Ordinær spørretime

• 1. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  I statsbudsjettet for 2027 viser regjeringen til oppdaterte framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå, som anslår at det vil være behov for om lag 22800 flere heldøgns omsorgsplasser fra 2024 til 2035. Samtidig foreslår regjeringen å gi investeringstilskudd til om lag 1750 heldøgns omsorgsplasser, hvorav 30 pst. av rammen forbeholdes plasser som gir økning i kommunene som mottar tilskudd. Mener statsråden virkelig at regjeringens tempo er godt nok, når det anslåtte behovet er for nesten 23000 flere heldøgns omsorgsplasser innen 2035?

• 2. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  VG har skrive om at psykiske pasientar blir verande på sjukehus i årevis, og har avdekt bustadkrise, ressursmangel og uklart lovverk for menneske med alvorlege rusproblem og psykisk lidingar. I VG 29. oktober 2026 svarar helse- og omsorgsministeren at løysinga på kort sikt er å be kommunar og spesialisthelsetenesta setje seg ned og snakke saman. I Riksrevisjonens rapport, jf. Dokument 3:5 (2024–2025), får departementet sterk kritikk for å sjølv ikkje har gjort nok for ROP-pasientar. Har statsråden gløymt sitt eige ansvar for denne pasientgruppa?

• 3. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

  Helsetjenesten står overfor store bemanningsutfordringer. Paradokset er at samtidig står tusenvis utenfor arbeidslivet, henvist til å bli hjemme på sofaen. Dette er et tap for den enkelte, men samfunnet mister også verdifull arbeidskraft. Helt Med er et eksempel på en aktør som gjennom flere år har vist at det er mulig å gi jobb til personer med nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeidsliv, med stor suksess. Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at enda flere fra denne målgruppen får muligheter i helsetjenesten?

• 4. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Sykehusøkonomien har de siste årene vært preget av store økninger i renter og avdrag til staten. Dette fører til mange kutt som rammer lokalsykehusene svært sterkt, som radiologitilbudet ved Stord sjukehus og det ortopediske tilbudet ved Lærdal sjukehus. Også ambulansetjenesten i distriktene er gjenstand for innsparinger, noe som kan få store konsekvenser når man er langt unna nærmeste sykehus. Er statsråden bekymret for at innbyggere i distriktene kan få et dårligere helsetilbud med den sykehusøkonomien vi har i dag?

• 5. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

  VG har gjort en kartlegging som viser at flere utskrivingsklare pasienter innen psykisk helsevern fortsatt befinner seg på sykehus i lang tid fordi kommunene mangler egnede boliger og nødvendige tilbud. Vi ser også at andelen bostedsløse har økt kraftig med Arbeiderpartiet i regjering. Pasienter som er ferdigbehandlet i sykehusene, må kunne skrives ut til et forsvarlig tilbud i kommunen. Hvorfor gjør ikke regjeringen mer for å sikre at pasienter innen psykisk helsevern får tilstrekkelig hjelp, både i behandling, men også etter?

• 6. Fra Remi Sølvberg (R) til kultur- og likestillingsministeren

  Våren 2024 vedtok Stortinget DNS-blokkering for å beskytte norske spillere og gjøre ulovlige pengespillnettsteder vanskeligere tilgjengelig. NRK opplyser nå om at de har fått tilgang til enkelte nettsteder som omfattes av blokkeringsvedtak, uten VPN eller andre aktive grep for å omgå blokkeringen. Dette er svært alvorlig. Hvilke kontroller gjennomføres for å sikre at internettilbyderne etterlever vedtakene om DNS-blokkering, og vil statsråden sikre systematisk kontroll og oppfølging av eventuelle avvik?

• 7. Fra Mudassar Kapur (H) til kommunal- og distriktsministeren

  Korttidsutleie er en legitim bruk av egen eiendom og supplerer andre overnattingstilbud. Samtidig legger det press på et allerede trangt leiemarked. Det viktigste grepet for å hindre boligmangel er å bygge flere boliger, og derfor trenges det forenkling av byggereglene. Men det er også behov for oppdatering av lovverket for korttidsutleie for å hindre ulovlig utleie og ulovlig bruk av boligarealer. Statsråden har varslet lovendringer, men hvilke strakstiltak vil statsråden iverksette for å gi kommunene nødvendige verktøy her og nå?

• 8. Fra Amalie Gunnufsen (H) til kommunal- og distriktsministeren

  Varehandelen har endret seg de siste 20 årene. Butikkene har blitt større, tilbyr flere varetyper og har behov for lokaler og varelevering som gjerne ikke finnes i sentrum. Samtidig skaper restriksjoner på biltrafikk og parkering nye handelshindre. Det må derfor legges bedre til rette for egnede arealer. Varehandelen er en viktig inngang til arbeidslivet og en sentral arena for å få flere i jobb. Hva vil statsråden gjøre for å forbedre reguleringsprosessene og redusere innsigelser fra statsforvalteren for handelsnæringen?

• 9. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

  Regjeringen har innført et forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industribedrifter som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem, samt flere nye CO2-avgifter i statsbudsjettet for 2027 og de siste år. Selskaper i berørte bransjer er bekymret for kort tid til omstilling og ikke minst for at det blir svært kostbart. For mange aktører finnes det ikke gode alternativer til fossile brensler, eller det finnes ikke tilgjengelig kraft. Tiltakene kutter noen få tonn CO2. Er regjeringen ubekymret for tapet av næringsliv for å kutte litt CO2?

• 10. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til kunnskapsministeren

  Statsministeren burde eigentleg stilt opp her, med bakgrunn i at han snakka ned dei vidaregåande skulane, skuleleiinga og lærarane for kvaliteten i Møre og Romsdal. Dette er rimeleg spesielt. Etter at Arbeidarpartiet styrte i 12 år i fylket, la ned skular, kutta skuletilbod og kutta cirka 100 mill. kroner, var det nok å rydde opp i den «økonomiske branntomta» som dei borgarlege tok over etter Arbeidarpartiet. Kan statsråden dokumentere statsministeren sin kritikk gjennom kvalitetsmeldingane for dei vidargåande skulane her i landet for 2024/25?

• 11. Fra Guri Melby (V) til kunnskapsministeren

  NRK viste tirsdag 27. oktober at antallet elever med store hjelpebehov i Oslo har gått fra 79 til 676 på 15 år. Det samme gjelder i stadig flere kommuner. Retten til tilrettelagt opplæring står i opplæringsloven, men hjelpen må gis av noen, og skolene mangler spesialpedagoger og andre fagfolk rundt læreren. Ressursene strekker mange steder ikke til. Hva er statsrådens plan for at det skal stå en voksen fagperson klar hver dag for de barna som trenger det?

• 12. Fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til kunnskapsministeren

  Kommunene forteller om en stor økning av elever med tunge diagnoser og sammensatte behov, særlig autismediagnoser. Dette er elever som har rett på et godt skoletilbud og trenger tilrettelegging hver time. Samtidig sliter mange kommuner med å få skolebudsjettene til å gå opp, og rettighetene binder opp mer og mer av de ressursene skolene har. Det er utfordrende for fellesskapet og for alle elever som har krav på god undervisning med kvalifiserte lærere. Hva vil statsråden gjøre for å støtte kommunene?

• 13. Fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

  Statsforvalterne og Utdanningsdirektoratet har i 2026 ført tilsyn med kravet om politiattest for ansatte i grunnskolen og skolefritidsordningen. Det ble avdekket regelbrudd i 83 pst. av 92 kommuner og 52 pst. av 258 privatskoler som det ble ført tilsyn med. Politiattest er viktig for å ivareta barns sikkerhet. Hva vil statsråden foreta seg for å følge opp tilsynet og for å sikre at skoleeiere alltid følger opp kravet om at det skal foreligge politiattest for ansatte i skole og SFO?

• 14. Fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Innlandet politidistrikt gjennomfører nå en omorganisering som svekker den stedlige politiledelsen i Mjøsbyene Gjøvik og Lillehammer. Jeg har to ganger tidligere forsøkt å få statsrådens vurdering av svekkelsen av politiledelsen i disse byene. Statsråden har unnlatt å svare direkte på spørsmålet. Tredje forsøk nå: Ser statsråden med det konstitusjonelle ansvaret for politiet noen betenkeligheter ved at politistasjonssjefen i byene Gjøvik og Lillehammer ikke lenger skal styre både etterforskerne og politipatruljene i sitt område?

• 15. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Statsråden har bedt to eksperter foreslå løsninger på hvordan avgjørelser fra EU-domstolen angående to tyske tariffavtaler" vedrørende overtidsbetaling for deltidsarbeid skal håndteres i Norge og norsk arbeidsliv, etter at det partsammensatte utvalget ikke førte frem til noen enighet. Det blir interessant å se hva ekspertene kommer frem til. Hva mener statsråden er rett betaling for deltidsarbeid og hvilke konsekvenser mener statsråden overtidsbetalt på deltidsarbeid kan få for norsk arbeidsliv?

• 16. Fra Haagen Poppe (H) til barne- og familieministeren

  206 mill. kroner, altså 39 pst. av bevilgningen til Kirkebevaringsfondet for 2027, er ikke er disponert ved budsjettfremleggelsen. Dette er midler som både kunne sikret uerstattelig kulturarv og kunne gitt verdifull aktivitet i byggebransjen og oppdrag til små, lokale håndverksbedrifter over hele landet. Hvorfor står 39 pst. av midlene i Kirkebevaringsfondet for 2027 udisponert når vedlikeholdsbehovet ved kirkene våre er så stort og mange prosjekter er gryteklare?

• 17. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til barne- og familieministeren

  NRK avdekket i vinter at rundt 40 pst. av landets krisesentre holder til i bygg som vurderes som uegnede. Norges institusjon for menneskerettigheter har advart om at dette kan øke risikoen for at voldsutsatte kvinner, menn og barn ikke får den beskyttelsen de har krav på. Mener statsråden at dagens virkemidler er tilstrekkelige for å sikre trygge og forsvarlige krisesentre over hele landet?

• 18. Fra Erlend Larsen (H) til landbruks- og matministeren

  Det er viktig å balansere behovet for å rense Oslofjorden med behovet for å øke selvforsyningsgraden på mat. Det kan se ut som om det nye gjødselregelverket ikke er basert på et godt nok kunnskapsgrunnlag. Vil statsråden gå i dialog med Stortinget om bedre dokumentasjon, flere målinger av miljøeffekten av eksisterende tiltak og få på plass en konkret konsekvensutredning av virkningene for avlingsnivå, økonomi og selvforsyning, og helst før det eventuelt innføres enda strengere restriksjoner som kan redusere norsk matproduksjon?

• 19. Fra Ingrid Liland (MDG) til samferdselsministeren

  Nettavisen Energi og Klima melder at Samferdselsdepartementet har instruert Statens vegvesen om å ikke lenger stille krav til eller premiere reduksjon av utslipp fra kvotepliktig produksjon av materialer, som stål og sement, dersom det medfører merkostnader. Hvorfor instruerte Samferdselsdepartementet om dette, og hvilke vurderinger ble gjort rundt konsekvensene for Norges næringsliv, konkurransekraft, omstillingsevne og klimagassutslipp samt av om instruksen er i tråd med anskaffelsesloven?

• 20. Fra Helge André Njåstad (FrP) til samferdselsministeren

  Som kjent er det en diskusjon mellom Statens vegvesen og selskapet som bygger OPS-prosjektet Sotrasambandet om en rekke forhold. Det legger jeg meg ikke bort i, men det som derimot uroer meg på vegne av alle innbyggere og næringsliv, er at denne situasjonen kan medføre betydelige forsinkelser og dermed flere år med trafikkork mellom Sotra og Bergen. «Jeg har forsikret meg om at Statens vegvesen følger prosjektet opp tett», svarte statsråden meg på et spørsmål. Det er bra. Betyr kanskje dette at en åpningsdato er klar?

• 21. Fra Liv Gustavsen (FrP) til samferdselsministeren

  Fornebubanekostnadene har økt kraftig, og prosjektet finansieres blant annet med statlige midler og bompenger fra bilistene. Ifølge Finansavisen fakturerte 70 konsulenter hver for over 2,1 mill. kroner i fjor. Det er også omtalt kostbare samlinger der innleide konsulenter skal ha ført timer. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at statens penger til Fornebubanen brukes forsvarlig, og vil hun ta initiativ til en uavhengig gjennomgang av konsulentbruken og kostnadskontrollen i prosjektet?

• 22. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Redusert nivå på veidrift kan bli situasjonen for deler av fylkesveinettet, herunder for Trøndelag. Færre midler til veidrift med bakgrunn i blant annet prisvekst og klimakrav vil gi dårligere standard for brukerne av veien. Dette er alvorlig når vi nå går i gang med vintersesongen. Basert på ulykkesstatistikk for årene 2022–2025 er det omtrent 88 pst. høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd per kjørte kilometer på fylkesvei enn på riksvei. Mener statsråden det er forsvarlig at nivået på veidriften reduseres på fylkesvei?