehindringer. I tillegg ber Nordisk råd om at omtalen av sosiale spørsmål, utdanning, forskning, språk, kultur, miljø og samferdsel, samt omtalen av det nordiske samarbeidet i EU og EØS, oppdateres. Et sentralt tema når det gjelder revisjon av Helsingforsavtalen, har vært Færøyene, Grønland og Ålands status og rolle i det nordiske samarbeidet, og hvordan deres deltakelse kan styrkes. Nordisk råd tok selv et viktig steg videre da det under hovedsesjonen i oktober vedtok å endre arbeidsordningen slik at de tre landene fikk fast plass i presidiet, som dermed ble utvidet fra 15 til 18 medlemmer.

2.3 Grensehinder

Ulikt lovverk og ulike regler, eller praktisering av disse, hemmer mobilitet mellom nordiske land. For at Norden skal bli en mest mulig integrert region, må de nordiske landene legge bedre til rette for at det er enkelt å drive næringsvirksomhet, studere, arbeide, feriere og generelt samhandle på tvers av landegrensene. Dette arbeidet, og arbeidet for å unngå at nye hinder oppstår, er høyt prioritert i det nordiske samarbeidet. Med økt fokus på forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer er samhandling over grensene også av betydning for økt militært samarbeid og samarbeid om sivilt beredskap og totalforsvar.

I 2025 har grensehindergruppen særlig jobbet med strategi for fri bevegelse i Norden 2026–2030, som ble vedtatt på sesjonen i Stockholm i oktober. Et annet fokus for grensehindergruppen har vært hvordan man kan styrke nasjonal forankring med dette arbeidet.

Nordisk råd har et tett samarbeid med en rekke internasjonale, regionale og nasjonale parlamentariske organisasjoner. Stortingets medlemmer i Nordisk råd har deltatt på flere ulike internasjonale møter i løpet av 2025, blant annet i Baltisk forsamling, Det parlamentariske østersjøsamarbeidet (BSPC) og Vestnordisk råd.

Forrige kapittel
Neste kapittel