Ordinær spørretime

• 1. Fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Helse Møre og Romsdal står i en svært alvorlig økonomisk situasjon. Helseforetaket må med de foreslåtte budsjettrammene gjennomføre store kutt og nedskjæringer i innbyggernes helsetilbud. Det slås alarm fra både ledelse og ansatte i foretaket. Styrelederen i helseforetaket har uttalt at sykehusstrukturen nå er i spill, og at alt ligger på bordet dersom rammene ikke forbedres. Hvorfor avfeier statsråden alle advarsler om at dagens helsetilbud i Møre og Romsdal står i fare for å bli rasert dersom det ikke kommer ekstra bevilgninger?

• 2. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Sentralblokken ved Haukland universitetssjukehus har store behov for oppgradering og utvidelse. På grunn av regjeringens modell for finansiering av sykehusbygg må prosjektet strekkes over 20 år, noe som fører til mangel på operasjonssaler gjennom hele perioden, at ansatte vil måtte jobbe på en byggeplass og at pasienter vil bli sterkt berørt. Alle disse negative konsekvensene er i seg selv grunn til å endre kurs, og av utredningen ser vi at det også vil koste 4,1 mrd. kroner ekstra. Vil statsråden foreta seg noe for å sikre en hurtigere utbygging?

• 3. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Den økonomiske situasjonen i sykehusene er svært anstrengt, og dette rammer viktige pasientbehandlingstilbud flere steder i landet. NRK har avdekket et varsel fra Kirkenes sykehus der helsepersonell hevder at en pasient ikke fikk nødvendig oppfølging fordi ansatte var pålagt å spare penger. Den aktuelle pasienten døde senere. Hva mener statsråden om at økonomiske innsparingskrav i Finnmarkssykehuset tilsynelatende har gått på bekostning av pasientsikkerheten?

• 4. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

  Riksrevisjonen har nylig påpekt mangler i styring, oppfølging og kvalitetsforbedring i eldreomsorgen, og etterlyser mer systematikk i kommunenes arbeid. Samtidig foreslår regjeringen å avvikle tilskuddet til Livsglede for Eldre, som hjelper sykehjem med å sette aktiviteter, medbestemmelse og gode opplevelser for den enkelte beboer i system. Hvordan mener statsråden at det styrker det systematiske kvalitetsarbeidet i eldreomsorgen å fjerne dette virkemiddelet?

• 5. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  I en tid der dødshjelp er aktualisert igjen gjennom forslag i Stortinget og TV2s serie Siste reis, ser vi i forslaget til statsbudsjett for 2027 at regjeringen foreslår å kutte blant annet 1,2 mill. kroner til lindrende enheter som Stiftelsen Frambu og Nordre Aasen og 1 mill. kroner til kompetansesenteret Verdighetssenteret. Mener statsråden det er en riktig prioritering å kutte i tilbud og tjenester som vil bedre palliasjonstilbudet og gi innbyggerne en verdig livsavslutning?

• 6. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen har systematisk svekket sykehusenes incentiver for å behandle flere pasienter, som ville ha ført til at flere kommer raskere at tilbake til hverdagen. Det er under to år siden den innsatsstyrte finansieringen ble redusert fra 40 til 30 prosent. Høyre har vært mot dette og ment det er feilslått politikk, og har argumentert for en høyere andel. Men nå snur regjeringen plutselig og øker den innsatsstyrte finansieringen. Ofte beskylder statsråden partiene i Stortinget for «hopp-og-sprett»-politikk. Er statsråden blitt offer for egne beskyldninger?

• 7. Fra Simen Velle (FrP) til kunnskapsministeren

  Det er mange politisk aktive ungdommer på videregående skole som benytter seg av ordningen for politisk fravær for å få godkjent fravær fra undervisning når de for eksempel er på skolebesøk med partiet. Alle partiene på Stortinget hegner om denne muligheten, men det varierer dessverre mye mellom skolene når det gjelder hva som godkjennes som politisk fravær. Kan statsråden redegjøre for hva hun legger i «politisk fravær», og hva som skal til for at en skole har adgang til å nekte å godkjenne politisk fravær?

• 8. Fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til kunnskapsministeren

  Da vi ble enige om barnehageforliket, skrøt Arbeiderpartiet av å ha sikret likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private og kommunale barnehager. Partiet lovet en søknadsordning som skulle dekke barnehagenes pensjonskostnader og ekstrakostnadene ved AFP for ansatte født 1968–1970. Det løftet er ikke fulgt opp. Nå er det risiko for storstreik, nedleggelser og dårligere pensjonsrettigheter. Erkjenner statsråden at Arbeiderpartiet lovet å ta kostnadene for at årskullene 1968–1970 skulle få AFP, og hvor er dekningen for dette?

• 9. Fra Finn Krokeide (FrP) til fiskeri- og havministeren

  Det vises til skriftlig spørsmål i Dokument 15:3374 (2025–2026) om regelverket for innlands fiskeoppdrett, som statsråden besvarte den 11. august 2026. I besvarelsen vises det til et møte i april med ordførere og næringsaktører fra Valdres-regionen, om rammevilkårene for oppdrett av ørret og produksjon av rakfisk i Valdres. Det opplyses om at «regjeringen tok innspillene til etterretning og det ble enighet om å følge dem opp i relevante spor». Det sies ingenting om hva som er «relevante spor». Hvordan er innspillene regjeringen mottok i april i år, fulgt opp i praksis?

• 10. Fra Mahmoud Farahmand (H) til forsvarsministeren

  Øving er en av Forsvarets viktigste aktiviteter for å forberede soldater og offiserer på væpnet konflikt. I svar på Dokument 15:3991 (2025–2026) viser statsråden til at driftsbudsjettet økes med milliarder, men opplyser at øvingsomfanget «vil variere noe». Han svarer ikke på hvilke avdelinger som har måttet kutte i grunnutdanningen. Vil statsråden nå gi Stortinget en konkret oversikt over hvilke avdelinger som har redusert øvingsaktiviteten i grunnutdanningen i 2026, og hvor mange øvingsdøgn det gjelder?

• 11. Fra Tom Staahle (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Riksrevisjonen mener PST ikke er godt nok rustet til å møte dagens trusselbilde. Kan statsråden i dag garantere Stortinget at PST har de økonomiske, organisatoriske, teknologiske og juridiske rammene som er nødvendige for å ivareta Norges sikkerhet – eller er det fortsatt et gap mellom oppgavene PST er satt til å løse, og ressursene de faktisk har?

• 12. Fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

  Datatilsynet har anbefalt flere endringer i regelverket for å bedre personvernet til døde. Dette kommer frem i VGs avsløringer i den såkalte Shada-saken. Vil statsråden vurdere anbefalingene fra Datatilsynet i forbindelse med oppfølging av vedtakene fattet i Dokument 8:140 L (2025–2026), og vil statsråden ta andre initiativ for å bedre rettssikkerheten til døde barn?

• 13. Fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til justis- og beredskapsministeren

  Hvorfor mener statsråden det er riktig å stille krav om effektivisering av politiet, som vi nå erfarer bidrar til sentralisering, før politirolleutvalget har kommet med sin faglige anbefaling?

• 14. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til justis- og beredskapsministeren

  Nå har både politiet og Justis- og beredskapsdepartementet bekreftet at de har vært kjent med at den etiopiske delegasjonen som har fått avhøre asylsøkere på Trandum, blant dem en bonde fra Røros, også inneholdt representanter for etiopisk etterretningstjeneste. Asylsøkeren fra Røros ble tvangsreturnert til Etiopia, der han fort ble oppsøkt og utsatt for mishandling. Hvorfor har ikke statsråden og departementet reagert tidligere på at representanter for etiopisk etterretningstjeneste får fritt leide på norsk jord til å avhøre asylsøkere?

• 15. Fra Lars Rem (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Jeg besøkte LePro på Lena som hjelper unge inn i arbeid og utdanning. De forteller at noen unge har gode muligheter til å få jobb, men ikke kommer videre fordi de mangler førerkort – og ikke har råd til å betale opplæringen selv. Samtidig sier statsråden at Nav som hovedregel først kan støtte førerkort når man allerede har fått en jobb som krever det. Hvordan skal unge få jobbtilbudet de trenger for å få støtte, når de først må ha førerkort for å kunne få jobben, og vil statsråden åpne for støtte når det er dokumentert at førerkort er nødvendig for å komme i arbeid?

• 16. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Innstramningene i innleie- og bemanningsbransjen har gjort det vanskeligere for flere bransjer å få tilgang på arbeidskraft og samtidig hevet terskelen for å få jobb for svakere stilte kandidater. Innleie- og bemanningsbransjen rapporterer at det har blitt vanskeligere å tilby unge, trygdede, ikke-vestlige innvandrere og flyktninger jobb. Om lag halvparten av de som har mistet jobben i bemanningsbyrå som følge av innstramningene, har forsvunnet ut av arbeidslivet. Deler statsråden bekymringen for at innstramningene rammer enkelte grupper særlig hardt?

• 17. Fra Bjørn-Kristian Svendsrud (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  En fersk rapport bestilt av KS, Fra tvangstrøye til handlingsrom, avdekker syv ulike og selvforsterkende mekanismer i Nav som virker sammen for å fordreie loven og øke byråkratiet og kostnadene i saker som omfattes av sosialtjenesteloven. Samtidig hindrer disse mekanismene effektiviteten og gjør hverdagen vanskeligere både for ansatte og brukere. Er statsråden bevisst på at veiledere og rundskriv ikke nødvendigvis samsvarer med verken lov eller forskrift, og er i så fall statsråden enig i at det er bekymringsfullt?

• 18. Fra Geir Pollestad (Sp) til landbruks- og matministeren

  Hvordan vil det nylig fremlagte statsbudsjettet for 2027 påvirke selvforsyningsgraden for mat?

• 19. Fra Kai-Helge Nilsen (R) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

  Hvordan vil statsråden sikre at den nødvendige og varsla økninga i studieplasser i fagskolene skjer innen de fagområdene det er størst etterspørsel etter og ikke blant de plassene som har lavest kostnad når fylkeskommunene får tilskudd basert på snittpris per fagskolestudieplass?

• 20. Fra Helge André Njåstad (FrP) til samferdselsministeren

  Vestland fylkeskommune vurderer å utsetje nye ferjeanbod fordi kostnadene ved statleg pålagde krav til nullutslepp, bemanning og infrastruktur er vorte så høge at fylkeskommunen ikkje ser økonomisk handlingsrom til å gjennomføra dei. Meiner statsråden at det er akseptabelt at viktige ferjesamband får dårlegare utvikling fordi staten pålegg nye krav utan å finansiera dei fullt ut?

• 21. Fra Håkon Snortheim (H) til samferdselsministeren

  På Facebook tar samferdselspolitisk talsperson Even H. Eriksen til orde for at vi må bruke færre milliarder på «luksuriøse og gigantiske vegprosjekt». I kommentarfeltet støtter samferdselsministeren selv dette budskapet. Kan statsråden gjøre rede for hvilke samferdselsprosjekter hun mener er «luksuriøse og gigantiske», og hvilke kriterier legger statsråden til grunn for å vurdere dette?

• 22. Fra Liv Gustavsen (FrP) til samferdselsministeren

  Rushtidsavgangene på L2X er innstilt uten alternativ transport, og Vy kan ikke garantere at de kommer tilbake sommeren 2027. Pendlerne trenger en dato de kan stole på. Nye tog hjelper først når de er levert, godkjent og kan brukes på strekningen. Kan statsråden gi en konkret tidsplan for når L2X-avgangene skal gjeninnføres, og bekrefte at både tog og nødvendige plattform- og infrastrukturtiltak mellom Oslo og Ski vil være klare til å holde denne tidsplanen?

• 23. Fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til samferdselsministeren

  Jærbanen er helt avgjørende for å få flere folk til å velge tog på Nord-Jæren. Regjeringen sier selv at den vil ha flere tog på Jærbanen, men i dette budsjettet brukes det fortsatt mye av tiden på planlegging. Når kommer pengene til den faktiske kapasitetsøkningen, slik at folk på Jæren merker forskjellen?

• 24. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Kan statsråden redegjøre for regjeringens oppfølging av vei- og jernbaneprosjekter som ble vedtatt i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036?

• 25. Fra Rune Midtun (FrP) til samferdselsministeren

  Jeg har spurt statsråden to ganger om E134 Husøyvegen. Begge ganger var beskjeden i praksis: Vent på statsbudsjettet for 2027. Nå har vi ventet. Budsjettet er lagt frem, men Husøyvegen er fortsatt ikke konkret finansiert. Så spørsmålet til statsråden er helt enkelt: Hvor er Husøyvegen i budsjettet?

• 26. Fra Amalie Gunnufsen (H) til samferdselsministeren

  Trafikksikkerhet er viktig for statsråden. Vegdirektoratet foreslår å sette opp en sideveibom på deler av gamle E39 for å unngå trafikklekkasje. På tross av bred politisk enighet lokalt om å ikke sette opp sideveibom, Stortinget har vedtatt å forlenge nedbetalingstiden på prosjektet og redusere bomsatsene for å gjøre det mulig å velge den nye veien. Det er ikke fulgt opp. Hvordan vil statsråden raskt løse denne floken for å unngå nok en vinter der trafikantene grunnet et høyt prisnivå presses over på den gamle, farlige sideveien?

• 27. Fra Anna Molberg (H) til samferdselsministeren

  Utbyggingen av dobbeltspor mellom Sørli og Åkersvika er en sak som det er vanskelig å fatte at har tatt tolv år å planlegge, med ytterligere fem års forsinkelse. Det er også vanskelig å forstå at bygging av ny stasjon på Hamar ser ut til å bli med i dette dragsuget. Prosjektet, uavhengig av dobbeltsporet, er eksternt kvalitetssikret to ganger og byggestart kan bli i 2027. Likevel utsettes byggingen i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Kan statsråden gi en forklaring på hva som er årsaken til utsettelsen?