Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Behandler grunnlovsforslag
Tirsdag 3. november behandler Stortinget flere grunnlovsforslag, blant annet om forsvarsmakten og utenriksstyret.
Følgende grunnlovsforslag behandles:
- Grunnlovsforslag om endring i §§ 115 og 26 (om å avklare terskelen for suverenitetsavståelse)
- Grunnlovsforslag om endring i §§ 25, 26 og 75 bokstav g (om forsvarsmakten og utenriksstyret)
- Grunnlovsforslag om endringer i §§ 25 og 26 (om krav om Stortingets samtykke for bruk av norske styrker i utlandet og om konsultasjoner mellom Stortinget og regjeringen i viktige utenriks- og forsvarssaker)
- Grunnlovsforslag om endring i §§ 25 og 26 (om bruk av forsvarsmakten utenfor rikets grenser og regjeringens plikt til å konsultere Stortinget)
- Grunnlovsforslag om endring i § 41 (om at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter oppnådd myndighetsalder)
- Grunnlovsframlegg om endring i § 25 (om forbod mot atomvåpen på norsk jord)
- Grunnlovsforslag om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44, ny § 99 og endring i tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke)
121 paragrafer
Da Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, inneholdt den 110 paragrafer. I dag er det 121 paragrafer i Grunnloven.
Grunnlovsforslag må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode, og blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode.
Endringer krever 2/3 flertall
Grunnlovsendringene må vedtas med 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes. Grunnlovsendringer trer i kraft straks, altså også før de er kunngjort, med mindre Stortinget bestemmer noe annet.
Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom lover eller andre rettskilder er i strid med den, må disse vike.
Sist oppdatert: 30.10.2026 10:27