Norsk økonomi og norsk næringsliv preges av økt geopolitisk og handelspolitisk uro. I en urolig verden er det viktigere enn noen gang med stabile og næringsvennlige rammebetingelser for å legge til rette for økt verdiskaping.

Norsk Industri mener det er skuffende at regjeringen ikke viser vilje til å redusere norske eierskatter i budsjettforslaget for 2027. Norske, privateide bedrifter utgjør ryggraden i norsk industri over hele landet, og vi mener det er viktig å få på plass et skatteforlik som sikrer vesentlig lavere skatt på norsk privat eierskap og investeringsinsentiver gjennom forbedrete skattemessige avskrivningssatser for industrimaskiner.

Med forslaget til skatte- og avgiftsopplegg i statsbudsjett for 2027 står norske industribedrifter igjen med null i skattelettelser og en innstramming i Skattefunnordningen. Regjeringen trapper opp klimaavgiftene med 2,3 mrd. kroner og foreslår å innføre CO2-avgift for virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser.

I tillegg foreslår regjeringen å avvikle Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, redusere bevilgningene til Enova og pause tildelingene i Grønn Plattform. Det svekker bidragene til ny teknologi, effektivisert kraftforbruk og lavere utslipp.

Det er positivt at regjeringen har lagt frem et om lag nøytralt budsjettforslag. Inflasjonen og rentenivået er høyt, og bedriftene oppgir at høyere priser på råvarer og innsatsfaktorer er krevende. Det er viktig å legge til rette for et budsjett som ikke driver bedriftenes kostnader ytterligere oppover, samtidig som innretningen på budsjettet må bygge opp under økt verdiskaping og konkurransedyktighet i næringslivet.

Norsk Industri ber Stortinget i budsjettforhandlingene holde statsbudsjettets virkning på norsk økonomi nøytral og prioritere vekstfremmende tiltak i tråd med handlingsregelens opprinnelige intensjon.

Norsk Industri har merknader til følgende skatte- og avgiftssaker:

SkatteFUNN (Kap 5501, post 74, Finansdepartementets Prop. 1 LS (2026–2027), kapittel 5)

Regjeringen vil øke næringslivets FoU-investeringer, men foreslår samtidig innstramminger som gjør SkatteFUNN mindre attraktivt.

Når fradraget først gjelder fra Forskningsrådets godkjenning, overføres risikoen ved saksbehandlingstid til bedriftene. En fradragsgrense på 25 mill. kroner per konsern svekker insentivene der flere selskaper driver egen FoU, mens økte dokumentasjonskrav gjør ordningen mer krevende, særlig for mindre bedrifter. Innstrammingen gir en skatteskjerpelse for næringslivet på 80 mill. kroner.

Disse konsekvensene ble tydelig påpekt i vårt høringssvar til Finansdepartementet om endringer i Skattefunnordningen før sommeren, men regjeringen viderefører likevel innstrammingene i hovedsak uendret.

Norsk Industri støtter tiltak mot misbruk, men kontrollen må være målrettet. Skal Norge få mer privat FoU, må SkatteFUNN utløse investeringer – ikke gjøre terskelen høyere.

CO₂-avgift for bruk av naturgass og LPG til kjemisk reduksjon, mv. (Kap. 5543, post 70)

I senere års statsbudsjett har det blitt foreslått å fase inn avgift på bruk av naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, samt metallurgiske og mineralogiske prosesser. Avgiftsforslaget gir altfor høy belastning på enkeltbedrifter. Våre konkurrentland har ikke innført tilsvarende avgift. Norsk Industri ber Stortinget avvise forslaget om innføring av CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon. Det vil sørge for lik praksis som i våre konkurrentland. Utslippene fra ikke-kvotepliktig industri bør prises gjennom EUs nye kvotesystem (ETS2). I budsjettet varsler Regjeringen at dette systemet vil tre i kraft 1. januar 2028. Fra dette tidspunktet vil både norske og konkurrerende virksomheter i andre EU/EØS-land bli ilagt en utslippspris. Prising av utslipp fra enkeltbedrifter innen kjemisk reduksjon, mv., som omfatter kun et lite antall svært konkurranseutsatte industribedrifter, bør utsettes til da.

CO₂-avgift for avfallsforbrenning (Kap. 5543, post 70)

Norsk Industri mener at klimagassutslipp fra kvotepliktig - og ikke kvotepliktig avfallsforbrenning bør prises likt. Derfor bør all avfallsforbrenning innlemmes i EUs kvotesystem så raskt som mulig. Norsk Industri støtter at det for 2027 ikke gjøres noen endringer i CO2-avgiften på ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning utover prisjustering, slik at konkurranseevnen til norske avfallsforbrenningsanlegg ivaretas. 

Saker under andre komiteer som vi kort vil gjøre finanskomiteen oppmerksom på:

Energi- og miljøkomiteen

• Norsk industri er kritiske til forbudet mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i ikke-kvotepliktig industri som nå er innført. Et forbud er et svært inngripende virkemiddel. Vi frykter store og utilsiktede konsekvenser.
• Regjeringen varsler også et forbud mot fossile brensler til indirekte fyring i kvotepliktig industri fra 2033. Forbudet skal på høring høsten 2026. Norsk Industri mener et forbud er feil virkemiddel og at utslippene fra fyring med fossile brensler i kvotepliktig industri må reguleres av kvotehandelssystemet.
• Norsk Industri frykter at kuttet Enova på 3,8 mrd. kroner vil virke negativt på mulighetene for energieffektive løsninger som vil redusere kraftforbruket og bedre utnyttelsen av kraftnettet, og til omstilling for industrien
• Det er bra at kapasiteten for konsesjonsbehandling for nye kraftprosjekter styrkes, men Norsk Industri er bekymret for at den foreslåtte innretningen på forskuttert produksjonsavgift ikke vil bidra tilstrekkelig til å styrke insentivene for å få bygd ut vindkraft i Norge.
• Fra 1. januar 2027 forsvinner taket på kraftprisen i beregningen av energileddet. Stortinget må be regjeringen redegjøre for konsekvensene for kraftintensiv industri av bortfallet av taket på kraftpris i energileddet i hvert prisområde, og legge frem tiltak som sikrer et tak på energileddet fra 2027.

Næringskomiteen

• Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge foreslås avviklet. Norsk Industri mener ordningen bør videreføres og ber Stortinget reversere regjeringens forslag. Norsk Industri er glad for at Norwegian Energy Partners (NORWEP) foreslås videreført med en bevilgning på 40 mill. kroner, men vil påpeke at dette innebærer en nedgang på 5 millioner kroner fra 2026.

Utenriks- og forsvarskomiteen

• Norsk Industri merker seg at regjeringen tar sikte på å lansere en videreutviklet forsvarsindustriell strategi høsten 2026 som betegnes "forsvarsmarkedsstrategi" og vil komme tilbake til Stortinget om strategien på egnet måte. Norsk Industri ser frem til det og legger til grunn at strategien vil omfatte bredden av norsk industriproduksjon som kan gires om og bidra med sin innovasjon og skalering i en krisesituasjon.
• Utestengelsen av norske leverandører på 50 mrd. kroner av Nansen-midlene må oppheves. Innretningen på Nansen-midlene hindrer mer volum på noe av den viktigste støtten til Ukraina, som også er svært viktig for NATO-allierte. Luftvern er et eksempel, der mye kun produseres i Norge.

Forsknings- og utdanningskomiteen

• Forskningsrådets Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et viktig virkemiddel for å utløse bedriftenes egne FoU-investeringer, redusere risiko og styrke samarbeidet med universiteter og forskningsinstitutter. IPN bør styrkes med 500 mill. kroner.
• Norsk Industri er positiv til regjeringens strategiske teknologisatsinger, særlig 295 mill. kroner til forskningsinfrastruktur og testfasiliteter for kvanteteknologi i 2027 og den langsiktige satsingen Kvantespranget. Også KI, romteknologi, livsvitenskap og autonome systemer har stort potensial for norsk industri. Norsk Industri ber komiteen sikre at teknologisatsingene utvikles i tett samarbeid med næringslivet og følges opp med virkemidler som omsetter forskning til industrielle løsninger.

 

 Med vennlig hilsen

Harald Solberg
Administrerende direktør

Norsk Industri