Norges Banks representantskap

Representantskapet velges av Stortinget etter innstilling fra valgkomiteen. Innstillingen bygger på forslag fra partigruppene, som inviteres til å foreslå medlemmer basert på deres forholdsmessige størrelse i Stortinget.

Grunnlaget for valget er sentralbankloven § 7 første til tredje ledd, som lyder:

«Representantskapet består av femten medlemmer valgt av Stortinget for fire år. Dersom et medlem trer ut i løpet av valgperioden, kan Stortinget velge nytt medlem for gjenværende del av valgperioden.

Hvert annet år uttrer vekselvis syv og åtte medlemmer. Blant medlemmene velger Stortinget leder og nestleder for to år. Gjenvalg av medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år.

Personer som nevnt i § 6 femte og sjette ledd kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til representantskapet.»

Personer som ikke kan fungere som medlemmer etter § 6, er følgende:

• regjeringsmedlemmer

• statssekretærer og andre politiske medarbeidere i departementene

• embetsmenn i departementene

• medarbeidere i Finansdepartementet og ved Statsministerens kontor

• stortingsrepresentanter

• andre politiske medarbeidere på Stortinget

• komitésekretærer på Stortinget

• medarbeidere i banken

• nærstående til de ovennevnte, med unntak av nærstående til embetsmenn i departementene.

I Ot.prp. nr. 25 (1984–1984) står det bl.a. følgende om at stortingsrepresentanter ikke kan fungere som medlemmer eller varamedlemmer i representantskapet:

«Departementet antar at gode grunner taler for at stortingsrepresentanter ikke kan fungere som medlemmer av bankens representantskap, ut fra det forhold at Stortinget vil få til behandling saker hvor representantskapet har truffet vedtak. (…)

Etter ordlyden i departementets lovforslag § 7 tredje ledd vil en stortingsrepresentant kunne velges som medlem av representantskapet, men ikke fungere i vervet i den tid vedkommende er stortingsrepresentant. (…) En kan etter lovforslaget ikke la en stortingsrepresentant fungere i vervet som representantskapsmedlem, selv om det er forutsatt at representanten ikke stiller til gjenvalg.»

Ombudsmannen for Forsvaret

Iht. instruks for Forsvarets ombudsmannsnemnd § 2 består Ombudsmannsnemnda av sju medlemmer som velges av Stortinget for fire år om gangen. Samtidig velges like mange varamedlemmer. Et av medlemmene velges som leder og benevnes ombudsmannen for Forsvaret. Et annet medlem velges som nestleder.

Valgkomiteen avgir innstilling om valg av ombudsmann for Forsvaret, og både denne posisjonen og øvrige medlemmer i nemnda velges på bakgrunn av forslag fra partigruppene med utgangspunkt i gruppenes respektive størrelse.

Styret for Domstoladministrasjonen

I henhold til domstolloven § 33 a skal styret for Domstoladministrasjonen bestå av ni medlemmer med personlige varamedlemmer. Kongen oppnevner tre dommere, én jordskiftedommer, én representant fra de øvrige tilsatte i domstolene og to advokater til styret, og Stortinget velger to medlemmer. Kongen fastsetter hvilket medlem som skal være leder for styret for Domstoladministrasjonen.

Valget skjer for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning eller gjenvalg for én periode. Valget kan trekkes tilbake dersom et medlem ikke er i stand til, eller villig til, å utføre vervet på en forsvarlig måte.

I forarbeidene til loven (Ot. prp. nr. 44 (2000–2001)) fremgår det at de to medlemmene Stortinget oppnevner, skal anses å representere allmennheten:

«Disse bør nyte allmenn tillit og ha en integritet og personlige egenskaper som kan gjøre dem skikket til å delta i styret for domstoladministrasjonen. Disse medlemmene skal ikke være jurister.»

Det er presidentskapet som fremmer innstilling om de to medlemmene etter forslag fra partigruppene basert på gruppenes forholdsmessige størrelse.

Kringkastingsrådet

I henhold til lov 4. desember 1992 nr. 127om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester § 7-2 skal Kringkastingsrådet bestå av 14 medlemmer med personlige varamedlemmer. Stortinget oppnevner åtte medlemmer med personlige varamedlemmer, hvorav ett medlem med personlig varamedlem er henholdsvis lederen og nestlederen i Samisk programråd. Funksjonstiden er fire år. Et medlem kan bare gjenoppnevnes for én periode.

Kringkastingsrådet drøfter og uttaler seg om hovedlinjene for programvirksomheten i Norsk rikskringkasting. Kringkastingsrådet uttaler seg i de programsaker som kringkastingssjefen forelegger for det, eller som rådet finner grunn til å ta opp.

Ved valg av medlemmer skal det legges vekt på hensynene til geografisk spredning og variasjon i alder, kjønn og yrkesbakgrunn. Kringkastingsrådet ble innført ved lov i 1933. Antallet medlemmer i rådet har variert, men Stortinget har hele tiden oppnevnt noen av medlemmene.

Innstilling om valg av medlemmer til Kringkastingsrådet fremmes av valgkomiteen etter forslag fra partigruppene med utgangspunkt i gruppenes forholdsmessige størrelse på Stortinget.

Riksrettsutvalget og Stortingets ansvarskommisjon

Riksretten er en særdomstol som dømmer i saker om brudd på konstitusjonelle plikter, jf. Grunnloven §§ 85 og 86. Riksrettsutvalget utgjør flertallet på seks av totalt elleve medlemmer i Riksretten. Tiltale etter riksrettergangsloven kan bare reises mot en statsråd, stortingsrepresentant eller høyesterettsdommer.

Stortinget velger de seks medlemmene av utvalget, jf. Grunnloven § 86 tredje ledd, og stedfortrederne for seks år. Et medlem av statsrådet eller Stortinget kan ikke velges til medlem av Riksretten.

Den nåværende riksrettsordningen ble vedtatt i 2007¹. I Dokument nr. 19 (2003–2004), Rapport til Stortingets presidentskap fra utvalget til å utrede alternativer til riksrettsordningen, heter det bl.a. at de avgjørelser Riksretten skal ta, ofte vil bero på en vurdering av motstridende samfunnsinteresser. Vurderingene vil ha sammenheng med det politiske grunnsyn hos dommerne. De dommere som representerer den politiske innsikt, dvs. Riksrettsutvalget, er særlig berettiget til å foreta slike politiske avveininger.

Det er opp til Stortinget å vurdere hvor tung politisk forankring de enkelte medlemmene av utvalget skal ha. Medlemmer av Riksrettsutvalget kan være tidligere stortingspolitikere eller statsråder, eller de kan være uten politisk bakgrunn og uten klare partipolitiske preferanser. Utvalget peker i Dokument nr. 19 (2003–2004) på at nylig avgåtte stortingsrepresentanter er særlig aktuelle som medlemmer i Riksretten. Videre heter det:

«Den danske grundloven bestemmer at Folketinget skal velge medlemmer til Rigsretten ‘efter forholdstal’. Med andre ord sikres Rigsretten en tilsvarende politisk sammensetning som Folketinget - når det sees bort fra Højesterets medlemmer. Det kan spørres om et slikt forholdstallskrav også bør være grunnlovfestet i den norske Grunnloven. At utvalget gjøres politisk representativt, sikrer at Riksretten ikke sammensettes slik at den utnyttes som partipolitisk maktmiddel overfor regjeringen. Utvalget antar imidlertid at det neppe er tilstrekkelig grunn til å legge rettslige bindinger på Stortinget i denne henseende.»

Stortingets ansvarskommisjon iverksetter iht. riksrettergangsloven § 30 undersøkelser for å klarlegge om det er grunnlag for å ta ut tiltale for riksrett i henhold til Grunnloven § 86 dersom Stortinget ber om det. Etter § 30 annet ledd består ansvarskommisjon av fem medlemmer som velges av Stortinget for en periode på seks år.

I Dokument nr. 19 (2003–2004) pkt. 6.4.5.1 er det lagt noen føringer for valget av medlemmer til kommisjonen:

«Ved sammensetningen av en ansvarskommisjon mener utvalget at det bør legges vekt på hensynet til kompetanse, men også hensynet til uavhengighet. Kommisjonen bør i første rekke ha påtale- og etterforskningskompetanse, men også statsrettslig kompetanse er ønskelig. Utvalget peker på at Stortinget for eksempel vil kunne innhente forslag til medlemmer fra Riksadvokatembetet, Økokrim, universitetsmiljøet og Riksrevisjonen, men understreker at Stortinget står fritt mht å velge medlemmene. (…)

Utvalget peker på at personer med politisk erfaring også kunne tenkes å være aktuelle innenfor rammen av etterforskningsenheten, særlig fordi utvalget går inn for at den skal avgi innstilling i påtalespørsmålet, og ikke bare klarlegge faktum og det rettslige grunnlaget for ansvar.»

Iht. riksrettergangsloven § 30 er det presidentskapet som avgir innstilling til Stortinget om valg av medlemmer til ansvarskommisjonen. Da Riksrettsutvalget første gang ble oppnevnt, var det også presidentskapet som avga innstilling om sammensetningen av dette. Ved senere valg er det valgkomiteen som har gitt innstilling om valg av medlemmer til Riksrettsutvalget basert på forslag fra partigruppene i tråd med gruppenes forholdsmessige størrelse.

Styret og direktør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble etablert som et organ under Stortinget i 2015. NIM har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.

I henhold til lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter § 5 ² skal den nasjonale institusjonens styre bestå av fem medlemmer som velges av Stortinget. Styremedlemmene skal representere ulike fagfelt, bl.a. juridisk kompetanse om menneskerettigheter, og styret skal ha kompetanse om virksomhetsstyring. Ett av medlemmene skal ha særskilt kjennskap til samiske spørsmål. I styret skal hvert kjønn være representert med minst to medlemmer.

Styremedlemmene velges for en periode på fire år. Medlemmene kan gjenvelges, men ingen kan sitte sammenhengende i styret i mer enn to perioder.

Iht. § 7 ledes den nasjonale institusjonens daglige virksomhet av en direktør som oppnevnes av Stortinget etter ekstern kunngjøring og innstilling fra Stortingets presidentskap. Direktøren oppnevnes for en periode på seks år uten adgang til gjenoppnevning. Det er fastsatt i loven at direktøren skal tilfredsstille høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet og inneha juridisk kompetanse eller annen kompetanse om menneskerettigheter, og vedkommende bør ha erfaring fra menneskerettighetsarbeid.

På bakgrunn av de internasjonale retningslinjene for nasjonale institusjoner er det lagt opp til en åpen og konsultativ prosess ved valg av styre. I instruks for NIM § 2 er det fastsatt at Stortingets presidentskap aktivt skal informere om adgangen til å fremme forslag til kandidater til styret. Da styret skulle velges, ble det således kunngjort på Stortingets nettsider. Partigruppene og et bredt utvalg institusjoner og organisasjoner ble orientert direkte, slik at de hadde en oppfordring til å foreslå kandidater til styret. Listen over foreslåtte kandidater ble offentliggjort. Innstilling til valg av styre ble fremmet av presidentskapet, og ved sammensetningen ble det lagt vekt på både politisk og faglig bredde.