NHO Byggenæringen er en paraplyorganisasjon for byggherrer, entreprenører, industri og håndverksbedrifter. I utførende del av næringen jobber det ca. 250 000. Bygg- og anleggsfagene står for ca. 11 100 løpende lærekontrakter. Høyere yrkesfaglig utdanning er sammen med mesterbrevordningen den mest etterspurte videreutdanningen for næringen.
Byggenæringen skal i årene som kommer ivareta boligbyggebehovet samt utføre store klimakutt på vegne av samfunnet. Gjennom rehabilitering av eksisterende bygningsmasse samt restaurering av fredede og verneverdige bygninger og anlegg, vil næringen bidra til å nå klimamålene. Byggenæringen vil som resten av samfunnet også måtte gjennomgå nødvendig kompetanseutvikling for å klare omstillingen. Dette vil kreve smale og brede utdanningstilbud, som tilbys regionalt og nasjonalt.
NHO Byggenæringen mener at meldingen inneholder en rekke gode forslag til tiltak på områder som er viktige for at fagskolene skal kunne videreutvikles og fylle rollen som en sentral kompetanseleverandør for næringen.
NHO Byggenæringen stiller seg bak NHO sitt høringsinnspill.
NHO Byggenæringen vil peke på at høyere yrkesfaglig utdanning er en selvstendig kvalifikasjon for den enkelte og for arbeidslivet, og ikke et alternativ til annen høyere utdanning.
NHO Byggenæringen støtter både initiativet om økt forskning på høyere yrkesfaglig utdanning og fag- og yrkesopplæring, samt å gjennomføre tiltak som øker kunnskapen om fagskoleutdanning blant rådgivere og veiledere i statlige etater, fylkeskommuner og kommuner. Det er fortsatt stort behov for økt kunnskap om den yrkesfaglige utdanningsveien.
NHO Byggenæringen er positive til alle tiltak som støtter opp om studentvelferd og forutsetter at velferdstiltak for studenter i høyere yrkesfaglig utdanning er tilsvarende som for annen høyere utdanning.
Fagskolenes samfunnsoppdrag
Rammevilkårene for fagskolene må være innrettet slik at utdanningen kan møte dagens og fremtidens kompetansebehov i bygge- og anleggsnæringen. Vedrørende fagskolenes samfunnsoppdrag støtter NHO Byggenæringen at loven tydeliggjøres. Vi ber om at dette gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Det er svært viktig at fylkeskommunenes rolle som kompetansepolitisk aktør og fylkeskommunes ansvar for å sikre at det finnes høyere yrkesfaglig utdanning skilles. NHO Byggenæringen mener det er to forskjellige oppgaver å være kompetansepolitisk aktør og fagskoleeier. Fylkeskommunens kompetansepolitiske prioriteringer må være overordnede og mer generelle, slik at den enkelte fagskole sitt styre har et fornuftig handlingsrom for å utvikle skolens tilbud. Det er i denne forbindelse også viktig å tydeliggjøre fagskolestyrets rolle.
NHO Byggenæringen støtter forslaget om utredning av kvalitetsbegrepet i høyere yrkesfaglig utdanning. Dette må gjøres i nært samarbeid med brukerne av utdanningen. Det er virksomhetene som definerer sitt behov for kompetanse og fagskolene må gjennom sin utdanning gi arbeidstagerne den kompetanse. Det er derfor viktig at partene i arbeidslivet er med å definere kvalitetsbegrepet.
NHO Byggenæringen støtter at driftstilskudd gis som rammetilskudd som disponeres av styret på den enkelte fagskole. Det er viktig at tilskudd følger kostnadsutviklingen for fagskolen.
Det er for byggenæringen viktig at også mindre fag sine kompetansebehov ivaretas og tilbys på fagskolene. Dette vil ofte måtte ivaretas på nasjonalt nivå og ikke regionalt nivå.
Innføring av to-søylemodell
NHO Byggenæringen støtter at det innføres en to-søylemodell, og at den høyere yrkesfaglige utdanningen også kan tilbys på nivå 6 og 7. For byggenæringen er det viktig at deskriptorene tar utgangspunkt i EQFs rammeverk for overordnede beskrivelser av nivå. Næringen må være med å utvikle læringsutbyttebeskrivelsene. Slik at de treffer kompetansebehovet hos bedriftene, samt at utbyttebeskrivelsene harmonerer med EQFs rammeverk.
Regjeringen skriver i kapittel 8 at de ikke tror at eksisterende tilbud i særlig grad blir påvirket av endring av nivå. NHO Byggenæringen vil nyansere dette. Byggenæringen har behov for fagskoleutdanninger på både nivå 6 og 7. Det er behov for å revidere noen av dagens utdanninger for å være enda bedre tilpasset framtidens behov.
Plan- og bygningsloven regulerer kvalifikasjonskrav for å kunne prosjektere og utføre bygg- og anleggsarbeider. Kravene i plan- og bygningsloven dekker NKR nivåene 4-7. Kvalifikasjoner fra fagskolen dekker i dag nivå 5. For byggenæringen er det viktig at fagskolen i framtiden også kan dekke nivå 6 og 7 slik at bredden i kompetansen i næringen øker. Mesterkvalifikasjonen er også beskrevet i loven.
NHO Byggenæringen støtter Mesterbrevnemndas krav om at mesterkvalifikasjonen må innplasseres på NKR i tråd med det Mesterbrevnemnda har bedt om.
NHO Byggenæringen støtter at Regjeringen vil se på andre kriterier for opptak til fagskoleutdanning, men at yrkeskompetanse fortsatt er hovedveien inn i fagskoleutdanning.
European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS)
NHO Byggenæringen mener at norsk yrkesfaglig utdanning må inngå i European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Det er viktig for anerkjennelsen at HYU-utdanning fra Norge stiller på lik linje med slik utdanning i andre europeiske land, og det er viktig for studentmobilitet og for norske utdanningsinstitusjoners mulighet til å være del av et større utdanningsområde.
NHO Byggenæringen mener Stortinget bør be Regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS. Utredningen som er igangsatt knyttet til tiltakspunkt 25 skal bidra med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres.
Forvaltning og styring
Regjeringen skriver i meldingen at de vil videreutvikle en strategisk dialog mellom Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene om forvaltning og styring av høyere yrkesfaglig utdanning. NHO Byggenæringen vil peke på at Nasjonalt fagskoleråd må være deltaker i dette arbeidet, samt de Nasjonale fagrådene.
Med vennlig hilsen
Guro Hauge, direktør for samfunnspolitikk og bærekraft i NHO Byggenæringen