Ordinær spørretime

• 1. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Finnmarkssjukehuset har fått gjennomført ein gjennomgang av varselsaker der blant anna ein ung vikar varsla om sexpress frå sin leiar. Men undersøkinga såg berre på rutinar. Finnmarkssjukehuset gav inntrykk av at varslingssakene skulle behandlast på nytt. No kjem det fram at varslarane aldri har vore kontakta på nytt i det som skulle vera ein uavhengig gjennomgang. Har statsråden tillit til Finnmarkssjukehuset si handtering av varslarsakene, eller vil han ta initiativ til ei uavhengig gransking, slik Senterpartiet har føreslått?

• 2. Fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen snakker på inn- og utpust om trygghet og at nordområdene er vårt viktigste strategiske område. Samtidig er det sendt ut krav til sykehusene i nord om å bygge beredskap i tilfelle krig, uten at det tilføres midler. Legeforeningen i Finnmark sier dette er en vits. Hvordan mener statsråden konkret at norsk helsevesen skal kunne bygge opp krigsberedskap, uten å kutte i helsetjenester, når det ikke er satt av en eneste krone til oppdraget?

• 3. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen har gjentatte ganger kuttet i tilskuddet som betaler for tjenestetilbudet til psykisk utviklingshemmede som bodde i fylkeskommunale institusjoner, uten noen saklig begrunnelse. Stortinget har vedtatt at dette tilskuddet skal videreføres. Vil statsråden forklare hvorfor regjeringen da velger å avvikle vertskommunetilskuddet til tilbud for eldre psykisk utviklingshemmede, og hvordan dette kan forstås som noe annet enn at staten fraskriver seg sitt økonomiske ansvar for en særlig sårbar gruppe?

• 4. Fra Ida Lindtveit Røse (KrF) til finansministeren

  I 2009 sa daværende statsminister: «Jeg gjentar gjerne løftet om at det ikke skal komme én krone i skattelette før det skinner av eldreomsorgen. Vi skal sørge for at alle som trenger det skal få en sykehjemsplass. Og vi skal ha mange tusen nye årsverk i eldreomsorgen. Derfor kan vi ikke gi skattelette nå.» Mener statsråden at det nå skinner av eldreomsorgen, slik han lovet det skulle før det kom «én krone i skattelette», når regjeringen for 2027 foreslår, ifølge statsråden, den største lettelsen i inntektsskatten på 20 år?

• 5. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til kommunal- og distriktsministeren

  Noen av kommunene som tok på seg vertskommuneansvar i forbindelse med HVPU-reformen, har og vil ha svært store pensjonsforpliktelser som resultat av dette. Kvæfjord kommune i Troms ble vertskommune for 375 beboere fra Trastad gård i 1991 og måtte doble bemanningen i kommunen. Mener statsråden det er rimelig at en liten kommune på rundt 2900 innbyggere skal måtte håndtere disse pensjonskostnadene på egen hånd, og at inntektssystemet ivaretar behovet til alle kommuner, inkludert vertskommunene?

• 6. Fra Bård Ludvig Thorheim (H) til næringsministeren

  Nasjonalbudsjettet, som regjeringen står bak, slår fast at bedriftenes investeringer går ned i år, når vi holder investeringer i kraftforsyningen utenfor. Kraftinvesteringer gjelder i stor grad nett, som betales av nettleien, og ikke privat risikokapital. Da investeringene så ut til å gå opp i 2022, mente statsministeren at det var et resultat av regjeringens næringspolitikk. Mener statsråden at regjeringen har det samme ansvaret når investeringene i snitt har falt de siste årene og har en svak utvikling i år?

• 7. Fra Helge André Njåstad (FrP) til næringsministeren

  Konkurransetilsynet har pålagt KLP å endre praksis fordi KLP har skadet konkurransen gjennom aktiv og målrettet påvirkning av kommuner for å få dem til å la være å gjennomføre konkurranser om kommunal tjenestepensjon. I vedtaket har Konkurransetilsynet pekt på at mange kommuner har endt opp med et utilstrekkelig og lite balansert beslutningsgrunnlag når konkurranseutsetting av offentlig tjenestepensjon har vært vurdert. Deler statsråden Konkurransetilsynets vurdering av at konkurranser er nødvendig og lønnsomt i dette markedet for offentlig tjenestepensjon?

• 8. Fra Abid Raja (V) til forsvarsministeren

  Investeringer i forsvarsindustrien i dag er det som gir oss teknologien vi skal forsvare oss med om ti år. I januar ga Stortinget regjeringen fullmakt til å inngå kontrakt om landbasert langtrekkende presisjonsild med en ramme på rett over 19 mrd. kroner. Da sa statsråd Tore Onshuus Sandvik i denne sal at det ble lagt opp til 120 pst. gjenkjøp fra Sør-Korea. Hva er status for å oppnå industrisamarbeid for norsk industri til en verdi på over 20 mrd. kroner, og hvilke konkrete resultater vedrørende sør-koreansk gjenkjøp kan statsråden vise til?

• 9. Fra Mahmoud Farahmand (H) til justis- og beredskapsministeren

  Norge har de siste månedene opplevd flere cyberangrep. ID-porten er rammet tre ganger siden juni. Det siste angrepet varte i omtrent tre døgn. En prorussisk gruppe erklærte «cyberkrig» mot Norge. For en uke siden kom ikke folk gjennom på nødnumrene, og togene stanset etter en feil i Telenors mobilnett. Vi venter fortsatt på svarene, men Norges beredskap ble satt på prøve. Justis- og beredskapsministeren har ansvaret for å samordne samfunnssikkerhet og beredskap. Hvordan vil statsråden styrke den digitale beredskapen samlet, og når legger hun fram for Stortinget hvordan dette er fulgt opp?

• 10. Fra Amalie Gunnufsen (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

  I Norge er det mangel på faglærte kokker og servitører. Derfor er mat- og restaurantbransjen avhengig av spesialisert arbeidskraft fra utlandet. I de tilfellene der arbeidsgivere får avslag på søknader om opphold for arbeidstakere oppgir Utlendingsnemnda selv 21 måneders behandlingstid på arbeidsrelaterte saker. Ingen kan forvente at en arbeidstaker kan vente så lenge på en avklaring. Opplever statsråden da at klageretten er reell?

• 11. Fra Terje Kollbotn (R) til klima- og miljøministeren

  Onsdag 30. september i år trassa regjeringa høgsterettsdommen frå 17. juni som slo fast at løyvet frå Solberg-regjeringa i 2016 til dumping av gruveavfall i Førdefjorden var ugyldig. I statsbudsjettframlegget for 2027 går regjeringa inn for nye tiltak for å styrkje fiskebestandane og økosystemet i Oslofjorden. Vel og bra. Men: Kva er poenget med å rydde opp i ein overbelasta Oslofjord og samstundes gje løyve til å halde fram å dumpe fleire millionar tonn gruveslam i Førdefjorden?

• 12. Fra Erlend Larsen (H) til landbruks- og matministeren

  Det er viktig å balansere behovet for å rense Oslofjorden med behovet for å øke selvforsyningsgraden på mat. Det kan se ut som om det nye gjødselregelverket ikke er basert på et godt nok kunnskapsgrunnlag. Vil statsråden gå i dialog med Stortinget om bedre dokumentasjon, flere målinger av miljøeffekten av eksisterende tiltak og få på plass en konkret konsekvensutredning av virkningene for avlingsnivå, økonomi og selvforsyning, og helst før det eventuelt innføres enda strengere restriksjoner som kan redusere norsk matproduksjon?

• 13. Fra Erlend Wiborg (FrP) til samferdselsministeren

  Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Østfold er beregnet til 2,47 mrd. kroner. Samtidig foreslår regjeringen kun 600 mill. kroner i økte frie inntekter til fylkeskommunene i hele landet i 2027, uten at pengene er øremerket veier. Hvordan mener statsråden at fylkeskommunene skal klare å stanse veiforfallet, og vil regjeringen ta initiativ til en forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet?

• 14. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til samferdselsministeren

  Nord-Norge spiller en avgjørende rolle for norsk sikkerhet og beredskap. I dette er infrastruktur helt sentralt. Både Statens vegvesens KVU og den eksterne kvalitetssikringen konkluderer med at Østre Malangen-korridoren er et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Likevel har regjeringen ikke tatt prosjektet videre til forprosjektfasen. Kan statsråden forsikre innbyggerne i Troms om at Østre Malangen-korridoren vil være klar for prioritering i kommende Nasjonal transportplan?

• 15. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til samferdselsministeren

  I Fredriksstad Blad 14. oktober kunne vi lese om den nedslitte veien fra Veum til Solli i Østfold, en høyt trafikkert strekning som er en av få fylkesveier som skal få en oppgradering. I artikkelen vil Arbeiderpartiets representant i Østfold fylkesting minne folk om at «fylkesveiene har et svært stort vedlikeholdsetterslep, og det er lite penger. Vi skulle gjerne gjort mer, men vi må prioritere strengt.» Deler statsråden Arbeiderpartiets representant sin oppfatning av fylkesveiene, og mener hun at rammene er tilstrekkelige for å ta tak i utfordringene?

• 16. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  Trygg styring var det samferdselsministeren las opp gong etter gong i meldinga om rikets tilstand frå regjeringa. Det er alt anna enn både trygg styring og trygt på norske vegar, der året no ser ut til å bli det verste året med dødsulykker på ti år. Regjeringa har ikkje løfta ein finger for reelle tiltak for å betre på dette, ikkje dei siste åra, og no heller ikkje i statsbudsjettet. Kan statsråden forklare kvifor ho synest det er greitt at bilistane skal ferdast farleg på norske vegar?

• 17. Fra Mats Henriksen (FrP) til samferdselsministeren

  E14 mellom Stjørdal og riksgrensen er viktig for transport i normaltid og militær mobilitet i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon. Likevel har veien dårlig standard og flere flaskehalser. Fremskrittspartiet har tidligere foreslått 12 mrd. kroner til helhetlig utbygging. I statsbudsjettet for 2027 erkjenner regjeringen veiens betydning for beredskapen, men legger fortsatt bare opp til mindre, punktvise utbedringer. Hvordan mener statsråden at dette svarer på behovet for en trygg og fremkommelig E14, både i fredstid og krise?

• 18. Fra Finn Krokeide (FrP) til samferdselsministeren

  Regjeringen sulteforer Nye Veier – og stanser med det veiutbyggingen. Det nylige forslaget til statsbudsjett viderefører denne praksisen. Et veiselskap som har kunnet bygge ut nye hovedveier sammenhengende og raskt, må nå i god Arbeiderparti-tradisjon bygge stykkevis og delt. Riksvei 4 Hunndalen–Mjøsbrua er ferdselsåren mellom Vest-Oppland og det nye Mjøssykehuset og er derfor avgjørende for helsetilbudet og helseberedskapen. Hvorfor struper statsråden og regjeringen finansieringen av Nye Veier, så Mjøssykehuset vil stå ferdig før ny rv. 4?

• 19. Fra Stig Even Lillestøl (FrP) til samferdselsministeren

  Vegvesenet har ikkje stansa omreguleringsarbeidet på Storehaugen i Førde til tross for at eit fleirtal på Stortinget har bestemt at tunnelprosjektet ikkje skal omregulerast. Kvifor har ikkje statsråden sørgt for å informere Vegvesenet om at tid og ressursar ikkje skal brukast på planlegging av noko som ikkje skal skje?

• 20. Fra Liv Gustavsen (FrP) til samferdselsministeren

  Etter initiativ fra Fremskrittspartiet vedtok et enstemmig storting 21. november 2023 å be regjeringen raskt legge til rette for bestilling av nye fjerntog til Rørosbanen. Nesten tre år senere vil regjeringen i stedet overføre brukte regiontog fra Trønderbanen og regner vedtaket som fulgt opp. Hvordan kan statsråden avslutte oppfølgingen når løsningen regjeringen har valgt, avviker fra det Stortinget ba om?

• 21. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Statsråden sier hun vil få mest mulig samferdsel ut av pengene. Samtidig viser statsbudsjettet at tre nye veidriftskontrakter med oppstart 1. september 2026 er blitt om lag 10 pst. dyrere, og at klimakrav står for en betydelig del av økningen. Hvor mye ekstra koster regjeringens klimakrav samlet i samferdselssektoren, og hvor mye mindre vei, bane og vedlikehold får vi igjen for pengene som følge av dette?

• 22. Fra Joakim Myklebost Tangen (FrP) til samferdselsministeren

  Gjemnes kommune har fått sendt over reguleringsplan for E39 Astad–Bjerkeset for vedtak i kommunestyret. I denne kjem det fram at gamle E39 skal omklassifiserast til fylkesveg, og at dagens fv. 6114 skal nedklassifiserast til kommunal veg. Dette er ein veg i dårleg forfatning med behov for større investeringar, som kjem til å bli økonomisk krevjande for kommunen å overta. Ser statsråden problemet med at vegar blir nedklassifiserte utan ekstra løyvingar?

• 23. Fra Lars Rem (FrP) til samferdselsministeren

  E16 Fagernes–Hande har vært diskutert i mange år. En kommunedelplan ble vedtatt i 2014, og prosjektet var tidligere omtalt med tanke på oppstart i perioden 2014–2023 i Nasjonal transportplan (NTP). Likevel er prosjektet av regjeringen plassert i utviklingsporteføljen i NTP 2025–2036, og det er ikke aktuelt for utbygging i planperioden. Mener statsråden det er akseptabelt at et så viktig hovedveiprosjekt må vente videre etter så mange år, og vil statsråden ta initiativ til å få E16 Fagernes–Hande tilbake i prioritert portefølje med plan for fremdrift og finansiering?

• 24. Fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til samferdselsministeren

  Det manglende togtilbudet på Nordlandsbanen har vært tatt opp i Stortinget en rekke ganger, og det vises til nytt materiell som er i bestilling. Nordland og Nord-Norge trenger et togtilbud de kan stole på, og det er grunn til å spørre om de fire nye togsettene vil sørge for et pålitelig togtilbud på strekningen. Hvordan vil statsråden sikre at det nye materiellet gir et bedre og mer pålitelig togtilbud på Nordlandsbanen, med færre innstillinger, bedre punktlighet og tilstrekkelig kapasitet?

• 25. Fra Line Marlene Haugen (FrP) til samferdselsministeren

  E134 Saggrenda–Elgsjø er ferdig regulert og ligger i Statens vegvesens utbyggingsportefølje, men står fortsatt på vent. Regjeringen beskriver selv dagens vei som bratt, svingete og ulykkesbelastet, og som en flaskehals for tungtransporten. Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen fortsatt lar denne strekningen stå på vent, eller er også denne strekningen blitt for «gigantisk og luksuriøs» til at statsråden ser seg råd til å prioritere trafikksikkerhet og fremkommelighet?

• 26. Fra Hilde Grande (FrP) til samferdselsministeren

  Nordland har over 4 000 km fylkesvei. Over tre ganger så mye som vi har riksvei. Fylket har 23 fylkesferjesamband. Likevel er ferjeavløsningsordningen så svak at viktige fastlandsforbindelser blir svært vanskelige å realisere. Når fylkene sparer staten for ferjedrift og bygger varige forbindelser, burde ikke staten da stille opp med bedre finansieringsordninger, og mener statsråden at nordlendingene skal fortsette å være avhengige av ferja?

• 27. Fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til samferdselsministeren

  Regjeringen har lovet å prioritere E39 Figgjo–Ålgård, og i statsbudsjettet for 2026 ble det lagt opp til prosjektstart. I mai lovet statsråden at han skulle komme tilbake til Stortinget etter at kvalitetssikringen var ferdig. Likevel står vi nå med et nytt budsjettår foran oss og fortsatt uklarhet om når byggingen skal starte. Vil statsråden nå forplikte seg til å legge fram saken for Stortinget og sikre oppstartsmidler til veiprosjektet, eller var løftet om å prioritere E39 Figgjo–Ålgård bare fine ord?

• 28. Fra Anette Carnarius Elseth (FrP) til samferdselsministeren

  Lillestrøm kommune sliter med en del gjennomgangstrafikk. Det er mulig å kjøre rundt sentrum på riksvei 22 og videre på riksvei 159. Kapasiteten på disse veiene er så dårlig i rushtrafikken at mange kjører gjennom byen. Det politiske flertallet i Lillestrøm ønsker å få økt kapasitet på riksveiene rundt byen, men nasjonale føringer og byvekstsamarbeid er til hinder for å øke veikapasiteten. Mener statsråden at det kan være hensiktsmessig å øke kapasiteten på enkelte veier for å lede trafikken dit den skaper minst konflikt?

• 29. Fra Rune Midtun (FrP) til samferdselsministeren

  I spørretimen onsdag 14. oktober viste statsråden til Statens vegvesen og sa at det er Vegvesenet som avgjør hvilke prosjekter som prioriteres innen mindre investeringstiltak. Statens vegvesen har uttalt at Husøyvegen må prioriteres i statsbudsjettet før de kan starte arbeidet. Hvem er det da som faktisk bestemmer om Husøyvegen skal bygges, regjeringen eller Statens vegvesen, og hvem mener statsråden har ansvaret for at prosjektet fortsatt ikke prioriteres og har finansiering?

• 30. Fra Jon Engen-Helgheim (FrP) til samferdselsministeren

  Nullvekstmålet er et grunnleggende krav for byområder for å både få belønningsmidler og byvekstavtaler. Dagens nullvekstmål ser verken på andelen av befolkningen som kjører bil, eller utslippene fra transportsekttoeren. En kommune som er i sterk vekst og blomstrende næringsliv, vil dermed ha større problemer med å nå dette målet, selv om de får ned andelen som bruker bil og bilene er miljøvennlige. Synes statsråden det er klokt å ha et nullvekstmål som ikke belønner lavere utslipp eller lavere andel bilbrukere?

• 31. Fra Tom Staahle (FrP) til samferdselsministeren

  Statens vegvesen har slått fast behov for ytterligere veitiltak rundt Gardermoen næringspark for å sikre trafikksikkerhet og god fremkommelighet på E6 og E16. Første del av det nye E6-krysset er bygget, men sørvendte ramper og ny bru avventer fortsatt avklart finansiering, samtidig som hoveddelen av tiltakene forutsettes finansiert av private utbyggere. Hva vil statsråden gjøre for å sikre statlig medvirkning og fremdrift i utbyggingen av E6/E16-systemet ved Gardermoen, og når kan et fullverdig kryss forventes realisert?

• 32. Fra Morten Wold (FrP) til samferdselsministeren

  Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 satt av null kroner til videre arbeid med Ringeriksbanen og ny E16 Skaret–Hønefoss. Nye Veier har vært tydelig på at det trengs midler for optimalisering av prosjektet og gjøre det klart for anbud. Uten disse midlene stopper arbeidet opp. Er det slik at regjeringen nok en gang forsøker å skrote dette prosjektet, til tross for at et flertall på Stortinget gjentatte ganger har vedtatt at det skal følges opp, eller finnes det en plan for fremdrift som vi ikke kan se?

• 33. Fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til samferdselsministeren

  Til tross for den geopolitiske betydningen og behov for styrket nasjonal beredskap i Finnmark, øker etterslepet på veier. I statsbudsjettet for 2027 foreslås midler til militær mobilitet på fylkesveibruer i Akershus, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland. På riksvei prioriteres tiltak på E6 Narvik–Setermoen, E10 Bjørnfjell og E14 Stjørdal–Riksgrensen – men ingen i Finnmark! Hvorfor nedprioriterer regjeringa Finnmark, ser ikke statsråden viktigheten av å styrke militær mobilitet i de viktigste øvingsområdene for Nato og allierte?

• 34. Fra Tor André Johnsen (FrP) til samferdselsministeren

  Oppgraderingen av Lærdalstunnelen er nødvendig, og tunnelen skal etter planen stenges fra klokka 18 til 06 gjennom store deler av anleggsperioden. Særlig fredagsstengingen skaper store utfordringer for reisende og næringsliv i Valdres, Hallingdal og Sogn. Ordførere og representanter for nærings- og reiselivet har bedt om at fredagsstengingen forskyves to timer. Har statsråden bedt Statens vegvesen og entreprenøren beregne hva det vil koste å forskyve stengingen på fredager, og hvilke konsekvenser det vil få for framdriften?

• 35. Fra Pål Morten Borgli (FrP) til samferdselsministeren

  E39 mellom Stavanger og Kristiansand ble påbegynt i 1967 i Stavanger men utbyggingen har fortsatt ikke kommet forbi Sandnes. Da Fremskrittspartiet kom i regjering, ble det satt et ambisiøst mål om at hele strekket skulle stå ferdig i 2028, men med Arbeiderparti-regjeringen har det blitt bråstopp. Hvilket årstall ser statsråden for seg at det kan være fornuftig å sikte seg inn på for ferdigstilling av strekningen, eller har ambisjonene for et moderne veinett mellom de største byene blitt skrotet helt med denne Arbeiderparti-regjeringen?

• 36. Fra Simen Velle (FrP) til samferdselsministeren

  Allerede i 2023 advarte Statens vegvesen om at E18-bruene ved Sandvika var så dårlige at de måtte erstattes. Likevel valgte regjeringen i Nasjonal transportplan for 2025–2036 ikke å prioritere utbyggingen av E18 Ramstadsletta–Nesbru. Bruene har begrenset restlevetid, og det kan koste så mye som 14 mrd. kroner å erstatte dem. Hvorfor valgte regjeringen å ikke prioritere denne strekningen, selv med advarsel om bruenes tilstand, og hva vil statsråden gjøre for å sikre en permanent løsning før dagens bruer må tas ut av bruk?

• 37. Fra Stian Storbukås (FrP) til samferdselsministeren

  Veiselskapet Nye Veier AS blir nå underfinansiert. Veiselskapet har over tid ikke blitt kompensert for den kraftige prisveksten i bygge- og anleggssektoren, og det har heller ikke kommet på plass en egen bevilgning til drift og vedlikehold av de veistrekningene som selskapet har bygget ferdig. Konsekvensen er at veiselskapet fremover må bygge vei stykkevis og delt. Hvorfor følger ikke regjeringen opp Stortingets forutsetning om at Nye Veier skal ha en finansiering som gjør at man kan bygge ut hovedveinettet raskt og sammenhengende?