Grunnlovsendringene må vedtas med 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes.

Grunnlovsforslagene som behandles

Grunnlovsforslag må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode, og blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode. Det er fordi velgerne skal kunne ta stilling til grunnlovsforslagene når de stemmer ved stortingsvalg. Forslagene som behandles på tirsdag ble lagt fram i 2024. Dette er grunnlovsforslagene som behandles:

• Ett forslag om overgang fra monarki til republikk
• Tre ulike grunnlovsforslag om endringer av § 121, som regulerer hvordan Stortinget treffer grunnlovsvedtak.

121 paragrafer

Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom lover eller andre rettskilder er i strid med den, må disse vike. Da Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814 inneholdt den 110 paragrafer. I dag er det 121 paragrafer i Grunnloven.

Sist Grunnloven ble endret var i 2024, da forslaget om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene ble vedtatt. Grunnlovsendringer trer i kraft straks, altså også før de er kunngjort, med mindre Stortinget bestemmer noe annet.

Stortingsmøtet starter klokken 10.00, og debatten kan følges via nett-tv på stortinget.no.