Ordinær spørretime

• 1. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Kreftpasientar i Helse Bergen må venta mange veker på svar på CT-undersøkingar. Fylkeslegen har oppretta tilsyn og krev svar frå Helse Bergen om dei lange ventetidene. Røntgenlegar står fram i Bergens Tidende og meiner at situasjonen ikkje er medisinsk forsvarleg. Dei seier at dei er kronisk underbemanna og har vore det i fleire år. I helseføretaket sitt budsjettforslag for neste år det enda til planlagt kutt i legestillingar ved avdelinga. Kva strakstiltak vil statsråden gjera for at kreftpasientar ikkje må venta vekevis på CT-svar?

• 2. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Statsråden har vært tydelig på at døgnkapasiteten i psykisk helsevern skal styrkes, ikke bygges ned. Likevel skal døgnplassene ved DPS på Storslett og Storsteinnes i Troms legges ned. Det betyr at pasienter mister et lavterskel døgntilbud som gjør at de kan få hjelp tidlig, før sykdommen utvikler seg til en alvorlig krise. Når alternativet kan være psykose, akuttinnleggelse og langt større belastning for både pasienten, familien og helsetjenesten: Hvordan kan statsråden forsvare at nettopp disse døgnplassene fortsatt skal legges ned?

• 3. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Regningen for rensing av Oslofjorden ender i stor grad hos innbyggerne. Flere kommuner har nå kommet godt i gang med byggingen av renseanlegg, og Sarpsborg er blant dem. Nylig la kommunedirektøren i kommunen frem forslag til budsjett for 2027, hvor kommunale avgifter foreslås økt med hele 7000 kroner for en standard enebolig – en økning på 30 pst. Hoveddriveren bak økningen er byggingen av renseanlegget. Tenker statsråden det er rimelig at innbyggerne skal bære konsekvensen av statlige pålegg?

• 4. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til kommunal- og distriktsministeren

  Generalsekretæren i Norsk kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) har gått tydelig ut og sagt at premieavviksordningen bør skrotes, fordi systemet skjuler faktiske pensjonskostnader, gir falske «luftinntekter» i balanse og svekker kommunens reelle likviditet. I Tromsø kommune er dette satt helt på spissen, med en kassakredittramme som på få år har økt til 1,2 mrd. kroner, som nå betyr 115 000 kroner per dag i rentekostnader. I kommuneproposisjonen innrømmer regjeringen at premieavviket bidrar til en likviditetsskvis i kommunene. Hva vil statsråden råde Tromsø kommune til å gjøre?

• 5. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

  Regjeringen har innført et forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industribedrifter som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem, samt flere nye CO2-avgifter i statsbudsjettet for 2027 og de siste år. Selskaper i berørte bransjer er bekymret for kort tid til omstilling og ikke minst for at det blir svært kostbart. For mange aktører finnes det ikke gode alternativer til fossile brensler, eller det finnes ikke tilgjengelig kraft. Tiltakene kutter noen få tonn CO2. Er regjeringen ubekymret for tapet av næringsliv for å kutte litt CO2?

• 6. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

  Næringslivet betalte totalt 580 mrd. kroner i kraft, nettleie og avgifter de siste 4,5 årene, opp med hele 234 mrd. kroner fra tilsvarende periode før 2022, ifølge energiministerens svar i august. Dette er en oppgang på tilsvarende 68 pst. totalt, mens det for området NO2 er en utgiftsøkning på hele 98 pst. Strømprisene i 2026 så langt er svært høye, og prisprognosene illevarslende. Verdioverføringen fra private til staten er dermed enorm. Er dette en ny beskatningsform for regjeringen og årsaken til at regjeringen ikke tar grep?

• 7. Fra Monica Molvær (H) til kunnskapsministeren

  Utdanningsdirektoratet og regjeringen har sendt ut på høring den største endringen av videregående skole siden Reform 94. Det trekkes frem at elevene trenger mer tid til fordypning, at det er for lite valgfag, og at det er for mye repetisjon fra ungdomsskolen. Men regjeringen nevner ikke med et ord i sin problembeskrivelse at en stor utfordring er at det er mange elever som starter på videregående med dårlige faglige forutsetninger. Hvorfor ikke?

• 8. Fra Kirsti Bergstø (SV) til forsvarsministeren

  I oktober ble Ukrainas tilgang til satellittjenesten Starlink begrenset. Hendelsen viser hvor sårbart det er å legge egen sikkerhet i hendene på Musk. Det norske Cyberforsvaret bruker Starlink til kommunikasjon, og en avtale mellom Forsvarsmateriell og Marlink åpner for ytterlige samarbeid med Starlink. Norge trenger kommunikasjon vi kan stole på, også i krise og krig. Har statsråden gjort seg nye risikovurderinger etter SpaceX begrenset tjenestene til Ukraina, og når vil norske og europeiske alternativer være på plass?

• 9. Fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Altfor mange går på AAP i altfor lang tid. Både 8,9 og 10 år er ikkje uvanleg. Ja, i høyringa på statsbudsjettet fekk ein høyra om ein som hadde gått på AAP i 17 år og på 26 ulike tiltak utan at Nav hadde konkludert. Dette er alvorleg, ikkje berre for den enkelte, men òg for systemet og samfunnet. Deler statsråden denne bekymringa, og vil ein gjere noko med det?

• 10. Fra Bjørnar Laabak (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  I avisen Nidaros kan man lese om en utlånt elsykkel som førte til amputasjon av fingre hos et barn i 2021, og i 2022 skjedde en tilsvarende alvorlig ulykke med et annet barn. Det er også opplyst at det ikke ble gitt pålegg om å varsle andre brukere etter den første ulykken. Mener statsråden at dagens system i tilstrekkelig grad ivaretar sikkerheten til barn som bruker hjelpemidler fra Nav, og ble sykkeltypen etter ulykken i 2022 inndratt fra andre brukere?

• 11. Fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Regjeringen har varslet justeringer i ytelsene til nyankomne flyktninger. Likevel foreslår regjeringen en integreringsstønad på 1,8 G for en enslig voksen. Det er fortsatt et vesentlig høyere nivå enn de ordinære ytelsene nyankomne flyktninger kan motta i Sverige og Danmark. Samtidig ligger den foreslåtte grunnstønaden betydelig over de veiledende satsene for livsopphold til sosialhjelpsmottakere i Norge. Hvorfor mener statsråden at Norge fortsatt skal ha markant høyere ytelser til flyktninger enn våre naboland?

• 12. Fra Kari Sofie Bjørnsen (H) til klima- og miljøministeren

  Det har nettopp vært avholdt COP 17 om FNs avtale om naturmangfold, hvor statsråden deltok. Kan statsråden gi en kort oppsummering av Norges deltakelse, og hvordan hun oppfatter fremdriften i forhandlingene.

• 13. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til barne- og familieministeren

  Rekordmange barn, 336 i tallet, venter nå på et fosterhjem. Til tross for at fosterhjemskrisen har oppstått under regjeringen Støre, viser forslaget til statsbudsjett for 2027 ingen tegn til at regjeringen erkjenner alvoret eller møter utfordringen med nødvendige tiltak. Hvordan kan statsråden forsvare at barn blir stående lenger i midlertidige løsninger eller må bo i institusjon fremfor å få et langsiktig, trygt fosterhjem, samtidig som regjeringen ikke legger frem grep som monner for å skaffe flere fosterhjem?

• 14. Fra Finn Krokeide (FrP) til samferdselsministeren

  Forrige mandag – den 2. november – ble det full stans i all trafikk på Gjøvikbanen nord for Roa. Det har resultert i flere innstilte tog, forsinkelser og ulemper for de reisende. Gjøvikbanen er en togstrekning med mye pendlertrafikk, og det er avgjørende for pendlerne som bruker togstrekningen, at togene går når de skal. Denne siste hendelsen kommer på toppen av en punktlighet på Gjøvikbanen som i utgangspunktet er altfor lav. Er statsråden enig i at Gjøvikbanen ikke er et reelt alternativ til bil for pendlerne på strekningen?

• 15. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  Vintervedlikehaldet og vinterberedskapen på norske vegar har mildt sagt vore utfordrande dei siste åra, med fleire avvik og manglande vedlikehald som har ført til ulykker og til tider alvorleg kaos og stengde vegar, også på hovudvegar som til dømes E6. Kan statsråden leggje fram kva plan regjeringa har for vinterberedskapen og planen for vintervedlikehaldet av riksvegane her i landet, planen for at dette skal bli betre enn det faktisk har vore dei siste vintrane?

• 16. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Bilister møter ofte tilleggsgebyr som gjør parkering dyrere, samt at både betalingen og grunnlaget for den samlede prisen er vanskelig å forstå og medfører mange klager. Vil statsråden ta initiativ til å endre parkeringsforskriften slik at bilistene kan bruke betalingsløsningene som tilbys av eller på vegne av parkeringsvirksomheten, til den oppgitte parkeringsprisen, uten særskilte tillegg for ordinær registrering samt betaling og uavhengig av hvem som krever inn betalingen?

• 17. Fra Hege Bae Nyholt (R) til samferdselsministeren

  Bane NOR skal bygge dobbeltspor forbi Strandveien 23 på Svartlamon. Rivingen skulle ta cirka to måneder, men 9. september ble den framskyndet, huset var i hovedsak revet i løpet av to dager. Hasterivingen førte til støv over hus og hager i nabolaget. Naboer har meldt fra, men ingen tar ansvar. Adresseavisen skriver at ingen offentlig etat tar imot bekymringene. Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i ansvarslinjene i jernbanesektoren, slik at meldinger fra folk som rammes av jernbaneprosjekter, ikke blir ignorert?

• 18. Fra Tom Staahle (FrP) til samferdselsministeren

  Regjeringen omtaler den nye ruteplanen fra desember 2027 som et historisk løft for togtrafikken på Østlandet. Reisende fra Lillestrøm, Asker og Sandvika får flere avganger, mens reisende på strekningen Jessheim–Kløfta–Dal ikke får flere avganger. Mener statsråden at det er en rimelig prioritering at innbyggerne i Ullensaker, som bor i en av landets raskest voksende kommuner, ikke får noen reell økning i togtilbudet, samtidig som andre deler av Østlandet får betydelige forbedringer?

• 19. Fra Liv Gustavsen (FrP) til samferdselsministeren

  Statsråden har forklart hvorfor korte fjerntog ikke kunne bestilles gjennom den eksisterende kontrakten. Har regjeringen vurdert å lyse ut en egen konkurranse om nye fjerntog tilpasset Rørosbanen i tråd med det stortingsvedtaket fra 2023; hvis ja, vil statsråden legge fram vurderingen av kostnader og leveringstid, og hvis nei, vil hun be Norske tog utrede dette alternativet?

• 20. Fra Margit Bye (MDG) til samferdselsministeren

  Nye tall fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) viser at cirka 250 ansatte som jobber med fornyelse og vedlikehold på jernbanenettet, på oppdrag fra Bane NOR, er blitt permitterte. EBAs medlemsbedrifter varsler at tallet vil tilnærmet dobles i første kvartal 2027, dersom det ikke kommer flere prosjekter om fornying av jernbanen. Hva gjør statsråden for å unngå at vi bygger ned kompetanse og kapasitet på vedlikehold av jernbanen, midt i en vedlikeholdskrise?

• 21. Fra Maren Grøthe (Sp) til samferdselsministeren

  Bompengeproposisjonen for utbygging av E6 Ulsberg–Melhus var basert på en samlet utbygging av strekningen. Nå skjer utbyggingen stykkevis, og flere delstrekninger er fortsatt ikke finansiert eller prioritert for byggestart hos Nye Veier. Folk har så langt betalt inn 619 mill. kroner ved bomstasjonene i Melhus. Mener statsråden at dagens situasjon er i tråd med forutsetningene i Stortingets behandling, og hvordan vil hun sikre at bilistene ikke blir sittende igjen med regningen for en vei de verken kjører på eller vet om blir realisert?