Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Spørretime

Onsdag 18. november 2026 kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
  • Bilde av Jonas Gahr Støre
    Jonas Gahr Støre (A)
    Statsminister

Ordinær spørretime

Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Ved Stavanger universitetssjukehus skal 250 årsverk bort for å få økonomien i balanse. Årsaken er byggingen av første trinn av det nye sykehuset. Dette illustrerer et grunnleggende problem: Når sykehusene skal finansiere store investeringer innenfor egne økonomiske rammer, blir konsekvensen at penger som skulle gått til pasientbehandling, heller må brukes til å håndtere renter og avdrag. Mener statsråden det er rimelig at pasienter og helsepersonell skal betale regningen for nye sykehusbygg gjennom færre ansatte og kutt i driften?
  • 2. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

    Mer enn 115 000 mennesker i Norge lever med demens, og antallet forventes å øke betydelig. Tidlig diagnostisering og behandling er viktig, både for pasientene og for helsetjenesten. Helse- og omsorgsministeren har tidligere understreket betydningen av tidlig diagnostisering, mer kunnskap og at ny forskning tas i bruk. Vil statsråden ta initiativ til en pilotstudie i Norge der både nye diagnostiske metoder for Alzheimers sykdom og aktuell behandling prøves ut i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten?
  • 3. Fra Mahmoud Farahmand (H) til helse- og omsorgsministeren

    Regjeringen har bedt sykehusene planlegge for inntil 7000 krigsskadde, men det kreves mer enn sengeplasser for å redde liv. Blod er en av innsatsfaktorene, og det kan ikke lagres i månedsvis. Beredskapslageret for blod er givere som står klare. Norge har under 87000 blodgivere, det laveste tallet på mange år. Ansvaret ligger hos helseforetakene, som dimensjonerer etter daglig forbruk, og blodberedskapen i Finnmark er lagt ned. Er statsråden trygg på at det finnes nok blod, raskt nok, ved en stor ulykke eller et terrorangrep med mange skadde?
  • 4. Fra Terje Kollbotn (R) til energiministeren

    Statnett har føreslått alternativ 1.0 for ny 420-kV-line Samnanger–Øygarden: 73 km luftlinje og fem fjordkryssingar gjennom Alver, med stor motstand lokalt. Alternativ 6.1, som Vestland fylkesutval har bedt om å få greidd ut, fylgjer eksisterande nett-trasé og gir 44 km luftlinje og éi fjordkryssing. Vil statsråden syte for at alternativ 6.1 blir greidd ut på line med alternativ 1.0, og at Statnett må dokumentere at 29 km lengre luftlinje og fire ekstra fjordkryssingar er naudsynt, før ein trasé blir vald?
  • 5. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til kultur- og likestillingsministeren

    Flere internasjonale idrettsorganisasjoner har de siste månedene åpnet for økt russisk deltakelse i internasjonal idrett, og Moskva er også tildelt VM i vektløfting i 2030. Samtidig fortsetter Russlands angrepskrig mot Ukraina. Deler statsråden bekymringen fra mange hold om at slike beslutninger kan bidra til å normalisere Russlands internasjonale posisjon, og hvilket syn fremmer regjeringen overfor norsk idrett og i relevante internasjonale fora i spørsmål om russisk deltakelse i internasjonal idrett?
  • 6. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til kommunal- og distriktsministeren

    Generalsekretæren i Norsk kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) har gått tydelig ut og sagt at premieavviksordningen bør skrotes, fordi systemet skjuler faktiske pensjonskostnader, gir falske «luftinntekter» i balanse og svekker kommunens reelle likviditet. I Tromsø kommune er dette satt helt på spissen, med en kassakredittramme som på få år har økt til 1,2 mrd. kroner, som nå betyr 115 000 kroner per dag i rentekostnader. I kommuneproposisjonen innrømmer regjeringen at premieavviket bidrar til en likviditetsskvis i kommunene. Hva vil statsråden råde Tromsø kommune til å gjøre?
  • 7. Fra Siren Julianne Jensen (MDG) til næringsministeren

    Aktører med forbindelser til Putin kan kjøpe seg inn i strategiske mineralressurser i Norge, ref. ACG Metals' oppkjøp av Nussir. Nussir har status i EU som et strategisk viktig prosjekt under CRMA-forordningen, som er til for at Europa skal bli mindre avhengig av kritiske råvarer fra land som Russland. Oppkjøpet er vanskelig å forstå. Ville prosjektet blitt godkjent som strategisk viktig med dagens eier, og mener regjeringen det bør gjøres lovendringer knyttet til oppkjøp av eiendom og næring fra personer med kobling til Russland?
  • 8. Fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til kunnskapsministeren

    I Politisk kvarter bekreftet statsråden at hun er åpen for å unnta resultatene fra nasjonale prøver fra offentligheten. Da vil ikke lenger foreldre, besteforeldre, media eller innbyggere kunne vite hvordan det går med elevenes lese- og regneferdigheter på den enkelte skole og i kommunen. Mener statsråden at det blir mer læring i skolen av hemmelighold, og ser hun noen prinsipielle innvendinger mot dette?
  • 9. Fra Lars Haltbrekken (SV) til kunnskapsministeren

    Stortinget har forpliktet staten til å styrke samiske språk. Sameskolene i Snåsa, Hattfjelldal og Målselv har i dag status som samisk ressurs skoler. Røros skole utfører i dag de samme oppgavene som de nevnte skolene, men mottar ikke den særskilte finansieringen som de andre skolene får. Hvorfor får ikke Røros skole det, og hvordan kan regjeringen hevde at samiske barns rettigheter er likeverdige, når muligheten til opplæring i og på sørsamisk avhenger av bosted og ikke av rettighetene barna faktisk har?
  • 10. Fra Kirsti Bergstø (SV) til forsvarsministeren

    I oktober ble Ukrainas tilgang til satellittjenesten Starlink begrenset. Hendelsen viser hvor sårbart det er å legge egen sikkerhet i hendene på Musk. Det norske Cyberforsvaret bruker Starlink til kommunikasjon, og en avtale mellom Forsvarsmateriell og Marlink åpner for ytterlige samarbeid med Starlink. Norge trenger kommunikasjon vi kan stole på, også i krise og krig. Har statsråden gjort seg nye risikovurderinger etter SpaceX begrenset tjenestene til Ukraina, og når vil norske og europeiske alternativer være på plass?
  • 11. Fra Kjersti Toppe (Sp) til justis- og beredskapsministeren

    Den nye Hardanger og Voss tingrett opna offisielt dørene 10. juni 2025. Det gav tingretten moglegheit til å byggja opp att ein sjølvstendig distriktsdomstol med nærleik til innbyggjarane i eit stort geografisk område. Men no skal den eine av to tingrettsdommarstillingar verta erstatta av ei dommarfullmektigstilling. Dette er ei sterk svekking av denne tingretten, berre vel eitt år etter at han var etablert. Vil Arbeidarparti-regjeringa og statsråden ta politisk styring og hindre ei svekking av Hardanger og Voss tingrett?
  • 12. Fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Regjeringen har erkjent at integreringen ikke har fungert godt nok, og at Arbeiderpartiets innvandrings- og integreringspolitikk har vært naiv og dermed har feilet. Det bør være forskjell på dem som gjør sitt ytterste for å lære norsk og komme i arbeid, og dem som har muligheten, men bevisst nekter å delta. Vil statsråden foreslå at dokumentert og vedvarende motvilje mot å oppfylle pliktene til norskopplæring og deltakelse i arbeid eller kvalifisering skal kunne få konsekvenser for retten til familiegjenforening?
  • 13. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og uttalte at «Nav [...] hadde så store svakheter at det ikke nyttet å revidere dem». Det er svært alvorlig. Nav forvalter nær 700 mrd. kroner, og det er usikkerhet knyttet til 95 pst. av utbetalingene. Særlig trekkes sykepenger frem. Navs system brukte feil inntektsopplysninger i 57 pst. av utbetalingene. Det arbeidsgivere som forskutterer sykepenger, forteller om at de ikke alltid får refundert det de har utbetalt til ansatte, støttes dermed her. Hva vil statsråden gjøre for å rette opp i feilene?
  • 14. Fra Kari Sofie Bjørnsen (H) til klima- og miljøministeren

    Det har nettopp vært avholdt COP 17 om FNs avtale om naturmangfold, hvor statsråden deltok. Kan statsråden gi en kort oppsummering av Norges deltakelse, og hvordan hun oppfatter fremdriften i forhandlingene?
  • 15. Fra Marius Langballe Dalin (MDG) til klima- og miljøministeren

    Titanmetall er klassifisert som kritisk råvare av EU. Tilgangen på titanmalm er imidlertid ikke klassifisert som kritisk. Det er altså prosessen for å lage titansvamp som mangler. EFTA-domstolens tolkningsuttalelse tilsier høy terskel for forsyningssikkerhet som begrunnelse. Regjeringa har varslet rask avklaring av vilkårene for at Engebø Rutile and Garnet kan få fornyet driftskonsesjon og utslippstillatelse. Hvordan vurderer statsråden forsyningssikkerheten for titanmalm og terskelen for å bruke denne begrunnelsen?
  • 16. Fra Haagen Poppe (H) til klima- og miljøministeren

    En utbygger i Tvedestrand ønsker å utvikle en camping som har eksistert i 60 år. Området er avsatt til næring. Tvedestrand kommune ga først tillatelse, og kommunestyret opprettholdt vedtaket til tross for klage. Statsforvalteren har nå omgjort vedtaket og sagt endelig nei, av hensyn til jordvern. Kartet klassifiserer hele tomten som fulldyrket jord, men det har ikke vært dyrket her på uminnelige tider. Mener statsråden det er fornuftig å nekte utvikling og videreføring av eksisterende virksomheter av hensyn til jordvern?
  • 17. Fra Finn Krokeide (FrP) til barne- og familieministeren

    Familievernkontorene hjelper familier i krevende situasjoner og bidrar til å forebygge samlivsbrudd, redusere konfliktnivået i familier og skape tryggere oppvekstsvilkår for barn. Det varsles nå mulig nedleggelse av familievernkontorene på Otta og Lillehammer. Da vil det i så fall ikke være et eneste familievernkontor mellom Gjøvik og Hamar i sør og Trondheim i nord. Mener statsråden man har lagt tilstrekkelig vekt på hensynet til hva som er best for barna i Gudbrandsdalen, dersom familievernkontorene på Otta og Lillehammer legges ned?
  • 18. Fra Hege Bae Nyholt (R) til samferdselsministeren

    Bane NOR skal bygge dobbeltspor forbi Strandveien 23 på Svartlamon. Rivingen skulle ta cirka to måneder, men 9. september ble den framskyndet, og huset var i hovedsak revet i løpet av to dager. Hasterivingen førte til støv over hus og hager i nabolaget. Naboer har meldt fra, men ingen tar ansvar. Adresseavisen skriver at ingen offentlig etat tar imot bekymringene. Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i ansvarslinjene i jernbanesektoren, slik at meldinger fra folk som rammes av jernbaneprosjekter, ikke blir ignorert?
  • 19. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

    Ein tidligare stortingsrepresentant frå Arbeidarpartiet og andre har oppretta ei lobbygruppe mot regjeringa, med bakgrunn i at dei ikkje får innpass med Arbeidarparti-regjeringa i drøftinga for å kunne forbetre gjeldande ferjeavløysingsordning og regelverket ikring denne. Kan statsråden leggje fram gjeldande ferjeavløysingsordning og korleis denne fungerer og er innretta, og om Arbeidarparti-regjeringa har tenkt å forbetre ordninga utover dagens gjeldande ferjeavløysingsordning?
  • 20. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

    2. juli 2026 sendte Statens vegvesen et forslag på høring om kommunal nullutslippssone og automatisk kontroll og håndheving i veitrafikken. En bileier kan automatisk bli ilagt gebyr på 1 000 kroner dersom en annen kjører bilen ulovlig inn i en nullutslippssone. Forslaget gir også regjeringen adgang til å åpne for automatisk kontroll og gebyrlegging av andre trafikkovertredelser. Vil statsråden skrinlegge forslagene om kommunal nullutslippssone og en generell lovhjemmel for automatisk kontroll og gebyrlegging i veitrafikken?
  • 21. Fra Amalie Gunnufsen (H) til samferdselsministeren

    Bompengebelastningen på E39 mellom Mandal og Kristiansand er så stor at mange trafikanter velger den gamle veien. En av hovedårsakene til dette er at fremdriften i veiutbyggingen har vært dårligere enn det som lå til grunn da bompengeproposisjonen ble vedtatt. Underfinansieringen av Nye Veier, som er utbygger, er et statlig ansvar. Fylkeskommunen har garantiansvar, men ingen mulighet til å påvirke takstene. Fylkeskommunen har en rekke ganger fattet vedtak og gitt statsråden svar. Hva mener statsråden fylkeskommunen skal gjøre?
  • 22. Fra Kari Sofie Bjørnsen (H) til samferdselsministeren

    Nå har Arbeiderparti-regjeringen nettopp lagt frem et budsjettforslag der den foreslår å øke prisene på månedskort, men samtidig foreslår regjeringen at vedlikeholdsetterslepet på jernbanen fortsetter å vokse. Jernbanen blir med andre ord dårligere og dyrere. Hvilken prioritering er viktigst for statsråden: dyrere billetter eller å la vedlikeholdsetterslepet på jernbanen fortsette å øke i fire år til?
  • 23. Fra Liv Gustavsen (FrP) til samferdselsministeren

    Onsdag 11. november forsikret samferdselsministeren Stortinget om at vinterberedskapen var styrket, med «tettere oppfølging av driftskontrakter og bedre planlegging». Bare timer senere kom det varslede vinterværet til Østlandet. Resultatet ble trafikkaos, lange køer og store forsinkelser på veiene i Oslo og Akershus. Snøen kom ikke overraskende, og beredskapen skulle være styrket. Hvordan synes statsråden det gikk?
  • 24. Fra Maren Grøthe (Sp) til samferdselsministeren

    Stortinget har vedtatt at Rørosbanen skal få nytt togmateriell. Likevel legger regjeringen i statsbudsjettet opp til at togsett fra Trønderbanen skal overføres når elektrifiseringen der er fullført, trolig først rundt 2033. Samtidig rapporteres det allerede om betydelig materiellmangel på Trønderbanen. Mange frykter derfor at utfordringene ikke løses, men flyttes fra én bane til en annen. Mener statsråden at dette er i tråd med Stortingets intensjon om nytt togmateriell til Rørosbanen?