Utdanning

Industrien trenger flere fagarbeidere med oppdatert kompetanse for å møte den teknologiske utviklingen og omstillingsbehovene. Statsbudsjettet må derfor styrke utstyr og teknologi i yrkesfagene, fortsette satsingen på livslang læring og prioritere ordninger for økt fullføring som har tillit i arbeidslivet.

        1. Invester i yrkesfagene

Kap. 226, post 21 – Særskilde driftsutgifter

På tross av flere kartlegginger som dokumenterer utdatert og manglende utstyr på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skoler, setter ikke Regjeringen av øremerkede midler til utstyr og teknologi i yrkesfagene.

Den teknologiske utviklingen, med kunstig intelligens i spissen, har stor betydning for industriens produksjonsprosesser, arbeidsformer og kompetansebehov. Skal industrien opprettholde sin konkurransedyktighet, må den digitale kompetansen styrkes blant elever, voksne kandidater, lærlinger og lærere.

Vi merker oss at det er satt av 115 mill. kroner til Digital kompetanse og infrastruktur, som i hovedsak skal brukes til å følge opp Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule 2023–2030. I denne strategien er det to tiltak som er spesielt rettet mot fag- og yrkesopplæringen:

• Utvikle en handlingsplan for digital kompetanse og infrastruktur for fag og yrkesopplæringen med forankring i samstyringsmodellen og partssamarbeidet
• Bidra til å videreutvikle ordninger som gir elever i fag og yrkesopplæringen og aktuelle studieforberedende utdanningsprogrammer tilgang til teknologi og utstyr som benyttes i arbeidslivet.

Partene i arbeidslivet har gjennom 2024 og 2025 bidratt til Udirs arbeid tilknyttet de to tiltakene nevnt over, uten å se noe mer til resultatet av dette arbeidet. I Statsbudsjettet beskrives oppfølgingen av strategien, uten at det refereres til tiltakene tilknyttet yrkesfag. Udir skulle informere partene om videre oppfølging våren 2026, men har ikke gjort som lovet. Vi forventer at arbeidet vi har levert tas på alvor. 

Norsk Industri ber Stortinget sikre at alle delene av strategien blir fulgt opp, og at 15 mill. av de totalt 115 mill. kronene øremerkes til de to tiltakene tilknyttet yrkesfag.

        2. Viderefør evu-tiltak som virker

Kap. 257 post 70 – Tilskot

For å styrke konkurransekraften i norsk industri er kontinuerlig kompetanseutvikling avgjørende. Etter- og videreutdanning gjør industrien i stand til å møte den raske teknologiske utviklingen og omstillingskravene som følger. Treparts bransjeprogram for industri- og byggenæringen, med sine korte og fleksible utdanningstilbud tilpasset bransjenes behov, har vært svært vellykket. Det har vært høy gjennomføringsgrad blant deltakerne og tilbudene har klart å treffe kompetansebehovene til bedriftene.

Norsk Industri ber derfor Stortinget om å sikre en ny finansieringsperiode for tilskudd til kompetanseutvikling i Industri- og byggenæringen, og at KD tar inn dette i tildelingsbrevet til HK-dir for 2027. Dette vil også underbygge føringene i kompetansebudsjettet om at utdanningstilbud innen realfag og teknologi skal prioriteres tydeligere.

        3. Skaler opp Fagbrev på jobb

Kap. 225 post 69 – Tiltak for fullføring og kvalifisring i videregåande opplæring

Regjeringen viderefører 83,2 mill. kroner til Fagbrev på jobb, på samme nivå som i 2026. Ordningen gir voksne som allerede er i arbeid mulighet til å ta fagbrev på grunnlag av praksis og opplæring i arbeidslivet. Fagbrev på jobb er en viktig vei til fagbrev for voksne med arbeidserfaring, men uten formell kompetanse. Norsk Industri mener derfor ordningen bør styrkes. Ordningen har stor tillit i arbeidslivet da den sikrer godt kvalifiserte fagarbeidere.

En ordning som ikke har tillit i arbeidslivet derimot, er modulstrukturert opplæring for voksne (kap. 258 post 21), der det er store forskjeller på hvordan ordningen praktiseres i de ulike fylkeskommunene. Dette resulterer i stor usikkerhet rundt kvaliteten i opplæringen. Med den store mangelen som er på fagarbeidere, mener vi at ordninger som fungerer og har tillit i bransjene må prioriteres fremfor ordninger det er knyttet stor usikkerhet rundt.

Norsk Industri ber Stortinget fremme en oppskalering av ordningen Fagbrev på jobb slik at flere voksne kan få fagbrev og komme ut i arbeid.  

Forskning og innovasjon

Norge har ambisiøse mål for forskning, innovasjon og konkurransekraft. Skal vi lykkes, må flere bedrifter investere i forskning og ny teknologi. Offentlige forskningsmidler er viktige fordi de utløser betydelige private investeringer. Budsjettet inneholder positive teknologisatsinger, men gir samlet for svake insentiver til å øke næringslivets FoU-investeringer.

        1. Styrk næringsrettet forskning – utløs mer privat FoU

Kap. 920 post 70 – Tilskudd til næringsrettet forskning

Regjeringen foreslår 51,5 mrd. kroner til forskning og utvikling i 2027, en realnedgang på 1,1 prosent fra 2026. Dette står i kontrast til ambisjonen om at FoU-investeringene skal utgjøre 3 prosent av BNP, hvorav næringslivet skal stå for 2 prosent.

Forskningsrådets Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et viktig virkemiddel for å utløse bedriftenes egne FoU-investeringer, redusere risiko og styrke samarbeidet med universiteter og forskningsinstitutter.

Mange prosjekter med høy faglig kvalitet får avslag på grunn av begrensede rammer. Dermed risikerer vi å gå glipp av investeringer i ny teknologi, produktivitet og industriell omstilling. Norsk Industri anbefaler derfor Stortinget å styrke IPN med 500 mill. kroner.

Samtidig foreslår regjeringen innstramminger i SkatteFUNN, blant annet en felles fradragsgrense for konsern og fradrag først fra prosjektet er godkjent. Dette kan gjøre det mindre attraktivt å starte nye FoU-prosjekter.

Norsk Industri ber Stortinget om å prioritere en styrking av IPN og sikre at SkatteFUNN fortsatt er et bredt og attraktivt insentiv for bedriftenes FoU-investeringer.

        2. Forskning må føre til ny teknologi og industriell verdiskaping

Kap. 920 post 70 – Næringsrettet forskning

Forskning skaper først industriell verdiskaping når resultatene utvikles til nye produkter, produksjonsprosesser og løsninger. Norsk Industri er bekymret for at regjeringen svekker flere virkemidler som bringer teknologi nærmere markedet. Miljøteknologiordningen avvikles (kap. 2421 post 76), og det blir ingen ny utlysning i Grønn plattform i 2027 (kap. 2421 post 75). Ordningene har bidratt til teknologiutvikling og større innovasjonsprosjekter i samarbeid med forskningsmiljøer. Budsjettforslaget vil gjøre det vanskeligere å ta forskningsresultater videre til industriell anvendelse, særlig i kapitalkrevende prosjekter med høy teknologisk risiko.

Norsk Industri ber komiteen understreke behovet for en sammenhengende innsats fra forskning og teknologiutvikling til demonstrasjon og industrialisering, slik at forskning gir økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Vi anbefaler óg at Miljøteknologiordningen videreføres.

        3. Teknologisatsingene må gi muligheter for norsk industri

Kunnskapsdepartementets bevilgninger til Forskningsrådet og forskningsinfrastruktur, samt kap. 920 post 70

Norsk Industri er positiv til regjeringens strategiske teknologisatsinger, særlig 295 mill. kroner til forskningsinfrastruktur og testfasiliteter for kvanteteknologi i 2027 og den langsiktige satsingen Kvantespranget. Også KI, romteknologi, livsvitenskap og autonome systemer har stort potensial for norsk industri.

For å styrke konkurransekraften må bedriftene kunne delta i forskningen, teste teknologiene og utvikle industrielle anvendelser. Dette gjelder både etablerte industribedrifter og nye teknologiselskaper.

Norge har sterke miljøer innen energi, maritim virksomhet, materialteknologi og avansert produksjon. Teknologisatsingene bør videreutvikle disse fortrinnene og legge grunnlag for nye næringer.

Norsk Industri ber komiteen sikre at teknologisatsingene utvikles i tett samarbeid med næringslivet og følges opp med virkemidler som omsetter forskning til industrielle løsninger.