6.5 Internasjonalt samarbeid.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide redegjorde på vegne av de nordiske utenriksministerne for Nordisk ministerråds arbeid på det utenrikspolitiske området. Han framholdt Stoltenberg-rapporten og solidaritetserklæringen som et godt grunnlag for arbeidet, og viste til at samarbeidet siden sist var revitalisert og modnet. Blant eksemplene som ble løftet fram for å vise resultater mht. oppfølging av Stoltenberg-rapporten, var blant annet luftovervåkningen over Island, hvor Sverige og Finland vil delta fra 2014.

Utenriksministrene viste videre til den tette oppfølgingen man har med tanke på den finansielle situasjonen i Europa. Den nordiske modellen vekker også interesse utenfor det nordiske området, og man deler erfaringer med andre land og regioner; herunder Benelux-, SIC-A og CARICOM-landene.

Ambisjonene og samarbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap er styrket og utvidet. De nordiske landenes ulike bidrag i internasjonal sammenheng (FN-oppdrag) samt samkjøring av ambassaderessurser ble også berørt. Finland har tatt initiativ til et uformelt forum for drøfting av freds- og forsoningssaker. Nordisk samarbeid i forbindelse med Afghanistan og den arabiske våren har vært tett. De nordiske landene har et sterkt engasjement i de fire regionale rådene i Nord-Europa og innenfor Den nordlige dimensjon. Utenriksministrene la også vekt på samarbeid i Arktisk råd.

Finlands Kimmo Sasi støttet Barth Eides konklusjoner og trakk fram den finske og svenske regjeringens beslutning om å delta i overvåkningen av Islands luftrom. Islands Árni Þór Sigurðsson viste til en risikovurdering av Islands luftrom, som konkluderte med at det ikke forelå noen trusler. Han satte dermed spørsmålstegn ved svensk og finsk nøytralitetspolitikk. Sveriges Carl Bildt og Finlands Erkki Tuomioja avviste dette og understreket at luftovervåkningen var et steg nærmere mer nordisk samarbeid og solidaritet.

Sveriges Anita Brodén og Færøyenes Høgni Hoydal trakk fram klimaendringer og Arktisk råd som fokusområder. Det er viktig å ta med urbefolkningen i beslutningsprosesser. Sametingets president Egil Olli orienterte forsamlingen om at samene får delta i Arktisk råds ministermøte etter invitasjon fra det norske utenriksdepartementet, og oppfordret samtidig de andre nordiske landene til å følge samme modell.

Mislykkede makrellforhandlinger mellom Norge og EU på den ene siden og Island og Færøyene på den andre siden ble trukket fram som bekymringsfullt av Henrik Old, Færøyene, og den islandske ministeren Steingrímur J. Sigfússon. Utenriksminister Barth Eide og Oskar J. Grimstad (Frp) understreket begge behovet for en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.

Forsvars- og sikkerhetspolitikk

Den danske utenriksministeren Villy Søvndal redegjorde på vegne av Danmarks forsvarsminister om framdriften i det nordiske forsvarssamarbeidet. Han trakk fram det nordiske verdifellesskapet som et bakteppe for økt samarbeid innen politikkutforming, operasjoner og kapasiteter.

Samarbeidet er intensivert, og det jobbes med flere konkrete initiativer, deriblant felles innkjøp, kapasitetsoppbygging i Øst-Afrika, felles nordiske bidrag til FN-operasjoner og taktisk lufttransport. Et felles utenriks- og forsvarsministermøte fant for første gang sted i Bodø i september 2012 og ble trukket fram som et symbol på det stadig tettere nordiske samarbeidet.

Danmark overtok formannskapet i NORDEFCO 1. januar 2012 og har ambisjoner om å styrke eksisterende samarbeidsområder, samt presentere nye ideer. Fokus på et mer klimavennlig forsvar har vært en av prioriteringene for det danske formannskapet.

Marit Nybakk (A) støttet de konklusjoner den danske utenriksministeren la fram, og framhevet at selv om de nordiske landene har forskjellig sikkerhetspolitisk forankring, øker samarbeidet. Hun tok også til orde for at samfunnssikkerhet og beredskap måtte bli en integrert del av det sikkerhetspolitiske samarbeidet.

Den venstresosialistiske grønne gruppen ønsket overvåkning av de arktiske farvann for å beskytte mennesker og miljø velkommen, men advarte samtidig mot en militarisering. Problemstillinger knyttet til Russland og Kinas ønske om observatørstatus i Arktisk råd ble debattert i forlengelsen.

EU

Finlands EU-minister og samarbeidsminister Alexander Stubb vektla i sin redegjørelse tre punkter med hensyn til de nordiske landenes forhold til EU: samarbeid for å påvirke prosesser i EU, konkret samarbeid i nærområdet og tanker om framtidig samarbeid overfor EU.

Flere av Nordisk råds representanter stilte seg positive til hovedpunktene i strategien, og la til at det var viktig med nært samarbeid også med tanke på å forebygge nye grensehindre. Sveriges Karin Åström var en av flere som etterlyste en bredere debatt om en mulig felles agenda for de nordiske landene overfor EU, og søkelys på politikkområder som kunne være av strategisk interesse for Norden.

Raimonds Vejonis fra Baltic Assembly minnet om Gade-Birkav-rapporten fra 2010–2011, som tok til orde for mer samarbeid og koordinering mellom de nordiske og baltiske landene – også på EU-området. Europaparlamentets representant Pat the Cope Gallagher ønsket velkommen alle initiativ for tettere kontakt mellom Nordisk råd og Europaparlamentet.

Hviterussland

Norges samarbeidsminister Rigmor Aasrud redegjorde for Nordisk ministerråds aktiviteter overfor Hviterussland. Samarbeidet reguleres nå av rammer som gjelder for 2011–2012. Nordisk ministerråd vil presentere ny strategi for nærområdepolitikk under plenumssesjonen i 2013 og har derfor forlenget tidsrammen for Hviterussland-samarbeidet fram til 2013.

Per-Kristian Foss uttrykte på vegne av Nordisk råd sin støtte til de ulike ministerrådsprosjektene i Hviterussland. Man ønsker å fortsette dialogen med hviterussiske parlamentarikere og opposisjonspolitikere.

Nordisk råds internasjonale strategi

Til sist i debatten om internasjonalt samarbeid presenterte Kimmo Sasi på vegne av presidiet rådets internasjonale strategi og understreket at det legges opp til aktiv internasjonal deltakelse også innenfor utenriks- og forsvarspolitikken. Nord-Europa, Nord-Atlanteren og EU er prioriterte områder. Det samme er samarbeidet med den Baltiske forsamling og fremme av demokrati i Hviterussland. Marit Nybakk (A) støttet opp om de sentrale punktene i strategien og la til at det overfor Russland var viktig å konkretisere samarbeidet, fremme fokus på faglige temaer og ikke bare prosessuelle. Til sist oppfordret hun Nordisk råd til å engasjere seg aktivt i problemstillinger knyttet til kvinners rettigheter i arabiske land etter den arabiske våren.

Forrige kapittel
Neste kapittel