Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets finanskomité 14. oktober 2026. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.

Maritim næring er en av Norges viktigste næringer, og er den nest største eksportnæringen etter olje og gass. Den maritime klyngen skaper jobber, muligheter og store verdier, særlig langs kysten. For å videreutvikle denne globale lederposisjonen, er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Den makroøkonomiske og geopolitiske situasjonen gjør det viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap. Det mener vi er uheldig, og vi ser frem til at dette vil bli et tema i forbindelse med den videre oppfølgingen av Skattekommisjonens rapport.

CO₂-avgift for kvotepliktig innenriks sjøfart - refusjon  

Norske rederier med skip i innenriks kvotepliktig sjøfart har siden 2024 betalt både klimakvoter gjennom EUs kvotesystem (ETS) og full norsk CO₂-avgift. En redusert avgiftssats trådte i kraft 1. mars 2026, med mulighet for å søke om refusjon av for mye betalt avgift for januar og februar samme år.   

Regjeringen unnlater imidlertid å refundere for mye betalt avgift for 2024 og 2025. Dette til tross for at Finansdepartementet allerede i Revidert nasjonalbudsjett 2024 signaliserte at rederiene skulle refunderes det de betalte for mye fra 1. januar 2024 og frem til ikrafttredelse av redusert CO₂-avgiftssats. Norges Rederiforbund er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke i statsbudsjettet for 2027 rydder opp i dette. Når myndighetene selv har lagt til grunn at denne dobbeltbeskatningen er feil, så er det uakseptabelt å la rederiene sitte igjen med regningen. Dette handler om grunnleggende forutsigbarhet for norske næringsaktører, som allerede er ilagt høye kostnader, i en hard konkurranse med utenlandske aktører. 

Norges Rederiforbund ber Stortinget sikre at rederier med skip i kvotepliktig innenriks sjøfart får refundert for mye betalt CO₂-avgift for 2024 og 2025.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk 

Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for innovasjon og nyskaping i den maritime næringen. En konkurransedyktig tilskuddsordning for norske sjøfolk vil bidra til rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, og vil bidra med viktig erfaringsbasert kompetanse til den maritime klyngen. For å opprettholde konkurransekraften til norske arbeidsplasser er det behov for å styrke sysselsettingsordningen. I statsbudsjettet for 2027 går regjeringen i motsatt retning, og foreslår å svekke ordningen gjennom kutt i makstaket (fra 225 500 kroner til 223 400 kroner) og gjennom manglende prisjustering. Dette medfører en svekkelse av et våre viktigste virkemidler for å beholde norske sjøfolk.

Norges Rederiforbund mener at Stortinget ikke må kutte makstaket i tilskuddsordningen. Videre må ordningen inflasjonsjusteres, slik at den ikke svekkes.

NOx-avgift – avvikling fra 2030

Regjeringen tar sikte på å avvikle NOx-avgiften fra 1. januar 2030, forutsatt at Norge vil oppfylle utslippsforpliktelsene etter EØS-avtalen. Videre tar regjeringen sikte på å forhandle med næringsorganisasjonene om en ny NOx-avtale for årene 2028-2029. Norges Rederiforbund mener det er veldig bra at regjeringen tar sikte på å videreføre NOx-avtalen frem til 2030. Fondet er et godt eksempel på hvordan næringen selv kan finansiere kostnadseffektive utslippskutt, og det gir næringen forutsigbarhet i en tid der mange tar store grønne investeringsbeslutninger.

Norges Rederiforbund ber Stortinget stille seg bak regjeringens forslag om videreføring av NOx-avtalen for årene 2028-2029, og en avvikling av NOx-avgiften fra 2030.

Energieffektivisering i eksisterende flåte

Det vil ikke være mulig å oppnå klimaambisjonene for maritim sektor gjennom å kun bygge nye skip. Energieffektiviseringstiltak i eksisterende flåte er de lettest tilgjengelige og mest kostnadseffektive klimatiltakene for å oppnå betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2030. Dagens virkemiddelapparat er derimot i liten grad innrettet mot realiseringen av disse tiltakene. Norges Rederiforbund mener det er behov for å fremskynde utslippsreduksjoner gjennom energieffektiviserende tiltak for å nå klimamålene.   

Norges Rederiforbund viser til et gjennomarbeidet forslag til virkemiddel for energieffektivisering i eksisterende flåte som ble lansert i desember 2025 av næringen i Maritimt Klimapartnerskap.  

Norges Rederiforbund ber Stortinget innføre nye virkemiddel som støtter energieffektiviseringstiltak i eksisterende flåte. 

Etablering av CO₂-fond 

Klima og miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken. Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger. Det er et stort behov og potensiale for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene. 

Når kvotehandelssystemet (EU ETS) er fullt faset inn for skipsfarten anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner for kvoter i EUs kvotesystem. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og deler av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, i EU og EØS. For EU-land er midlene øremerket grønn omstilling. Det er ikke tilfellet i Norge, og staten står altså derfor fritt til å bruke pengene som de vil. Europeiske bedrifter kan derfor ha et grønt konkurransefortrinn sammenlignet med norske bedrifter.  

Vi mener Stortinget bør innføre ordninger som sikrer at ETS-midlene brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart. 

Norges Rederiforbund ber Stortinget innføre ordninger som sikrer at skipsfartens innbetalinger til EUs kvotesystem brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart.