Nordisk råd har 87 valgte
medlemmer fra landenes respektive parlamenter. Danmark, Finland,
Norge og Sverige har 20 representanter hver. Danmarks representanter
innbefatter to fra Færøyene og to fra Grønland, mens Finland har
to representanter fra Åland. Island har syv representanter. Samarbeidet
bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer og rådets arbeidsordning.
Nordisk råds arbeid ledes
av et presidium bestående av 15 av rådets medlemmer. Det politiske
samarbeidet om konkrete saker skjer først og fremst i de nordiske partigruppene
og i Nordisk råds fagutvalg: utvalget for velferd, utvalget for
et bærekraftig Norden, utvalget for vekst og utvikling samt utvalget
for kunnskap og kultur. Det øverste organet er plenarforsamlingen,
som vedtar en rekke beslutninger på de årlige sesjonene og kommer
med uttalelser til de nordiske regjeringene.
Nordisk ministerråd er
et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Ministerrådet
arbeider for felles nordiske løsninger på områder hvor de nordiske
landene kan oppnå større resultater ved å samarbeide enn ved å løse
oppgavene hver for seg. Ministerrådet gjennomfører anbefalinger
vedtatt av Nordisk råd, og fremmer forslag til beslutninger for
Nordisk råd. Hvert år fremlegger ministerrådet en årsberetning og
et budsjettforslag for det kommende året for Nordisk råd. Statsministrene
har en ledende rolle og det overgripende ansvaret for det nordiske
samarbeidet og møtes tre–fire ganger årlig. Formannskapslandet i
Nordisk ministerråd har ansvar for møtene (Finland i 2021, Norge
i 2022). Samarbeidsministrene har ansvaret for samordningen av nordiske
samarbeidsspørsmål i regjeringen og er ansvarlige for behandlingen
av det nordiske samarbeidsbudsjettet.
I 2021 var Jan Tore Sanner
(H) nordisk samarbeidsminister frem til regjeringen Solberg gikk
av 14. oktober. Deretter overtok Anne Beathe Tvinnereim (Sp) som
nordisk samarbeidsminister i regjeringen Støre. Den norske delegasjonen
har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren.