FUBs innspill til Statsbudsjettet 2026

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2026.

Vi vil først uttrykke vår skuffelse over at regjeringen ikke følger opp tidligere lovnader om økt satsing på bemanning i barnehagene. Slik vi leser det, har det ikke vært reelle satsinger utover lønns- og prisvekst til opplæring og barnehage siden 2016. Dette har ført til en systematisk nedprioritering av barn og unge, og vi frykter at dette vil få alvorlige konsekvenser for kvaliteten på tilbudet til barna våre.

 

Bemanning og rekruttering

FUB er svært bekymret for bemanningskrisen i barnehagesektoren. Foreldre opplever at det er for få ansatte til stede, og dette går ut over barnas trygghet, omsorg og oppfølging. Forskning viser at økt bemanning gir bedre barnehagetilbud, tettere oppfølging av enkeltbarn og styrker foreldresamarbeidet. Likevel videreføres rammetilskuddet og den øremerkede bevilgningen til bemanning uten prisjustering, noe som i praksis betyr en nedgang. Vi har liten tro på at kommunene vil prioritere økt bemanning på egen hånd, og etterlyser tydeligere statlige føringer og mer øremerking av midler. 

Også denne høsten har søkertallene til barnehagelærerutdanningen sunket. 26 prosent færre – nesten 750 – starter på barnehagelærerstudier i år. Det gir en vond smak i munnen når vi vet at regjeringen og flere samarbeidspartnere i 2024 gikk i gang med en strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket (2024–2030) som også skulle få fart på rekrutteringen til barnehageutdanningen. Når vi ser at blødningen fortsetter nå i høst forventer vi at regjeringen kommer opp med strakstiltak og nye satsinger i statsbudsjettet. Satsinger som skaper håp for de som jobber i sektoren i dag, og spennende muligheter for potensielle søkere for fremtiden. I stedet ser det ut til at regjeringen satser på at blødningen stanser av seg selv. Søkertallene fra i år er bevis på at den ikke gjør det - og det rammer barna våre direkte.   

Forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har sett på forsøk med økt grunnbemanning i barnehagen, og finner i 2024 at man i barnehager uten økt grunnbemanning aldri oppfyller den formelle bemanningsnormen inne på avdelingen i arbeid med barna i løpet av dagen.  Ved økt grunnbemanning endrer bildet seg, men selv om avdelinger for barn under tre år også er nærmere med å oppfylle bemanningsnormen inne på avdelingen, er det selv med økt grunnbemanning faktisk bare avdelinger med barn over tre år som oppfyller bemanningsnormen inne på avdelingen i noen deler av dagen.

I 2025 finner samme forskningsgruppe, i samarbeid med FUB, funn som viser hvor mye alene de ansatte står med barna. I en spørreundersøkelse med svar fra hele landet svarer hele 70 % av de ansatte har vært alene med mer enn 6 barn over tre år eller 3 barn under tre år. I barnehager med styrket bemanning mer enn halveres dette drastiske tallet til 31,31 %. Ser man videre på tallene bak de 70% som melder at de har vært alene i arbeid med barna, har 34% av disse vært alene med barn i fra over en time til to timer eller mer! (nesten 17% har vært alene med barna i mer enn to timer) 

Rekrutteringsutfordringene er store, og det er behov for flere tiltak for å sikre at barnehagene har nok kvalifiserte ansatte.
FUB er positiv til at regjeringen satser mer på arbeidsplassbasert barnehagehagelærer-utdanning (ABLU). At regjeringen øker ABLU-satsingen er et positivt tiltak for å øke kompetansen og beholde barnehageansatte – men 125 nye studieplasser monner så altfor lite.
Satsingen på ABLU, kompetanse- og karriereutvikling, og veiledning av nyutdannede er alle viktige tiltak, men de er ikke tilstrekkelige til å løse den akutte bemanningskrisen.

 

Minoritetsspråklige barn

FUB er bekymret for kuttene i ressurser til minoritetsspråklige barn. Det er i statsbudsjettet lagt inn en reduksjon på 75 millioner til tiltak for å styrke språkutviklingen for minoritetsspråklige barn, i tillegg til at tiltaket til økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn er kuttet. Både deltakelse i barnehage og god språkutvikling er viktig for at minoritetsspråklige barn skal få en best mulig mulighet til å lykkes videre i utdanningsløpet. Derfor synes vi det er uheldig at disse midlene er flyttet over til en ny søkbar tilskuddsordning for kommunene – kommuner iverksetter tiltak og prioriterer ulikt, noe som vil gi ulike tiltak og muligheter for minoritetsspråklige barn rundt om i Norge. 

Manglende økning i rammer til sektoren

Vi er bekymret for at det, slik vi leser det, ikke har vært en reell økning i rammene til barnehagesektoren over tid. Dette svekker muligheten til å møte utfordringer knyttet til bemanning, rekruttering og inkludering av alle barn. Vi etterlyser en langsiktig og forpliktende opptrappingsplan for sektoren, slik at barnehagene kan gi et trygt og godt tilbud til alle barn. I dette ligger også at vi ønsker en styrking av bemanningsnormen – til 1 ansatt per 2 barn under tre år, og en ansatt per 5 barn over tre år. Vi vet at det er flere enn oss som ønsker en slik styrking – og vi opplever her at ansatte og foreldre står sammen i hva det er behov for.

Lyspunkter

Vi vil samtidig trekke frem noen lyspunkter fra årets budsjett. Satsingen på kompetanseutvikling, arbeidsplassbasert utdanning og veiledning av nyutdannede er viktige skritt i riktig retning. Dette gir håp om at kvaliteten på barnehagetilbudet kan styrkes, men det må følges opp med økte rammer og flere ressurser for å gi reell effekt. 

Avslutning

Vi forventer at tidligere lovnader om styrket bemanning og økte rammer følges opp, og at det settes inn kraftfulle tiltak for å sikre kvalitet og likeverd i barnehagetilbudet. Barna våre fortjener at politiske prioriteringer gjenspeiler deres betydning for fremtiden.

Vi er bekymret for barnehagene og tenker at regjeringens budsjettforslag og tiltak dessverre er langt unna tilstrekkelig til å kunne stabilisere bemanningssituasjonen.