Representanter for blant andre Stortinget, regjeringen, Arbeiderpartiet og AUF under minnemarkeringen i regjeringskvartalet fredag 22. juli 2016. Foto: Stortinget
Minnemarkering fem år etter 22. juli
Kronprinsparet og representanter for blant andre Stortinget og regjeringen deltok under minnemarkeringen i regjeringskvartalet og i gudstjenesten i Oslo domkirke fredag 22. juli – fem år etter terroraksjonene.
Alle navnene til de 77 drepte i terrorangrepene ble lest opp under minnemarkeringen i regjeringskvartalet 22. juli 2016. Det var tillitsvalgte fra AUF som leste opp de 77 navnene. AUF-leder Mani Hussaini understreket i sin tale at navnene må gjentas for å minnes hver og en av enkeltmenneskene som ble drept.
– Vårt samfunn, og våre verdier har ikke råd til å glemme det løftet vi gav: Aldri mer 22. juli, fremholdt Hussaini.
– 22. juli er en dag til ettertanke. Inntrykkene kommer sterkere tilbake når man deltar på minnemarkeringen. Jeg har i dag mottatt en telefon fra Anne Brasseur, tidligere president i Europarådets parlamentarikerforsamling. Hun gir uttrykk for sin medfølelse på denne dagen, sa stortingspresident Olemic Thommessen.
- Terror kan bare bekjempes ved at vi kan tilby en verden som er bedre enn den terroristene ønsker, understreket statsminister Erna Solberg. Foto: Stortinget
Stortinget var representert under minnemarkeringen ved blant andre stortingspresident Olemic Thommessen, første visepresident Marit Nybakk og femte visepresident Line Henriette Hjemdal.
Statsminister Erna Solberg beskrev terroraksjonene for fem år siden som en av de mørkeste dagene i Norge.
– Savnet vil alltid være der. Tomrommet. Lidelsen. Tiden leger ikke alle sår. Den kan kanskje lindre smerten. Men heller ikke mer, sa statsministeren.
Erna Solberg fremhevet det formidlingsarbeidet som nå gjøres.
– I fjor åpnet 22. juli-senteret i Høyblokka. I år kom Senter for ekstremismeforskning. Og i disse dager står et helt nytt læringssenter klart på Utøya. Vi trenger disse sentrene. For å formidle det som skjedde den mørke julidagen for fem år siden. For bedre å forstå ekstreme miljøer. For å lære om demokratiet. Kunnskapen er nøkkelen – for forståelse, og for sunne holdninger. Enda viktigere er det som skjer ute i lokalsamfunnene, i klasserommene, i hjemmene, sa hun.